Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Variable markeder – kriser på 1600-tallet === 
[[File:Theodor Kittelsen - Sjøtrollet, 1887 (The Sea Troll).jpg|mini|[[Draug (vesen)|Draugen]] var et [[Vette|sjøvette]] som fiskerne fryktet på havet.  I de vanskelige tidene på 1600-tallet var overtro utbredt. Fiskerne forsøkte å påkalle drauge og [[marmæle]]. De forsøkte også å koke bibelen i geitmelk tre torsdagskvelder på rad.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Posti, Per | utgivelsesår = 1991 | tittel = Trollfjordslaget | forlag = Cassiopeia forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102907554 | side = 25}}</ref>]]

Generelt har de norske fiskeriene vært utsatt for store svingninger og usikkerhet. Både ressurstilgangen og markedstilgangen har variert. Det var gode forhold for fiskeriene helt opp til slutten av 1500-tallet, da den første store markedskrisen kom.<ref name=Chr13>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 13]]</ref> Nordlandsfiskerne var på begynnelsen av 1500-tallet blitt Norges mest velstående befolkning, men den ensidige satsingen på fiske ble en byrde som varte helt ut gjennom dette og det påfølgende århundret.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 425.]]</ref> Hvilke faktorer som har vært utslagsgivende for krisene har historikerne diskutert i lang tid.<ref name="Hut47">[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 46.]]</ref> Folketallet i Europa økte kraftig, noe som ga etterspørsel etter jordbruksland og stigende priser på landbruksprodukter. Fiskerne fikk dermed mindre korn i bytte for fisken de solgte. Et annet forhold var at norsk fiskeeksport muligens for første gang fikk konkurranse fra andre lands fiskerier. Etter at den italienske oppdageren [[Christoffer Columbus]] hadde funnet veien til Amerika, ble gode fiskefelter utenfor kysten av [[New Foundland]] oppdaget, som nokså tidlig ble utnyttet.<ref name=Chr12/> Imidlertid har Nedkvitne påpekt at dette neppe kunne være utslagsgivende for omsetningen av tørrfisk fra lofotfiske fordi fisken fra New Foundland forsynte Sør-Europa.<ref name=Hut47/> Enda en faktor som påvirket fiskemarkedet var at salt var blitt billig, dermed møtte tørrfisk konkurranse fra saltet fisk, senere også klippfisk.<ref name=Chr13/>

[[Fil:The Hanging by Jacques Callot.jpg|mini|Krigens skrekk: galegtreet. ''Les misères de la guerre; 11. Les pendus'' av [[Jacques Callot]]. Ikke bare [[tredveårskrigen]] ble utkjempet på 1600-tallet, men en lange rekke konflikter før og etter, i tillegg til hungersnød, epidemier og stagnasjon som reduserte befolkningen i Nord-Europa i betydelig grad.]]

Etter [[reformasjonen]] forsvant bestemmelsene om faste i de landene som ble [[Protestantisme|protestantiske]]. Dermed ble også etterspørselen etter norsk tørrfisk redusert. I henhold til økonomisk teori er det slik at svingninger i markedspris og ressurstilgang utjevner hverandre. Redusert tilbud fører til høyere markedspris. Slik gikk det ikke utover på 1600-tallet, da det ble sterkt reduserte fiskefangster (svart hav) samtidig med lave priser for fisk. Folk flyttet i denne tiden fra kystområdene inn i landet for heller å livnære seg av jorden.<ref name=Chr13/> Historikeren [[Axel Coldevin]] har forklart at denne folkeforflytningen drevet av fall i fiskeprisene kom som et resultat av generell prisstigning i Europa, som igjen var forårsaket av de store mengdene sølv som ble innført etter oppdagelsen av Sør-Amerika. Coldevin har også påpekt regjeringens uheldige handelspolitkk.<ref name="Hut47"/> Det at kun de privilegerte byborgerne i Trondheim og Bergen fikk lov til å handle med fiskerne nordfra, og da kun med den kjøpmannen de stod i gjeld til, hindret handelsmenn i Nord-Norge i det å bygge seg et handelsnettverk og forsyne bondebefolkningen.<ref name=Hut47/>

