Redigerer
Slaget om Storbritannia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Taktikk === Det britiske luftrommet ble fordelt på fire grupper med jagerskvadroner: * ''10 Group'' dekket sørlige deler av [[Wales]] og den sørvestlige delen av England, og ble ledet av Air Vice-Marshal Quintin Brand. * ''11 Group'' dekket den sørøstlige delen av England og den viktige innflyvingen til [[London]], og ble ledet av Air Vice-Marshal Keith Park. * ''12 Group'' dekket det meste av [[Wales]], [[Midlands]] og [[East Anglia]], og ble ledet av Air Vice-Marshal Trafford Leigh-Mallory. * ''13 Group'' dekket det nordlige England, [[Skottland]] og [[Nord-Irland]], og ble ledet av Air Vice-Marshal Richard Saul. Tyngden av slaget falt på Keith Parks ''11 Group''. Parks taktikk var å sende ut enkeltskvadroner for å avskjære angrep. Tanken var å utsette angriperne for kontinuerlige motangrep av relativt små grupper med fly og dermed bryte opp formasjonene med bombefly, før de kunne skytes ned ett for ett. Når flere skvadroner møtte et tysk angrep engasjerte de mer langsomtflyvende Hurricane bombeflyene, mens de raskere og mer manøvrerbare Spitfire angrep eskorten. Park instruerte også sine flyvere til å angripe bombeflyene forfra, der de var mest sårbare. Imidlertid gjorde den høye hastigheten dette vanskelig. Under slaget var Trafford Leigh-Mallory og [[Douglas Bader]] i ''12 Group'' sterke tilhengere av ''Big Wing'', en formasjon med minst tre skvadroner. Argumentene for ''Big Wing'' var at større antall fly i angrep ville kunne skape lokalt luftherredømme, med flere nedskutte fiendtlige fly og lavere egne tap. Problemene med å få så mange fly i luften samtidig gjorde at ''12 Group'' sjeldent kom ''11 Group'' til unnsetning, og førte til skarpe ordvekslinger mellom Parl og Leigh-Mallory. Først da Luftwaffe begynte å bombe London hadde ''12 Group'' mulighet til å få sin ''Big Wing'' på vingene. Effekten av denne taktikken under slaget er omstridt. Selv om antall rapporterte nedskytninger økte, var det også en klar tendens til at flyverne på grunn av en mer intens luftkamp rapporterte flere nedskutte fly enn hva som faktisk var tilfelle.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon