Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

== Restaureringer og ombygginger ==
=== Restaureringen i 1770-årene ===
[[Fil:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|thumb|Domkirken i 1800<br />[[Akvatint]] av [[John William Edy]]]]
Den første store hovedreparasjonen av eksteriøret startet på midten av 1770-årene og fortsatte i flere år fremover.<ref name=BergogHagtvedt71ff>Berg og Hagtvedt side 71 ff</ref> Det synes som man har brukt store pengebeløp på det barokke interiøret, mens det utvendige har forfalt. Den opprinnelige gule og røde malingen har ikke blitt vedlikeholdt og kirken ble hvitmalt. Videre ble både taket og gesimsene reparert.<ref name=BergogHagtvedt71ff/> Utseendemessig fremsto kirken slik man ser det på [[John William Edy]]s [[akvatint]] fra 1800.<ref name=BergogHagtvedt71ff/>

=== Alexis de Chateauneufs ombygging (1848–1850) ===
Domkirken ble bygget om i årene [[1848]]–[[1850]] etter planer av arkitekt [[Alexis de Chateauneuf]]. Interiøret ble omskapt i [[nygotikk]] og det gamle inventaret fjernet, tårnet ble forhøyet og utstyrt med en rikere tårnhjelm og fikk renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken. 
[[Fil:Det Indre af Vor Frelsers Kirke.jpg|thumb|left|Det indre av Vår Frelsers kirke på et fotografi tatt mellom 1870 og 1880. Motivet er sett mot alteret og viser [[Alexis de Chateauneuf]]s interiør i [[nygotikk]] fra 1848 til 1850. Taket er lyst og hvelvingene har et påmontert ribbeverk. Barokkinventaret er skiftet ut og det eneste av dette som kan sees på bildet er døpefonten som er plassert helt oppe ved alteret.{{byline|[[Per Adolf Thorén]]}}]]
[[Fil:Alexis de Chateauneuf - Our Saviour's Church - NMK.2011.0012.001 - National Museum of Art, Architecture and Design (cropped).jpg|thumb|Akvarell av Vår Frelsers kirke malt av [[Alexis de Chateauneuf]] i juni 1848. Bildet viser de dramatiske endringene som han foreslo i eksteriøret og som stort sett ble gjennomført.]]
Ved påmuringen ble det brukt rød tegl i større format istedenfor den mindre røde og gule nederlandske teglsteinen i de eldre delene, noe man kan se på de forskjellige delene av tårnet.

På samme tid fikk man anbrakt en ny kongeinngang på sydsiden.

Ved Alexis de Chateauneufs omfattende endringer ble det meste av interiøret forandret og alt inventaret, med unntak av orgelet, ble skiftet ut. Utskiftingen av altertavlen førte til en heftig debatt.<ref name=BergogHagtvedt96>Berg og Hagtvedt side 96</ref> Det var ønske om å skifte ut altertavlen med et moderne maleri, utført av en utlending. Etter mye om og men ble allikevel [[Adolph Tidemand]] tilbudt oppgaven, under forutsetning av at han utførte den mens han oppholdt seg i utlandet og da helst i [[Roma]], noe Tidemand ikke ville. Det endte med at domkirken fikk en altertavle malt av østerrikeren [[Edvard Steinle]] med motivet «Jesus i Getsemane».<ref name=BergogHagtvedt96/> Maleriet vakte ingen jubel da det kom på plass i 1851, og altertavlen ble senere gitt i gave til [[Asak kirke]] i Østfold.<ref name=KarlGervin138>Karl Gervin side 138</ref>

Chateauneuf var ikke begeistret for den barokke prekestolen og klarte på planleggingsstadiet ikke å bestemme seg for om han skulle beholde den, fjerne den helt eller prøve å forandre den. Han fikk tilsendt en tegning av prekestolen og det avgjorde saken; han anså den som «bondeagtig Makværk» og den måtte bort.<ref name=BergogHagtvedt93>Berg og Hagtvedt side 93</ref>

Prekestolen som ble satt inn i domkirken i stedet for den gamle var tegnet av Chateauneuf selv, og utført av snekkermester Traulze. Den hadde nisjer med utskårne figurer utført av billedhugger [[Christopher Borch]].<ref name=tvedt616>Knut Are Tvedt side 616</ref> Etter at det opprinnelige inventaret kom tilbake til domkirken ble denne prekestolen flyttet til [[Vestre Aker kirke]] i Oslo hvor den står fremdeles (per 2012).