Andre teorier forklarer de reduserte fiskeprisene med den høye befolkningsveksten en hadde i Europa på 1500-tallet. Med høyere befolkningsvekst økte etterspørselen etter korn, en økning som datidens landbruk ikke kunne kompensere for med økt produksjon. [[Priselastisitet]]en for kornprodukter er lav, det vil si at folk kjøper korn uansett prisstigning, ettersom dette var et basisprodukt i kostholdet. Elastisiteten for fisk er derimot mye større, hvilket førte til at befolkningen reduserte kjøpet av denne varen fremfor å betale mer for den. Først på midten av 1600-tallet stabiliserte befolkningsveksten seg, noe som igjen stabiliserte prisene.<ref name=Hut47/> Den franske historikerne [[Emmanuel Le Roy Ladurie]] har forklart befolkningsreduksjonen på denne tiden som såkalte [[Om befolkningslova|malthusianske prosesser]] etter den britiske presten [[Thomas Malthus]]. I enkelthet går dette ut på at matvareforsyningen på sikt ikke kan holde tritt med [[befolkningsvekst]]en. Den dramatiske konsekvensen av dette var at befolkningen ble redusert på grunn av sult, sykdom og kriger, samt færre barnefødsler.<ref name="ReferenceB">[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 403.]]</ref>

Krisene toppet seg i 1620-årene, med en pestepidemi i 1618, hanseatenes fikk vansker med å skaffe korn på grunn av krigstid ([[Tredveårskrigen]]), en bybrann i Bergen i april 1623 med tap av nesten alle varelagrene på Bryggen og avlingssvikt nordpå i 1630-årene. Videre gikk kongen for Danmark–Norge aktivt inn i krigshandlinger på kontinentet, hvilket førte til økte skattekrav fra myndigheten. Videre økte jordleien samt avgiftene som ble betalt til embetsmenn. I tillegg opplevde hanseatene konkurranse fra andre som drev handel i Nord-Norge, noe som fikk dem til å delvis fratre fra sine plikter med å skaffe forsyninger.<ref>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 428–433]]</ref>

Årsaken til reduserte fiskefangster er ikke kjent, men en regner med at klimaendringer kan ha vært en viktig årsak. Været ble kaldere,<ref name=Chr13/><ref name="Hut47"/><ref name="ReferenceB"/> i perioden kjent som [[den lille istid]]. Havtemperatur og havets saltinnhold har betydning for fiskens valg av gyteområder, dermed kan fiskeinnsiget skjedd på andre steder enn de fiskerne da hadde tilgang til med datidens båter og utstyr. En annen hypotese er at klimaendringene forverret gyteforholdene og mindre fisk vokste opp.<ref name=Chr14>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 14]]</ref>

[[Fil:Petter Dass i Melhus.jpg|mini|Presten [[Petter Dass]] på [[Alstahaug]] i [[Nordland]] har gitt mange beskrivelser av ulykker og uvær i sin samtid. Disse passer med kunnskapen klimaforskere har funnet om værforholdene i [[den lille istiden]] med hyppige stormer. I 1692 forliste 16 [[Jekt|nordlandsjekter]] i bergensfart på [[Stad|Stathavet]], deriblant jekten til Petter Dass. Dette ga store tap, noe han beskrev slik: «Mit Gods er nedsiunket, men icke mit Sind».<ref>{{Kilde www | forfatter= Borgos, Johan I. | url=https://uit.no/Content/462973/artikkel4.pdf | tittel= Hvorfor Petter Dass frøs på beina  | besøksdato = 30. desember 2017  | utgiver= Universitetet i Tromsø | arkiv_url= | dato = }}</ref>{{byline|John Lerli Kjelde}}]]

Hvor stor betydning reduserte fiskepriser og svart hav har hatt for krisetilstanden på 1600-tallet har også blitt diskutert. Historikeren [[Kari Lindbekk]] har påpekt at det tross alt skjedde en stor vekst i omsetningen om en ser første halvdel av 1600-tallet under ett. Lindbekks teori er at årsaken var en forsyningskrise, som først og fremst skyldes problemer med å få eksportert korn fra de tyske statene på grunn av tredveårskrigen og andre konflikter.<ref name=Hut47/><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 431–433.]]</ref> Andre historikere har pekt på en generell svikt i verdensøkonomien, redusert tilgang på kapital, inflasjon, samt redusert produksjon og handel.<ref name=Hut47/>

Lindbekk mener videre at det kan påvises et stort fall i fiskefangstene i neste krise i 1660-årene. Her er det [[tiende]]listene, som viser skatteinntekt til krone og kirke, som brukes som dokumentasjon på knappe fangster. Imidlertid gir hun ikke redusert innsig av skrei skylden, men foreslår at dårlig vær forhindret fiskerne fra å komme ut på havet.<ref name=Hut47/>

