Redigerer Norge (avsnitt)

== Demografi ==
{{Utdypende artikkel|Norges demografi|Norges bosetning}}
[[Fil:Population graph for Norway.svg|miniatyr|300px|Norges innbyggertall 1735–2014.]]

Norges folketall var 5,6 millioner i 2025,<ref name=":11" /> den første millionen ble passert i 1822.<ref>SSB temaside om befolkning http://www.ssb.no/befolkning/ lest på nett 18.1.2013</ref> I 2017 var det 101,5 menn per 100 kvinner, mens det før 2010 var omlag 98 menn per 100 kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-flere-menn-enn-kvinner-i-norge|tittel=Flere menn enn kvinner i Norge|besøksdato=2025-09-03|dato=2018-03-21|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>  [[Fruktbarhet]]en i 2024 var 1,44<ref name=":11" /> og i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania.{{Sfn|Minifakta|2015|s=12}} Forventet [[levealder]] i 2024 var 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn.<ref name=":11" /> De vanligste dødsårsakene var ondartet svulst (26 %) og hjert-/karsykdom (29 %). Den gjennomsnittlige husholdning var i 2014 på 2,2 personer, mot 3,3 i 1960.{{Sfn|Minifakta|2015|s=13}}

På [[Human Development Index|HDI]] utarbeidet av FN fikk Norge i 2022 en skår på 0,97, som er nest høyest i verden etter Sveits og foran Island.<ref>{{Kilde avis|tittel=Which countries have the best, and worst, living standards?|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|avis=The Economist|besøksdato=2024-04-19|issn=0013-0613|dato=13. mars 2024}}</ref>

===Bosetning===
Omkring 34&nbsp;% av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som dekker 3,6&nbsp;% av landets areal. Øvrige tett befolkede områder er Nord-Jæren (med Stavanger), Bergen og rundt [[Trondheimsfjorden]].<ref>kilde: http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html</ref> Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10&nbsp;% av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82&nbsp;% av i byer og andre tettsteder. Befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82&nbsp;% av befolkningen, var folketettheten nær {{formatnum:2000}} per km<sup>2</sup>. I [[Kautokeino kommune]] med omkring {{formatnum:3000}} innbyggere innenfor {{formatnum:9700}}&nbsp;km<sup>2</sup> er folketettheten om lag 0,3.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 29.</ref><ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar</ref><ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> [[Tettstedet Oslo]] passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/over-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted|tittel=Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted|besøksdato=2020-04-14|dato=2018-12-03|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-21763y.html|tittel=Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby|besøksdato=2020-04-14|dato=2018-12-02|fornavn=Pål Vegard|etternavn=Hagesæther|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|sitat=En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby.}}</ref>

=== Bosetningshistorie ===
{{Se også|Norges historie|Norges geografi}}[[Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9560.jpg|miniatyr|Noen av [[Helleristningene i Alta]], 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra {{formatnum:4000}} år fvt. eller tidligere.]]

Etter at isen forsvant kom trolig noen av de første folkene til Norge fra det sørvestlige Europa og senere kom en vesentlig innvandring til norskekysten, først til Finnmark fra nordøst. Da de første folkene kom var det indre av Skandinavia dekket av is og menneskene beveget i seg utkanten langs kystene. Finnmarkskysten, Lofoten, Mørekysten, [[Fosen]] og Jæren var trolig de første isfrie områdene.<ref name=":32">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211|tittel=Dette var de første nordmennene|besøksdato=2024-10-10|dato=2018-01-09|fornavn=Frid Kvalpskarmo|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation|publikasjon=PLOS Biology|doi=10.1371/journal.pbio.2003703|url=https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2003703|dato=januar 2018|fornavn=Torsten|etternavn=Günther|etternavn2=Malmström|fornavn2=Helena|etternavn3=Svensson|fornavn3=Emma M.|etternavn4=Omrak|fornavn4=Ayça|etternavn5=Sánchez-Quinto|fornavn5=Federico|etternavn6=Kılınç|fornavn6=Gülşah M.|etternavn7=Krzewińska|fornavn7=Maja|etternavn8=Eriksson|fornavn8=Gunilla|etternavn9=Fraser|fornavn9=Magdalena|serie=1|språk=en|bind=16|sider=e2003703|issn=1545-7885|pmc=PMC5760011|pmid=29315301|besøksdato=2024-10-10}}</ref><ref name=":42">Bjerck, H. B. (1994). Nordsjøfastlandet og pionerbosetningen i Norge. ''Viking'', ''57'', 25-58.</ref><ref name=":52">{{Kilde artikkel|tittel=The Stone Age of northern Scandinavia: A review|publikasjon=Journal of World Prehistory|doi=10.1007/BF00996246|url=https://link.springer.com/article/10.1007/BF00996246|dato=1989-03-01|fornavn=Signe E.|etternavn=Nygaard|serie=1|språk=en|bind=3|sider=71–116|issn=1573-7802|besøksdato=2024-10-10}}</ref>

