Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorat (avsnitt)

== Historikk ==
{{utdypende|Norges vassdrags- og energidirektorats historie}}
NVEs historie går tilbake til 1804, da forløperen [[Canaldirectionen]] ble etablert i København.

Oppgavene har gjennom navneendringer speilet samfunnets ulike interesser i sjøer og elver, fra båttrafikk og [[tømmerfløting]] til elektrisitetsproduksjon og [[miljøvern]]. På begynnelsen av 1900-tallet skjedde en rivende teknologisk utvikling med etablering av industri med vannkraft som energikilde. Staten med NVE kjøpte opp mange vassdrag på denne tiden, for å forhindre spekulasjon ved videresalg. Til tross for stor politisk uenighet ble det bygget flere store statlige kraftstasjoner og kraftlinjer i NVEs regi. Allikevel ble mange av disse vassdragene i mange år stående urørt på grunn av politisk uenighet og økonomiske nedgangstider i [[mellomkrigstiden]]. I tiden etter andre verdenskrig ble industrireising et viktig verktøy for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, og NVE med Statkraftverkene stod bak de største [[vannkraft]]utbyggingene i Norge. Dessuten fikk NVE ansvar for bygging og drift av kraftledninger i [[sentralnettet]], samt overordnet samordning av kraftsystemet.

[[Landskapslov]]ene fra 1000-tallet inneholder regler om allmenne og private interesser og rettigheter i vassdragene. [[Gulatingsloven]] som gjaldt for Vestlandet hadde lover som sier at det var forbudt å lede bort vann fra vassdrag, samt at ingen må stenge for lakseoppgangen i elvene. Lovene i denne tiden var forskjellig fra landsdel til landsdel, noe som hadde sammenheng med forskjellig bruk av vassdragene og dermed også forskjellig rettsoppfatning. [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 viderefører Gulatingsloven, men gjør endringer og tilføyelser. Lovene blir ytterligere mer detaljert i [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687 med hele fjorten artikler om vassdragsrettslige forhold. Bruken av vassdragene var nå rettet mot tømmerfløting og gruvedrift, foruten fiske.<ref>[[#NVEHist|Per Einar Faugli: ''Vann og energiforvaltning'' side 11.]]</ref>