{{Sitat|Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug,<br />
Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd’ Rug,<br />
Den stakkels Nordfarer til Føde.<br />
Barmhiertige Fader oplade din Hand,<br /> 
Velsigne os fattige Folk her i Land<br /> 
Med dine Velsignelser søde! <br />
Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da,<br /> 
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?<br />
Da seyled’ vist Jægterne tomme.<br />|[[Petter Dass]] i ''[[Nordlands Trompet]]''|right|bredde=auto}}

På slutten av 1600-tallet var antallet fiskere på lofotfiske redusert til mindre enn en tredjedel av hva det hadde vært i 1660-årene. Fiskerne dro heller til andre steder, og valgte fiskefelter helt fra Namdalskysten i sør til Finnmark i nord. Mange fiskere fra innlandsbygdene sluttet også i denne tiden å dra på lofotfiske. Med ulønnsomt lofotfiske var det bedre å satse på jordbruket.<ref name=Hut65>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 65.]]</ref><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 455.]]</ref>  Folk giftet seg senere i livet i krisetider, noe som sammen med økt dødelighet førte til færre barn for hvert ektepar. Dermed ble befolkningsveksten dempet. Familier som ikke hadde jord etablerte seg i innlandsdalene, som igjen gjorde at reindriftssamene måtte vike.<ref name=Hut67/>

Den andre store krisen begynte i 1660-årene og varte helt ut til de første tiårene av 1700-tallet. I likhet med den første krisen var denne preget av en rekke uheldige hendelser. Blant annet brant varelagrene i Bergen igjen i 1702 under en stor bybrann, avlingene nordpå sviktet og fisket ga svært små fangster. En viktig årsak kan være klimaendringene som ga spesielt kaldt og dårlig vær, fra 1590-årene til 1690-årene. Forsyningsvansker og mangel på utredning (manglende kredit fra kjøpmennene for å kjøpe utstyr) kan også ha vært medvirkende årsaker.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 452–453.]]</ref>

Selv om nordlandsbøndene kunne veksle over fra fiske til landbruk, førte krisene totalt sett til at landsdelen ble svekket både sosialt og økonomisk. Flyttingen førte til allmenn fattigdom og en svekket bygdeelite. Landsdelen ble avhengig av ressurser utenfra, og de borgerne som skaffet disse ressursene til veie visste å bruke makten det ga. I tillegg økte embetsmennene sin innflytelse, både ved å kreve inn skatter som staten trengte mer av, og ved å styre bygdesamfunnene. Bondeeliten hadde hatt disse funksjonene før, men mot siste del av 1600-tallet var det embetsmennene som fylte slike roller.<ref name=Hut67/>

Utviklingen mot autoritære sentraliserte stater var for øvrig en generell trend i Europa på denne tiden. Noen historikere ser dette som en konsekvens av dårlige levevilkår på grunn av klimaendringer, noe som førte til at statene utøvde sterkere kontroll for å beskytte sine interesser, men også for å konkurrere med andre stater om knappe ressurser.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 404.]]</ref> På grunn av de mange krigene Danmark-Norge deltok i på 1600-tallet ble skattene økt. Krisetilstanden var dermed påtagelig på slutten av 1600-tallet med svart hav, sult og stor skattebyrde.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 406.]]</ref>

De nordlandske fiskerbøndene som flyttet inn i landet hadde heller ikke særlig god kunnskap om jordbruk. Tross alt var de fiskere mer enn bønder, dermed førte ikke denne overgangen til noen særlig forbedring av krisetilstanden. Imidlertid begynte fiskerne på denne tiden å se på andre fiskeredskaper.<ref name=Hut65/>

Hansaforbundet hadde hatt stor makt i Nord-Europa i 200 år, ved at denne sammenslutningen mellom storbyer i Nord-Tyskland kontrollerte handelen. Med krigene på 1600-tallet og endrede geopolitiske forhold greide ikke hansaen å posisjonere seg. Spesielt med utviklingen mot mer moderne territoriale stater, kunne ikke de uavhengige byene holde sin maktposisjon.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 407.]]</ref> Dette åpnet for at andre aktører etter hvert kom inn, både i transportleddet og for handelen med den ferdige fisken.