==== Norsk ekspansjon nordover ====
Tidlig i middelalderen var det [[norrøn]] (ikke-samisk) bosetning omtrent til [[Malangen]]. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norrønspråklige langs kysten nord for Malangen.<ref name="stammer"/> I [[Hansaforbundet|hansatiden]] ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store [[Fiskevær|vær]] spesialisert på kommersielt fiske. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene i Finnmark. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning.<ref name="stammer">{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=De Tre stammers møte i Finnmark|utgivelsessted=Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003|side=16f}}</ref>

==== Middelalderen ====
Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 64–65</ref> Ved år 1300 var folketallet et sted mellom {{formatnum:300000}} og {{formatnum:560000}} og først omkring 1650 var folketallet på samme nivå som før [[svartedauden]].<ref name="Lunden" />{{rp|262–268}}<ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_1130_til_1537|title=Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|accessdate=2013-10-19}}</ref><ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814|title=Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|accessdate=2013-10-19}}</ref> Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, opp mot 80&nbsp;% av gårdene i noen områder.<ref>Bjørkvik, Harald: ''Folketap og sammenbrudd 1350–1520''. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.</ref> Fra 1300 til 1660 fikk kystbygdene fikk en større andel av folketallet sammenlignet med blant annet de indre bygdene på Østlandet.<ref name="Lunden" />{{rp|262–268}}

==== Byene ====
{{Se også|Urbaniseringen av Norge}}

De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.<ref name="ReferenceG">[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref> 

[[Fil:Bergen-13ème.jpg|miniatyr|Kartskisse over et antatt Bergen omkring år 1300. Bergen vokste frem rundt området [[Bryggen]] til Norges klart største by.]]

Trolig vokste byene raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til {{formatnum:20000}} hvorav {{formatnum:7000}} eller opp mot halvparten i Bergen, {{formatnum:3000}} i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen hadde en i særstilling som største by i flere hundre år. [[Magnus Lagabøtes bylov]] regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg.<ref name="Lunden" />{{rp|319–325}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keller, Karl-Fredrik|utgivelsesår=1994|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|forlag=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen| utgivelsesår=1999|tittel=Bergen byleksikon|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}</ref><ref name="Bratberg">{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|utgivelsesår=1996|tittel=Trondheim byleksikon|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}</ref>

Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på [[Bryggen i Bergen]]. Tomtegrensene i Bergen besto helt fra middelalderen til moderne tid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schia, Erik|utgivelsesår=1991|tittel=Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen|isbn=8203165125|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054}}</ref>

=== Folkegrupper ===
{{Utdypende artikkel|Nordmenn|Samer|Innvandrere i Norge}}

[[Samer]] har status som [[urfolk]], mens [[skogfinner]], [[kvener]], [[romanifolket|romanifolk]] (reisende, tatere), [[sigøynere|roma (sigøynere)]] og [[Jøder i Norge|jøder]] har status som [[nasjonale minoriteter i Norge|nasjonale minoriteter]]. Etter år 2000 har innvandring utgjort en vesentlig del av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er [[innvandring|innvandrere]]: 17,3&nbsp;% ({{N|965113}} mennesker) pr 2025. Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 4,1&nbsp;%.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring|tittel=Fakta om innvandring|besøksdato=2025-09-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> De største innvandrergruppene (2025) etter opprinnelsesland kommer fra Polen, Ukraina, Litauen, Syria, Sverige, Somalia, Tyskland, Eritrea, Filippinene, Irak, Pakistan og Thailand.<ref name=":5" /> 

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Norsk|Samiske språk|Norsk språkhistorie}}
[[Fil:Målformer i Norge.svg|miniatyr|[[Målform]]er etter kommune{{Legend|#5599FF|2=Nynorsk}}{{Legend|#E32636|Bokmål}}]]

==== Norsk ====
Det norske språket er et [[nordiske språk|nordgermansk språk]] i den [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkfamilien. Under [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] fortrengte etter hvert [[dansk]] skriftspråk det opprinnelige norske [[Mellomnorsk|middelalderspråket]] som var basert på [[norrønt språk]]. 

Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 gikk blant andre [[Knud Knudsen]] inn for gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, basert på såkalt [[dannet dagligtale]]. Mens [[Ivar Aasen]] var ledende i å danne et nytt norsk skriftspråk basert på såkalte ''ubedervede'' norske dialektene. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller [[målform]]er, [[bokmål]] som altså stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og [[nynorsk]] som stammer fra Aasens skriftnorm. Disse normeres av [[Språkrådet]] og i tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal [[riksmål]]. 

I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Den såkalte [[Den norske språkstriden|språkstriden]] mellom forkjempere av de to målformene har i varierende grad pågått siden begynnelsen av 1900-tallet. I Norge er det stor aksept for bruk av [[dialekt]]er i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig å slå over til [[standardspråk]].

Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943. I 2024 er det 11 % nynorsk mot 17,7 % 30 år tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/kor-mange-har-nynorsk-som-hovudmal-i-noreg|tittel=Kor mange har nynorsk som hovudmål i Noreg?|besøksdato=2025-09-03|dato=2024-12-18|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

==== Samisk og andre språk ====
Språkreglene i sameloven slår fast at [[norsk]] og [[samisk]] (herunder [[sørsamisk]], [[lulesamisk]], [[nordsamisk]]) er likeverdige språk i Norge. Det følger av sameloven at det gjelder særlige bestemmelser i et eget [[Forvaltningsområdet for samisk språk|forvaltningsområde for samisk språk]], der norsk og samisk er likestilt.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56#KAPITTEL_3 Sameloven kap. 3 trådte i kraft 01.01.1992]</ref><ref>{{Kilde www| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-18/35/2/6.html|utgiver=Kunnskapsdepartementet|tittel=NOU 1995: 18 – Ny lovgivning om opplæring}}</ref>

Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspråkpakten, og da ble i tillegg [[kvensk]], [[romanes]] og [[Romani rakripa|romani]] definert som offisielle minoritetsspråk som Norge har et særskilt ansvar for å bevare.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/nasjonale_minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta.html?id=86936|tittel=Minoritetsspråkpakten|utgiver=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4/2/2.html|utgiver=Kulturdepartementet|tittel=St.meld. nr. 35 (2007–2008) – Mål og meining}}</ref> Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse.<ref>[http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/ «Når språk skal reise seg»] {{Wayback|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/|date=20151117032454}}, ''Språknytt'', 1, 2015. Besøkt 15. november 2015. Sitat: «Språkrådet arbeider for å ta vare på og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, norsk romani (språket til taterne/romanifolket) og romanes (språket til romfolket), som alle regnes som truede og har fått et særskilt folkerettslig vern.».</ref> Tidligere snakket man også [[pitesamisk]] og [[umesamisk]], men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også [[skoltesamisk]] snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland.

Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er [[norsk tegnspråk]]. Språket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923|tittel=St.meld. nr. 35. Mål og meining : Ein heilskapleg norsk språkpolitikk|dato=2008-06-27|utgiver=Kultur- og kirkedepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6116963|tittel=Tegnspråk blir offisielt språk|utgiver=NRK|dato=2008-06-26}}</ref>

Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som for eksempel [[urdu]], [[arabisk]], [[vietnamesisk]] og [[somali]]. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.

=== Religion ===
[[Fil:Den norske kirkes våpen.svg|miniatyr|100px|[[Den norske kirke]]s våpen bygger på merket for [[erkebiskop]]er på [[16. århundre|1500-tallet]], og har et kløverblads[[kors]] og to [[Olav den hellige|Olavs]][[øks (symbol)|økser]].]]{{Se også|Norges demografi}}
Siden [[reformasjonen]] i 1536 har [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[kristendom]] vært den dominerende religionen i Norge. Inntil [[dissenterloven]] ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av [[Statskirke|statskirken]] og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. Norge har blitt et stadig mer [[sekularisering|sekularisert]] samfunn og en stor andel anser seg ikke som religiøse.<ref>fritanke.no [http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10113 Stadig flere nordmenn oppgir at de ikke tror på Gud] 18. mars 2016</ref> I 2017 svarte 46&nbsp;% av voksne nordmenn de ikke trodde på gud og 34&nbsp;% at de trodde på gud.<ref>{{Kilde www|url=https://human.no/nyheter/2019/juni/stadige-bekreftelser-at-religios-tro-er-i-mindretall/|tittel=Ny undersøkelse fra Den norske kirke bekrefter svekket gudstro|besøksdato=2019-06-04|språk=no|verk=human.no}}</ref> [[Protestantisme]]n har hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Det finnes andre kristne trossamfunn og andre religioner først og fremst [[islam]] har blant gjennom innvandring fått flere tilhengere.

