Redigerer Olav den hellige (avsnitt)

=== Helgenkultus i den ortodokse kirken ===
St. Olav omtales oftest som en [[katolsk]] helgen, men også [[Den ortodokse kirke]] holder frem Olav Haraldsson som en stor norsk helgen. Ikke bare var han en del av den udelte kirke før [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] i 1054; han tilbragte også en viktig del av sitt liv i Russland. Da han forlot Russland, lot han sin sønn bli igjen i landet.

Olavskirker og -monumenter ble snart etter 1030 reist i store deler av den kristne verden, også i østlige egner som [[Novgorod]], [[Viborg (Finland)|Viborg]], [[Gdańsk]] og [[Tallinn]]. Olavskapellet i [[Konstantinopel]] skal ha oppbevart Olavs legendariske sverd Bæsing.

Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavs[[Ikon (kristendom)|ikonografi]], og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av [[ikonostasen]]. Den norske ambassadørresidensen i [[Moskva]] huser også et russisk Olavsikon. Men det eldste kjente Olavsikonet i bysantinsk stil er fra 1200-tallet og finnes på én av søylene i [[Fødselskirken]] i [[Betlehem]].

I Tromsø finnes Hl. Olav ortodokse kirkeforening, som er en del av [[Hl. Nikolai ortodokse kirke|Den ortodokse Kirke i Norge]]. Ortodokse [[olsok]]feiringer har blant annet funnet sted i [[Nidaros]], på [[Stiklestad]] og i Oslo.