Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

==Kontroverser==
Ser man bort fra kontroverser som handler om riktigheten av bestemte konspirasjonspåstander og de ulike akademiske oppfatningene (over), så er selve kategorien konspirasjonsteorier ''i seg selv'' gjenstand for en del uenigheter.

===Bruk===
Termen «konspirasjonsteori» anses av forskjellige observatører å være en nøytral beskrivelse av en påstand om en sammensvergelse, en nedsettende betegnelse brukt for å avfeie slike påstander, og et begrep som kan bli positivt omfavnet av tilhengere av slike påstander. Begrepet kan brukes av enkelte om argumenter som de ikke helt og fullt tror på men ser på som radikale og spennende. Den mest aksepterte betydningen av begrepet er det som populærkulturen og akademikerne deler, hvilket utvilsomt har negative følger for en beretnings sannsynlige sannhetsgehalt.

Gitt denne populære forståelsen av begrepet er det mulig å forestille seg at det kan bli misbrukt enten bevisst eller ved feilaktig bruk, som en måte å avfeie beskyldninger som i virkeligheten både har substans og som det foreligger gode beviser for. Legitimiteten ved enhver slik bruk vil derfor bli gjort til gjenstand for uenighet. Uengasjerte observatører vil sammenlikne en beskyldnings kjennetegn med dem som finnes i lista ovenfor for å bli i stand til å avgjøre hvorvidt en bestemt anvendelse er legitim eller forutinntatt.

Enkelte talspersoner for konspirasjonspåstander og deres tilhengere fremholder at begrepet i sin helhet mangler legitimitet og bør betraktes som like politisk manipulerende som den sovjetiske praksisen med å behandle politiske dissidenter som klinisk sinnssyke. Professor i teologi og religionsfilosofi David Ray Griffin har skrevet<ref>[http://globaloutlook.ca/10P57.htm Analyzing «Conspiracy Theory»] {{Wayback|url=http://globaloutlook.ca/10P57.htm |date=20070928021752 }}</ref>: «Vi kan si at vi godtar alle konspirasjonsteorier som vi mener er sanne, mens vi avviser alle de vi mener er usanne.» Begrepet ''konspirasjonsteori'' er i seg selv gjenstand for en slags konspirasjonsteori som hevder at de som benytter seg av begrepet manipulerer sine tilhørere til å se bort fra emnet som diskuteres, enten i et overlagt forsøk på å skjule sannheten, eller som «nyttige idioter» for mer beregnende konspiratører.

Når konspirasjonsteorier tilbys som offisielle påstander (det vil si har sine utspring i statshierarkiet, slik som et etterretningsbyrå), blir de vanligvis ikke sett på som konspirasjonsteorier. Et eksempel fra USA er enkelte aktiviteter hos ''[[Kongressen (USA)|kongressens]] komité for uamerikanske aktiviteter'' som var i virksomhet mellom 1938 og 1975, og som kan anses å ha vært et offisielt forsøk på å framføre en konspirasjonsteori, selv om dens påstander sjelden omtales i slike vendinger.

===En konspirasjonsteoris sannferdighet===
Det kanskje mest ømtålige aspektet ved konspirasjonsteorier er problemet med å avgjøre en gitt teoris sannferdighet til såvel tilhengeres som motstanderes tilfredshet. De enkelte beskyldninger om sammensvergelse varierer betydelig i troverdighet, men en del gjennomgående standarder for evalueringen av deres sannsynlige sannhetsgehalt kan gjøres gjeldende i hvert tilfelle:{{Tr}}
* [[Occams barberblad]] – er den alternative historien mer eller mindre sannsynlig enn den etablerte versjonen av fortellingen? Tommelfingerregler her inkluderer [[multiplikasjon av entiteter]]-prøven. 
* [[Psykologi]] – Tilfredsstiller konspirasjonsteorien et identifiserbart psykologisk behov hos sine tilhengere?
* [[Falsifiserbarhet]] – er de «beviser» som gis for argumentet godt oppbygd, det vil si benytter de solid metodologi?
* ''[[Whistleblower]]e'' – hvor mange mennesker – og av hvilke slag – må være lojale konspiratører?

