Redigerer Normannernes erobring av England (avsnitt)

=== Normannisk arkitektur og byggevirksomhet ===
{{utdypende artikkel|Normannisk arkitektur}}
[[Fil:Ely Cathedral 3.jpg|thumb|[[Elykatedralen]] er et eksempel på [[Normannisk arkitektur|normannisk romansk arkitektur]].]]
[[Fil:towrlndn.JPG|thumb|right|[[Det hvite tårnet]] avbildet i et manuskript fra 1400-tallet som illustrasjon til dikt av Charles de Valois, hertug av Orléans (1391–1465) og som minnet hans fengsling der ([[British Library]]).]] 
Normannerne tok med seg sin byggestil til England da de oppførte sine mange [[borg]]er og festningsverk for å sikre grepet om sin erobring. Normannisk stil preger også [[kloster]]e, kirker og [[katedral]]er fra samme periode. Betegnelsen dekker varianter av [[romansk arkitektur]] som oppsto i Normandie rundt 950 og som ble utbredt i de deler av Europa som normannerne erobret eller påvirket. Et stilmessig fellestrekk er de romanske [[bue (arkitektur)|rundbuene]], særlig over porter, dører og vinduer, eller i form av [[Hvelv (arkitektur)|tønnehvelv]] eller ''ribbehvelv'' basert på rundbuen som konstruksjonsprinsipp. Som all romansk arkitektur er også den normanniske kjennetegnet av massive murvegger med relativt få og små åpninger. Innen normannisk arkitektur finnes det store regionale forskjeller.

Noen av de mest karakteristiske eksemplene på den normanniske arkitekturen er [[Jumiègesklosteret]] i Normandie, [[Elykatedralen]] i [[Cambridgeshire]], og festningen [[York Castle|Clifford's Tower]] i [[York]].

I Vilhelms nye normanniske «hovedstad» i [[Caen]] i Normandie, hans egen hjemby, som senere ble residensby for [[hertugdømmet Normandie]], bygde han en fryktinngytende festning, og sammen med sin hustru grunnla han to klostre, det ene ble hans gravsted og det andre hennes. Også England fikk mange visuelle uttrykk for normannisk innflytelse, blant dem [[Windsor Castle]] i [[London]] som sikret elven [[Themsen|Thames]], og det store borgtårnet av stein, [[Det hvite tårnet]], som han beordret bygd i 1078 på innsiden av sørøstre hjørne i Londons bymur mot [[Themsen]]. Han gjorde en symbolsk markering ved å grunnlegge og oppføre et kloster på slagmarken ved Hastings i tidsrommet fra 1067 til 1070. ''Den angelsaksiske krønike'' understreket at klosteret ble bygd på «det samme sted hvor Gud tillot [Vilhelm] å erobre England.»<ref>''Den angelsaksiske krønike'', side 163.</ref> Hensikten var å understreke at han ikke bare vant England ved sverd, men også at han med Guds hjelp var den rettmessige hersker over landet. Han krevde at høyalteret skulle stå på det sted hvor Harald Godwinson hadde falt, og det mest påfallende var at et kloster, normalt et sted for fred og Gudspåkallelser, ble kalt [[Battle Abbey]] til minne om militær seier og erobring.

London var den fremste av alle engelske byer. Den underkastet seg Vilhelm på et tidlig tidspunkt og unngikk dermed den nådeløse herjingen andre engelske byer ble utsatt for. ''Dommedagsboken'' bevitner at i [[Oxford]] var det kun 243 hus som var i stand til å betale skatt, og de gjenværende 478, om ikke ubebodde eller i [[ruiner]], var i det minste så ødelagte at eierne ikke kunne betale. [[Chester]], [[York]] og [[Dorchester (Dorset)|Dorchester]], for å nevne noen få, kom noe bedre fra det. Men dette var bare et midlertidig tilbakeslag sammenlignet med den omfattende utvikling av handel som fulgte i tiden etter, da England falt til ro igjen. 1100-tallet var en blomstrende epoke for engelske byer. De gamle vokste ut over sine bymurer, og nye ble grunnlagt av enten kongen eller av private herrer.<ref>Poole, Austin Lane: ''From Domesday Book to Magna Carta 1087–1216'', Oxford 1987. Side 64–65.</ref>