Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Sterk konkurranse på verdens stålmarked ===
[[Fil:Finished steel products in the ironworks' warehouse building.jpg|mini|Stålprodukter på lager. {{byline|Paul Andreas Røstad}}]]

I løpet av 1962 ble konkurransen det internasjonale stålmarkedet sterk med jevnt fallende stålpriser. For enkelte stålprodukter var prisfallet 40–50 %. Problemet var at verdens produksjonskapasitet hadde blitt bygget ut raskere enn forbruksøkningen. I Tyskland var stålindustrien blitt bygget opp og modernisert etter andre verdenskrig, mens i USA gikk stålverkene for halv maskin.{{sfn|Gøthe|1994|p=57}} Med to nye råjernovner besluttet i fjerde utbyggingstrinn så en for seg at kapasiteten i Jernverket ville bli for stor og at en ikke ville kunne greie å få avsetning på produktene.{{sfn|Gøthe|1994|p=59–60}}

Utover i 1960-årene var det stor teknologisk utvikling i stålverkene, dessuten ble automatisering og datateknologi tatt i bruk. I Storbritannia hadde en greid å fordoble råjernproduksjonen i masovner, samtidig med at kullforbruket hadde blitt redusert med 30 %. Konkurranseevnen til Jernverkets elektriske råjernovner ble dermed svekket.{{sfn|Gøthe|1994|p=57}} Andre grunner til økt konkurranse blant stålprodusentene var import av billigere stål fra nye produsentland som Japan, Kina og India. Det ble også vanligere at varer som før ble fremstilt av stål, istedenfor ble laget av nye materialer som plast og aluminium.{{sfn|Lindberg|1993|p=136–137}}

Jernverket greide å øke sin produksjon i stål- og valseverket fra {{formatnum:130000}} tonn per år til {{formatnum:200000}} tonn på begynnelsen av 1960-årene. Imidlertid var ikke den økonomiske situasjonen god. Ved at en hadde dradd med seg et underskudd fra tidligere år, var samlet underskudd ved inngangen til 1963 på 80 millioner kroner. Store investeringer og voksende avdrag på lån gjorde at likviditeten ble stadig lavere.{{sfn|Gøthe|1994|p=57}}