Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Andres syn på Skottland ==
Irene så på Skottland som et provinsielt sted. Andre mente det var fremmedaktig eller sted for [[barbar]]er. For den tysk-romerske keiseren [[Fredrik II av Tyskland]] var Skottland assosiert med mange innsjøer. For araberne var det en ubebodd halvøy nord for England.

«Hvem vil nekte for at skottene er barbarer?» var et retorisk spørsmål stilt av forfatteren av ''De expugnatione Lyxbonensi'' (''Om erobringen av Lisboa''). Et århundre senere skal [[Ludvig IX av Frankrike|den hellige Ludvig IX av Frankrike]] ha sagt til sin sønn «Jeg vil foretrekke at en skotte kunne komme fra Skottland og styre folket vel og trofast, enn at du, min sønn, skulle styre det dårlig!»

For engelskmenn og franskmenn ble skottene, spesielt de fra Galloway, sett på som barberere ''par excellence''. Etter kong David I ble de skotske kongene regnet som tilregnelige, men begrepet barbar ble fortsatt benyttet for å beskrive det skotske folket og det holdt seg gjennom hele middelalderen. Karakteristikken av skottene var ofte politisk motivert, og mange av de mest fiendtlig innstilte skribentene bodde ofte i områder som var åsted for skotske hærtokter. Engelske og franske skrifter om «Bannernes slag» ([[Slaget ved Standard]]) inneholder opptegnelser om grusomme handlinger fra skottenes side. [[Henry av Huntingdon]] forteller at skottene «kløvde opp gravide kvinner og reiv ut deres ufødte barn, slengte barna opp og spiddet dem på spydene, og halshugde prestene ved altrene: de hogde hodene av krusifiksene, og plasserte de dødes hoder på krusifiksene. Hvor hen skottene kom, var det fullt av redsler og fullt av grusomheter.»

Et noe mindre fiendtligsinnet syn ble gitt av [[Guibert av Nogent]] under [[Det første korstoget]] og som møtte skotter og skrev at «Du har muligens sett grupper av skotter, et vilt folk hjemme, men fredelige andre steder, deres avstamming fra det myrlendte land, med bare legger, raggete kapper, vesker hengende fra skuldrene, kraftige armer som synes tåpelige for oss, men de gir deres tro og hengivenhet som støtte.»

På mange måter forteller disse samtidige opptegnelser at i det franske kulturmiljøet var skottene sett på som fremmede. Disse fremmede passet ikke for den nye føydale elite da de skotske aristokratiet ikke skilte seg stort fra de engelske eller franske.

Den var en generell tro at kjerneområdet i Skottland var en øy eller i det minste en halvøy, kjent som [[Scotia]], Alba(nia), eller på [[kart]]verket til [[Matthew Paris]] hvor det ble kalt for ''Scotia ultra marina'' og på den måten tegnet på midten av 1200-tallet. På et senere middelalderkart fra Italia er dette konseptet betegnet for hele Skottland. Den arabiske [[geografi|geografer]] [[al-Idrisi]] delte dette synet og fortalte om at Skottland «grenser opp til den engelske øy og er en lang halvøy nord for den større øy. Det er ubebodd og har verken byer eller landsbyer. Dens lengde er (ca) 250 kilometer.»

Overstående var typiske observasjoner av Skottland i høymiddelalderen, som et land i ytterkanten av verden, slik det ble sett på fra middelhavsområdet.