Redigerer Jupiter (avsnitt)

==== Forbiflyvninger ====
{| class="wikitable" style="float:right; margin-right:0; margin-left:1em;"
|+ Forbiflyvninger
|-
!Romsonde
!Nærmeste<br />avstand
!Avstand<br />(km)
|-
|''[[Pioneer 10]]''
|3. desember 1973
|style="text-align: right;"|{{formatnum:130000}}
|-
|''[[Pioneer 11]]''
|4. desember 1974
|style="text-align: right;"|{{formatnum:34000}}
|-
|''[[Voyager 1]]''
|5. mars 1979
|style="text-align: right;"|{{formatnum:349000}}
|-
|''[[Voyager 2]]''
|9. juli 1979
|style="text-align: right;"|{{formatnum:570000}}
|-
|rowspan="2"|''[[Ulysses (romsonde)|Ulysses]]''
|8. februar 1992<ref name="Chan2004" group="L"/>
|style="text-align: right;"|{{formatnum:408894}}
|-
|4. februar 2004<ref name="Chan2004" group="L"/>
|style="text-align: right;"|{{formatnum:120000000}}
|-
|''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''
|30. desember 2000
|style="text-align: right;"|{{formatnum:10000000}}
|-
|''[[New Horizons]]''
|28. februar 2007
|style="text-align: right;"|{{formatnum:2304535}}
|}

[[Fil:Jupiter gany.jpg|thumb|''Voyager 1'' tok dette bildet av planeten Jupiter 24. januar 1979, mens den fremdeles var mer enn 40&nbsp;millioner&nbsp;km unna.]]

Siden 1973 har flere romsonder utført forbiflyvningsmanøvre innenfor observasjonsvidde for Jupiter. ''[[Pioneer-programmet|Pioneer]]''-sondene tok de første nærbildene av atmosfæren og flere av månene. De oppdaget at strålingsfeltene nær planeten var mye sterkere enn antatt, men begge romsondene overlevde oppholdet i dette miljøet. Banene til disse romsondene ble brukt til å finjustere anslagene for massen til det jovianske systemet. Okkultasjoner av radiosignalene fra planeten resulterte i bedre målinger av Jupiters diameter og graden av utflating ved polene.<ref name="Burgess1982" group="L" /><ref name="cosmology 101" />

Seks år senere forbedret ''[[Voyager-programmet|Voyager]]''-programmet vår forståelse av de galileiske månene. De oppdaget [[Jupiters ringer]] og bekreftet at den store røde flekken var antisyklonsk. Bildene viste at den røde flekken hadde endret nyanser fra oransje til mørk brun siden ''Pioneer''-oppdraget. Det ble oppdaget en torus av ioniserte atomer langs Ios bane, og man fant vulkaner på månens overflate, noen av de i ferd med å få utbrudd. Bak planeten observerte sonden lyn i nattsidens atmosfære.<ref name="voyager" /><ref name="Burgess1982" group="L" />

Solsonden ''[[Ulysses (romsonde)|Ulysses]]'' foretok i februar 1992 en forbiflyvningsmanøver for å oppnå en polar bane rundt solen. Under passeringen studerte sonden [[Jupiters magnetosfære]]. ''Ulysses'' manglet kameraer, og det ble ikke tatt bilder. Neste forbiflyvning fant sted 4. februar 2004, men på mye større avstand.<ref name="Chan2004" group="L"/>

I år 2000 fløy ''Cassini''-sonden forbi Jupiter på vei mot [[Saturn]] og ga noen av de bildene med høyest oppløsning som noen gang er tatt av planeten. 19. desember 2000 tok sonden et bilde av månen [[Himalia (måne)|Himalia]], men oppløsningen var for lav til at overflateformasjonene kom frem.<ref name="Hansen2004" group="L"/>

''[[New Horizons]]''-sonden fløy forbi Jupiter på vei mot [[Pluto]] for å benytte seg av Jupiters gravitasjon. Den nærmeste passeringen fant sted 28. februar 2007.<ref name="New Horizons" /> Sondens kameraer målte plasma fra vulkanene på Io og studerte alle de fire galileiske månene i detalj i tillegg til langdistanseobservasjoner av de ytre månene Himalia og [[Elara (måne)|Elara]].<ref name="nasa.gov" /> Fotograferingen av det jovianske systemet begynte 4. september 2006.<ref name="fotografering" /><ref name="Alexander" />