Redigerer Loke (avsnitt)

==== Gylvaginning ====
===== Den Høyes innledning =====

I ''[[Den yngre Edda]]'' opptrer Loke for første gang i ''[[Gylvaginning]]'' hvor han beskrives som en av æsene da den mystiske trefoldige figur Høye, Jevnhøye og Tredje (Odin) forklarer vandringsmannen «Ganglere» (kong [[Gylve]] i forkledning) gudinnen [[Frigg (gudinne)|Frigg]] spådomsevner ved at sitere en strofe fra ''[[Loketretten]]''.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Gylfis_forbl%C3%A6ndelse Gylfis forblændelse (xix)], oversatt til dansk av Thøger Larsen</ref> Loke blir formelt introdusert av Høye, Jevnhøye og Tredje i kapitel Odin hvor han regnes som en av æsene, men også en som førte ulykke med seg:
:''Så heiter det i eit kvede at Odin sjålv sa til den åsen som heiter Loke:''
::''Vilt fer du, Loke,''
::''og vitlaus er du,''
::''kvi let du kje vera, Loft?''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 293 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse. Referansen her er til ''Loketretten'', men grunnteksten svarer ikke helt til den i Eddakvadet.</ref>

I et eget kapittel blir Loke presentert. Først listes hans ætt, og deretter hans barn, de tre monstrene Fernrisulven, Jormungadn (Midgardsormen) og Hel. Det nevnes at disse ville føre med seg mye ulykke, «på morssida hadde dei ein låk arv, og endå verre på farsida».<ref name="Edda_side302 ">''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 302 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref> Mest interessante i denne sammenhengen er beskrivelsen: ''«Loke er ven og fager å sjå til, men vond i huglynde og svært vinglut i åtferd. Meir enn andre menn hadde han den evna som er kalla sløgskap, listige knep til alle føremål. Jamt førte han æsene opp i store vanskar, og ofte løyste han dei ut med sløge rådgjerder.»''<ref name="Edda_side302 "/>

===== Hvordan Sleipner ble til =====
[[Fil:Loki and Svadilfari by Hardy.jpg|thumb|350px|''Loke og Svadilfare'', illustrasjon av Dorothy Hardy (1909).]]
Høye forteller senere historie som skjedde i gudenes første tid, den mytologiske urtiden da [[Midgard]] og [[Valhall]] var nettopp bygget. Da dukket det opp en navnløs håndverker opp og tilbød å oppføre en festning omkring hele Åsgård så sterk at ingen fjellriser eller rimtusser ville kunne trenge igjennom den. Det ville han gjøre på et halvannet år, men betalingen han krevde var [[Frøya (gudinne)|Frøya]], [[Sol (gudinne)|Sol]] og Måne. Gudene holdt råd og sa at han skulle få det han krevde om han gjorde arbeidet ferdig i løpet av en vinter, men om det manglet en stein om våren ville han ikke få noe. Håndverkeren sa at han bare ville bruke hesten sin, [[Svadilfare]], og Loke sa at det var i orden.

Til sin overraskelse oppdaget gudene at de ikke hadde vært så lure som de trodde. Hesten til håndverkeren var i stand til slepe med seg hele fjell og kunne gjøre dobbelt arbeid for sin eier. Sammen gjorde de store framskritt at tre dager før fristen var gått ut var muren om Åsgård nesten ferdig. Gudene samlet seg hastig til et nytt råd og slo fast at «Loke Lauvøysson» hadde skylden for uføret. De sa at han ville få en pinefull død om han ikke fant på en utveg.

Da ble Loke redd og samme kveld kom en hoppe ut av skogen og da hingsten oppdaget hoppen ble den vill og slet seg fri og flydde etter hoppen inn i skogen. Nå kunne ikke lenger håndverkeren gjøre ferdig muren. Han ble rasende og gudene så da at han var en jotne. Tor kom og slo ham ihjel med hammeren. I mellomtiden hadde Loke blitt drektig med Svadilfare og en tid etter fødte han et føll som var grå i fargen og hadde åtte bein. Det ble hesten til Odin og kalt [[Sleipner]].

===== Tors ferd til Utgard =====
[[Fil:I am the giant Skrymir by Elmer Boyd Smith.jpg|thumb|«Jeg er kjempen Skryme», illustrasjon av Elmer Boyd Smith (1902).]]
Siden fortalte Tredje historien om en reise Loke gjorde sammen med Tor til [[Utgard]] i Jotunheimen. En kveld overnattet de ved gården til en bonde. Til kveldsmat slaktet Tor den ene av geitene sine som trakk vogna. Neste dag ville han gjenopplive geita. Han inviterte bonden og familien til å spise sammen med dem. Det var én betingelse, ''ingen'' måtte bryte beina på geitesteiken. Til tross for advarselen brøt bondens sønn et lårbein for å få tak i [[Beinmarg|margen]]. Neste dag oppdaget Tor at den ene geita var blitt halt. Som bot ble bondens barn, [[Tjalve]] og [[Roskva]], med som Tors tjenere. 

Det er av uvitenhet at Tjalve forbrøt seg på Tors betingelser, men i ''Hymeskvadet'' anes en alternativ myte selv om ofring og boten er det samme. Den egentlige ansvarlige er den lumske Loke:

:''De fór ikke langt''
:''før det hendte''
:''at en av bukkene''
:''brått lå halvdød;''
:''skokledyret''
:''var skakkføtt blitt''
:''og det var den lumske''
:''Loke skyld i''
:''hva Tor fikk i bot''
:''av bergbuen:''
:''han gav ham begge''
:''barna sine''.<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden'', Oslo: Pax Forlag,  ISBN 82-530-2146-1. side 129</ref>

Følget dro østover til de nådde fram til Utgards-Lokes [[borg]] bak Jotunheimens store skoger. Underveis møtte de kjempen Skryme, men det er i virkeligheten [[Utgards-Loke]] som har kledd seg ut. Det er innledningen til det blendverk som Tor og hans følge utsettes for. Da de kom fram til borgen til Utgards-Loke kommer han og byr dem velkommen. Han krever at de må ha en evne som overgår noen annen i hans hall. Loke trår inn sist og sier at han kan en kunst som han kan vise fram: ingen kan spise maten sin fortere enn ham. Utgards-Loke ber ham konkurrere med en som heter Loge: «Båe åt så snøgt dei kunne, og møttest midt i trauet. Då hadde Loke eti alt kjøtet av beina. Loge hadde óg eti alt kjøtet men dessutan beina og trauet med. Og det var klårt for alle at Loke hadde tapt i tevlinga.»<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 320 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref>

De øvrige mannlige medlemmene av reiseselskapet deltok i lignende konkurranser som de alle taper mot folkene til Utgards-Loke. Da Tor og følget skal forlate borgen neste dag følger Utgards-Loke dem ut og forklarer at de har tapt for et synsbedrag. Den som Loke hadde tevlet mot var [[ild]]en som brente opp kjøttet og trauet. Tor ble rasende og slo etter kjempen med hammeren, men traff ingenting. Da han så seg rundt var også borgen til Utgards-Loke borte.