I 2024 var 62&nbsp;% av befolkningen medlemmer i den [[den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kirke|norske kirken]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/religion-og-livssyn/statistikk/den-norske-kirke|tittel=Den norske kirke|besøksdato=2025-09-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> mot 72 % i 2015 g 85 % i 2003.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-49-2003-2004-/id405180/|tittel=St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse|besøksdato=2024-02-03|dato=2004-10-01|fornavn=|etternavn=Kommunal-og regionaldepartementet|språk=nb-NO|verk=016001-040019}}</ref> Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 6,2&nbsp;%: Det klart viktigste er [[Den katolske kirke]]n med 165 254 medlemmer (2,4&nbsp;%).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/religion|tittel=Religion i Norge|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Staten og kommunene gir [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn#Liste over tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd|støtte til ca. 750 tros- og livssynssamfunn]] utenfor den Den norske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Folk-og-samfunn/Tros--og-livssynssamfunn/|tittel=Tros- og livssynssamfunn|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=Statsforvalteren.no}}</ref>

Blant de ikke-kristne [[religion]]ene er [[islam]] sterkest representert i Norge med ca. {{formatnum:200000}} personer (ca. 4&nbsp;%) (2017).<ref>{{Cite web|author=Amundsen, Bård|title=Hvor mange muslimer er det i Norge i 2017?|url=https://forskning.no/ny-samfunnskunnskap-religion/hvor-mange-muslimer-er-det-i-norge-i-2017/308186|publisher=Forskning.no|date=2017-11-24|accessdate=2019-09-27}}</ref> [[Human-Etisk Forbund]] har ca. {{formatnum:91000}} medlemmer som tilsvarer ca. 1,7&nbsp;% av befolkningen (2019).<ref>https://human.no/nyheter/2019/februar/nye-medlemmer/</ref>

I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer å ta begrepet statskirke ut av grunnloven.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politikk/her-vedtar-stortinget-aa-avvikle-statskirken-3786678.html TV2: Her vedtar Stortinget å avvikle statskirken, 2012]</ref> Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=statskirke|url=http://snl.no/statskirke|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-07-18|besøksdato=2020-08-19|språk=nb|fornavn=Tarald|etternavn=Rasmussen}}</ref>

=== Største tettsteder ===
{{Utdypende artikkel|Liste over Norges største tettsteder}}
[[Fil:Vippetangen2.jpg|miniatyr|Oslo rådhus og Akershus festning ligger i landets største by. {{byline|Jon Rogne}}]]
[[Fil:Utsikt fra Fløyfjellet.jpg|miniatyr|Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.]]

Omkring 82&nbsp;% av befolkningen bor i [[tettsted]]er. [[Liste over Norges største tettsteder|Norges 10 største tettsteder]] per {{Tettsted|d}} ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] er:{{tettsted|ref}}

{| class="wikitable sortable"
|-
!
! Tettsted
! Folkemengde
! Areal, km²
|-
| {{Tettstedrang|0801}}
| [[Oslo (tettsted)|Oslo]]
| align="right" | {{Tettsted|0801}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0801}}
|-
| {{Tettstedrang|5001}}
| [[Bergen (tettsted)|Bergen]]
| align="right" | {{Tettsted|5001}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|5001}}
|-
| {{Tettstedrang|4522}}
| [[Stavanger/Sandnes]]
| align="right" | {{Tettsted|4522}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4522}}
|-
| {{Tettstedrang|6501}}
| [[Trondheim]]
| align="right" | {{Tettsted|6501}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|6501}}
|-
| {{Tettstedrang|2003}}
| [[Drammen (tettsted)|Drammen]]
| align="right" | {{Tettsted|2003}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2003}}
|-
| {{Tettstedrang|0022}}
| [[Fredrikstad/Sarpsborg]]
| align="right" | {{Tettsted|0022}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|0022}}
|-
| {{Tettstedrang|3005}}
| [[Porsgrunn/Skien]]
| align="right" | {{Tettsted|3005}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|3005}}
|-
| {{Tettstedrang|4002}}
| [[Kristiansand]]
| align="right" | {{Tettsted|4002}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|4002}}
|-
| {{Tettstedrang|2521}}
| [[Tønsberg (tettsted)|Tønsberg]]
| align="right" | {{Tettsted|2521}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|2521}}
|-
| {{Tettstedrang|6025}}
| [[Ålesund]]
| align="right" | {{Tettsted|6025}}
| align="right" | {{Areal norske tettsteder|6025}}
|}

Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skråstrek består av to byer som har vokst sammen.