Sannsynligvis brukte kirken den gamle døpefonten de første årene etter Chateauneufs endringer. I 1871 ble den byttet ut med en stående dåpsengel i marmor, utført av [[Ole Fladager]] i Roma. Fladager rakk ikke å ferdigstille engelen før han døde, og det gjenstående arbeidet ble utført av andre etter at den kom til Oslo.<ref name=BergogHagtvedt100/>

=== Arnstein Arnebergs ombygging (1933–1951)===
I årene 1933–1951 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt [[Arnstein Arneberg]]. Da ble den nygotiske innredningen fjernet og det opprinnelige inventaret brakt tilbake. I himlingen ble de illuderte hvelvribbene erstattet av [[Hugo Lous Mohr]]s store takmaleri. Arneberg tegnet også kapellet på sydsiden av kirken. Restaureringen var ferdig til byens 900-årsjubileum i [[1950]].

==== Takmaleriene ====
De modernistiske takmaleriene i domkirken dekker alle fire hvelv og ble utført av Hugo Lous Mohr i årene 1936–1950.<ref name=takmaleriene>[http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2737/takmaleriene/ Oslo Domkirke: Takmaleriene]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Før arbeidet tok til, ble den gamle dekorasjonen fjernet og Mohr begynte å utføre sitt kunstverk i egg-olje-[[tempera]] på det opprinnelige underlaget. Under krigen måtte han selv holde høns for å få egg til malingen sin.<ref name=nblMohr>[http://nbl.snl.no/Hugo_Lous_Mohr Hugo Lous Mohr] fra Norsk biografisk leksikon</ref> Motivene er bygget over de tre [[Trosbekjennelse|trosartiklene]], med en strålende sol i midten med inskripsjonen ''Gloria in excelsis Deo – Ære være Gud i det Høyeste''.<ref name=takmaleriene/>

==== Hovedinngangen med bronsedøren ====
Hovedinngangen består av en massiv bronsedør med relieffer av [[Dagfin Werenskiold]]. Den kom på plass i 1938 og var en del av Arnebergs ombygging. Motivene er hentet fra saligprisningene i [[Bergprekenen]]. Bronsedøren består av fire felt på hver side og et buet felt øverst. I det øverste feltet står Jesus omgitt av blomster og fugler. Komponisten [[Eivind Groven]] sto modell for figuren.<ref name="nblgroven">[http://nbl.snl.no/Eivind_Groven Eivind Groven] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Selve døren fremstiller motiver fra Bergprekenen. Til venstre vises «De rene av hjertet», «De barmhjertige», «De som sørger» og «De forfulgte». Til høyre er motivene «De fattige i ånden», «De fredsommelige», «De saktmodige» og «De som spottes». Døren var en gave fra [[Oslo Sparebank]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050201002|tittel=Minner om mennesker|forfatter=Bull, Francis|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=189|sitat=(---) som formann i styret for Oslo Sparebank fikk han gjennomført en omlegging av Sparebankens veldedighet: Istedenfor snesevis av småbevilgninger til mange spredte institusjoner ble det av Sparebankens overskudd (før den nyere skattepolitikk ødela disse muligheter) foretatt årlige avsetninger til løsning av store oppgaver til byens forskjønnelse; - bronsedørene til Oslo Domkirke, med Dagfin Werenskiolds relieffer, er ett eksempel blant mange på advokat (Harald) Mortensens vilje og evne til å være sin by en nyttig borger.|utgivelsesår=1962}}</ref><ref name="brunsvik32">Hilde Brunsvik side 32</ref> Kunstverket er et av Werenskiolds hovedverk.<ref name="nblwerenskiold">[http://nbl.snl.no/Dagfin_Werenskiold Dagfin Werenskiold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