====Virkelige konspirasjoner====
Ved enkelte tilfeller viser bestemte beskyldninger om sammensvergelser seg å være reelle, slik som i den franske regjerings forsøk på å tildekke sannheten etter [[Émile Zola]]s beskyldninger i [[Dreyfussaken]], eller i bestrebelsene til tsarens hemmelige politi for å oppvigle til anti-semittisme ved å presentere [[Sions vises protokoller]] som en autentisk tekst.<ref>{{Kilde www
 |forfatter=Hoover Institution, Stanford University 
 |utgivelsesdato=2004 
 |tittel=Jews and Politics in the Twentieth Century: From the Bund to the Rise of the Nazis 
 |url=http://www.hoover.org/hila/judaica3.htm 
 |besøksdato=28. april 2006 
 |kommentar=Judaica in the Collections of the Hoover Institution Archives 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060613200335/http://www.hoover.org/hila/judaica3.htm 
 |arkivdato=2006-06-13 
}}
</ref> Der slik suksess skyldes solid etterforskningsmetodologi er det på det rene at den ikke ville ha mange av de karakteristiske kjennetegn på konspirasjonsteori, og dermed heller ikke blant befolkningen anses å være en «konspirasjonsteori». I tilfellet fra 1971 der avsløringene av [[FBI]]s
[[COINTELPRO]]-program der kontraspionasjeressurser ble satt inn mot innenlandske politiske aktivister, er det uklart i hvilken utstrekning en «konspirasjonsteori» som involverte føderale agenter enten ble foreslått eller avvist forut for den faktiske avsløringen av programmet.

Enkelte hevder at realiteten i slike sammensvergelser burde tjene til advarsel mot lettvint avvisning av konspirasjonsteori. Mange forfattere som skriver om konspirasjonsteorier, slik som [[Robert Anton Wilson]] og [[Disinfo]], og forlag som gir ut slike bøker benytter seg av dokumenterte konspirasjoner til å bevise hva et hemmelig komplott kan avstedkomme. Og idet de gjør det forsøker de å imøtegå antakelsen om at konspirasjoner ikke eksisterer, eller at enhver «konspirasjonsteori» nødvendigvis er uriktig. En rekke virkelige eller mulig virkelige konspirasjoner refereres når denne [[indisiekjede]]n bygges opp: [[mafia]]en, sammensvergelsen mot Franklin D. Roosevelt, [[MKULTRA]], [[COINTELPRO]], ulike CIA-innblandinger i [[statskupp]] mot demokratiske valgte ledere ([[Salvador Allende]], [[Muhammed Mossadegh]]), 
[[Operasjon Northwoods]], Tuskegee-undersøkelsen av ubehandlet syfilis, [[General Motors]]' trikke-konspirasjon (der trikkelinjer ble kjøpt opp over hele USA for så å bli lagt ned og erstattet av busser/biltrafikk) og debatten om forhåndskjennskap til angrepet på Pearl Harbor, blant flere.

====Falsifiserbarhet====
[[Karl Popper]] har hevdet at [[vitenskap]] er nedfelt som en mengde [[falsifiserbarhet|falsifiserbare]] [[hypotese]]r. [[Metafysikk|Metafysiske]] eller uvitenskapelige teorier og påstander er de som ikke er åpne for falsifisering. Kritikere av konspirasjonsteorier fremholder av og til at mange av dem ikke er falsifiserbare og derfor ikke kan regnes som vitenskapelige. Denne beskyldningen er ofte korrekt, og er en nødvendig konsekvens av den logiske strukturen ved visse typer av konspirasjonsteorier. Disse ter seg som grenseløse [[Eksistenskvantifikator|eksistensielle påstander]] som hevder ''eksistens'' av en handling eller objekt uten å angi ''tid eller sted'' der dette kan observeres. Manglende suksess med å observere fenomenet kan da alltid anføres til at man har sett på galt sted eller på galt tidspunkt – altså, man har blitt lurt av konspirasjonen. Dette gjør det umulig å påvise at konspirasjonen ikke eksisterer.

I sitt to binds sterke arbeid ''The Open Society & Its Enemies, 1938–1943'' benyttet Popper begrepet «konspirasjonsteori» for å kritisere ideologiene som gir energi til [[fascisme]], [[nazisme]] såvel som [[kommunisme]]. Popper hevdet at totalitære styreformer var basert på «konspirasjonsteorier» som trakk veksler på fantasiforestillinger drevet fram av paranoide tenkte scenarier med utgangspunkt i [[tribalisme]], rasisme eller [[klassisme]]. Popper argumenterte ikke mot forekomsten av dagligdagse sammensvergelser (slik mye av den senere litteratur feilaktig har fremholdt). Popper bruker til og med begrepet «konspirasjon» til å beskrive normal politisk aktivitet i [[antikkens Hellas]] på [[Platon]]s tid (Platon var hans fremste skyteskive i ''The Open Society & Its Enemies'').

Falsifiserbarhet har i vide akademiske kretser møtt motbør for ikke å ta inn over seg hvordan prosessen gjennom hvilken vitenskapelige oppdagelser skjer fungerer. I særlig grad har kritikken kommet fra de betydelige [[paradigme]]-teoretikerne og Poppers tidligere studenter [[Thomas Kuhn]], [[Paul Feyerabend]] og [[Imre Lakatos]]. I [[erkjennelsesteori|erkjennelsesteoretiske]] kretser blir falsifiserbarhet nå ikke sett på som et holdbart kriterium for å kunne gi noe vitenskapelig status, men det er fortsatt et populært begrep.