Redigerer Johan Augustinussen (avsnitt)

== Dikt og musikk ==
[[Fil:Kristense Sandnes.jpg|thumb|Datteren Christense Oline, foto fra 1870-årene. Både hun og faren var kilder for [[Ole Tobias Olsen]] da han samlet i folketoner fra Nordland.]]
Johan Augustinussen var svært interessert i musikk, spilte fiolin og skrev også mange viser og dikt. Det går fram av dagbøkene hans at Augustinussen spilte fiolin ved selskapeligheter i Kristiania.<ref name="Jenssen111" /> Da [[Ole Tobias Olsen]] samlet inn folketoner fra Nordland, fikk han flere melodier både fra Augustinussen og fra datteren Christense.<ref>[[#Ols82|Olsen (1982)]], ss. 78, 86, 110&ndash;115, 148&ndash;149</ref> I 1842 søkte Augustinussen en kort permisjon for å ta sangundervisning i Bodø,<ref name="Jenssen111" /> dette kan ha sammenheng med den «[[Lars Roverud|Roverudske sangforbedring]]».<ref>[[#Ols82|Olsen (1982)]] s.6f</ref> I undervisningen brukte han [[salmodikon]], et strykeinstrument med bare én streng.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.116</ref>

[[Ivar Aasen]] brukte Augustinussen som kilde for «Nordlanske Ord», og nevner ham flere ganger i sine dagbøker fra 1857 til 1869.<ref>[[#Aas60|Aasen (1960]], første 1857 juli&ndash;september, siste 1869 april&ndash;juni</ref>

Augustinussens dagbøker fra tiden på Stortinget har vært brukt som kilde for senere historikere. Arne Bergsgård kaller den «ei morosam dagbok».<ref>[[#Ber321|Bergsgård (1932) bind 1]] s.1</ref> [[Jens Arup Seip]] skrev at dagbøkene hadde vært til stor hjelp i hans arbeid, og ga et godt bilde av de politiske strømningene fra den tiden.<ref name="Jenssen111" /> Augustinussen skrev også dikt og viser. Bang nevner at visen ''Astøings-visen'' senere ble utgitt i Tromsø på M. Urdals forlag, «trykt etter en meget feilfuld Afskrift».<ref>[[#Bang|Bang (1909)]] s.15</ref> Deler av diktet ''Kveldshugnad'' (7 av 20 vers) er gjengitt i Bygdebok for Nesna, bind 2,<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] ss.208&ndash;209</ref>, og ''Astøingsvise'' og ''Åsværvise'' er trykt i Årbok for Helgeland, 1977.

Et lengre dikt kalt «Stortingets sammentræden i februar 1871», ble posthumt trykket i ''Helgelands Tidende'' i 1899. I diktet er han usynlig tilstede ved Stortingets åpning, og hilser hver enkelt stortingsmann etterhvert som de ankommer. Diktet har forklarende noter fra Augustinussen selv. En avskrift ble trykket i Årbok for Helgeland i 1981 og gikk over ni sider. Diktet er mildt satirisk, det virker stort sett å være muntre men vennlige kommentarer. Brodden er riktignok noe skarpere mot Jaabæk og hans støttespillere, og han tar også opp gamle politiske strider, som en henvisningen til debatten om jernbane til Trondheim. «Lorch, Getz, Strøm og Motsfeldt, jeg Jer ei oppholder/ Jeg ser, Jernbanen Jer Pinsel nok volder./ En lykke jeg skjult er, jeg Trold blant de Neier / som frarev Trondhjemmerne Jernbaneseier.» Noen nevnes bare helt kort, som «Jer, Voie og Eika, jeg rigtig ei kjenner/Men gild er I vist, siden hit man Jer sender», mens han bruker 22 strofer på å harselere over stortingsmann Schulze som «syntes alvorlig at haabe Kvinde Emancipationen saa fuldstændig, at man kunde faa ogsaa Stortingskvinder».<ref>[[#Aug99|Augustinussen (1899)]]</ref>