=== Restaureringen 2006–2010 ===
Kirken ble restaurert på nytt i årene 2006–2010, etter at det var avdekket omfattende fuktskader i bygningen. Restaureringsarbeidet ble ledet av sivilarkitekt Marianne Vedeler Gulliksen på oppdrag fra [[Kirkelig fellesråd]].<ref name=aftenposten/>

Det var bevilget 130 millioner kroner til restaureringen av kirkebygget, pluss 24 millioner som var øremerket konservering av Hugo Lous Mohrs takmalerier.<ref name=aftenposten/> En tilleggsbevilgning gjorde at sluttprisen for hele restaureringsarbeidet ble på 165 millioner kroner.<ref name=aftenposten/> Skadene på kirken var større enn antatt, og det ble fokusert på å sikre fundamentet og takkonstruksjonen. Restaureringen av Mohrs takmalerier måtte utsettes, med unntak av de tre gavlveggene, blant annet fordi man ikke fant en metode for å redde dem. Beløpet som var bevilget til dette formålet måtte dessuten omdisponeres til nødvendige reparasjoner av takkonstruksjonen.<ref name=aftenposten/> Restaurering av krypten med gravmonumentene ble heller ikke ferdigstilt, men de høye radonverdiene ble redusert til under grenseverdien og man valgte å bygge om krypten til et arrangementslokale med serveringskjøkken og ventilasjon.

I tillegg til takreparasjonene og sikring av fundamentet ble det skiftet ut teglsten i fasadene, smijern og spir ble restaurert, inneklimaet i kirkerommet ble stabilisert og det ble utført reparasjoner av gulvet. Veggene i trapperommene og krypten ble renset for diffusjonstett maling og kalket. Det elektriske anlegget ble fornyet, lysekronene ble trukket om og det ble lagt inn nytt brannvarslingsanlegg. Man fjernet også to blendinger i koret og avdekket to glassmalerier fra 1903 som var blitt dekket til under Arnebergs restaurering.<ref name=aftenposten/>

<gallery widths="350" heights="90">
File:OSLO DOMKIRKE CATHEDRAL Lutheran cruciform church korskirke (1697 later restored) Oslo Norway INTERIOR Ceiling paintings takmalerier Mohr 1936–50 Royal pew Kongelosje Organ orgel 1727 1990s Pulpit Altarpiece 1699 etc Distorted PANORA.jpg|Fortegnet panoramafoto av det korsformede kirkerommet med prekestolen til venstre i bildet, deretter koret med altertavlen mot øst, sydskipet (sørfløyen) og kongelosjen i midten, og hovedorgelet og galleriet over hovedinngangen mot vest til høyre.{{byline|2022}}

File:OSLO DOMKIRKE CATHEDRAL Lutheran cruciform church korskirke (1697 later restored) Oslo Norway INTERIOR Ceiling paintings takmalerier Mohr 1936–50 Organ orgel 1990s Pulpit Altarpiece 1699 etc Distorted compressed PANORAMA 2022 B.jpg|Fortegnet panorama med hovedinngangen til venstre i bildet, deretter nordskipet, prekestol og koret i midten, og sydskipet til høyre. Mohrs takmalerier dekker 1500 kvadratmeter. {{byline|2022}}

File:OSLO DOMKIRKE CATHEDRAL Lutheran cruciform church korskirke (1697 later restored) Oslo Norway INTERIOR Ceiling paintings takmalerier Mohr 1936–50 Royal pew Kongelosje Organ orgel 1727 1990s Pulpit 1699 etc Distorted PANORAMA 2022 E.jpg|Fordreid oversiktbilde med nordfløyen til venstre i bildet, prekestolen fra 1699 og kororgelet i midten, deretter sydskipet og vestre hovedinngang helt til høyre.{{byline|2022}}
</gallery>