Redigerer Petroleumsreservoar (avsnitt)

=== Litologi ===
Reservoar kan karakteriseres ut fra litologi, det vil si bergartstyper. I et [[sandstein]]sreservoar er sedimentene dannet av sand og leire, og ulike [[silisium]]-bergarter er dominerende. Sedimentene i slike reservoar er dannet ved at eldre bergarter er brutt ned av [[erosjon]], og sandpartiklene er blitt transportert og sedimentert i det som er dagens reservoar. De fleste reservoarene i Nordsjøen er sandsteinsreservoar, slik som [[Bragefeltet|Brage]], [[Osebergfeltet|Oseberg]] og [[Trollfeltet|Troll]].

Et [[kalkstein]]sreservoar er dannet av kalkrester etter levende organismer, sedimentert i et marint miljø. Viktige mineraler er [[kalsitt]] og [[aragonitt]], som begge er ulike krystallformer av [[kalsiumkarbonat]]. I den sørlige Nordsjøen finner en flere kalksteinsreservoar, blant andre Ekofisk, [[Torfeltet|Tor]] og [[Valhallfeltet|Valhall]]. Over halvparten av petroleumsreservene i verden finnes i kalksteinsreservoar.<ref name=MET1/>

Noen ganger kan hydrokarboner migrere inn i oppsprukne magmatiske eller metamorfe reservoar, som kan fungere som reservoar dersom sprekkevolumene er tilstrekkelig store. Slike reservoar er mindre vanlige, men finnes i blant annet Vietnam, Indonesia, Brasil og Venezuela.<ref name=TK1/>

Tidligere betraktet en ''skiferreservoar'' som kommersielt uproduserbare, på grunn av den lave permeabiliteten i skiferen. I de siste årene har ny brønnteknologi gjort produksjon av skifergass lønnsom. Gassen har her ikke hatt anledning til å migrere ut, og produksjonen foregår direkte fra kildebergarten. [[Hydraulisk oppsprekking]] av bergarten i et område rundt brønnen brukes for å øke produktiviteten. Produksjonsformen er kontroversiell, på grunn av fare for forurensning av grunnvannet.<ref name=HHS1/> [[Marcellusformasjonen]] i USA er kjent for store mengder skifergass og skiferolje, og den første brønnen ble satt i produksjon i 2004.<ref name=JPT2/> Energisituasjonen i USA er langt på vei endret på grunn av tilgangen til skifergass.

Metan kan utvinnes fra lag av [[kull]], og kullreservoar er viktig kilder for utvinning både i Australia, Canada og USA.