Redigerer Hitra (avsnitt)

==Næringsliv==
[[Fil:Grøntvedt-brødrenes laksemerd (1972).jpg|thumb|left|Grøntvedt-brødrene var pionérer innen fiskeoppdrett, og satte ut sin første merd på Hitra i 1970, her avbildet i 1972. {{byline|Magnus Berg/Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Hestnes whaling station Norway 1929.jpg|thumb|Hestnes hvalstasjon (1929)]]
[[File:StraumHitra.jpg|thumb|Vindmøller i fjellet over Straum. Vindturbinene er synlige over store deler av øya og fra fastlandet.]]

Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av [[1500-tallet]] hadde Hitra dessuten stor [[sagbruk]]sdrift, hvilket førte til at øya først på [[1700-tallet]] nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom [[1925]] og [[1960]] var [[Hestnes hvalstasjon]] en [[hjørnesteinsbedrift]] i kommunen.

I dag er [[havbruk]]snæring, [[fiskeforedling]]sindustri og [[turisme]] viktige næringsveier. På Hitra finner en to av landets største oppdrettsvirksomheter, [[Marine Harvest]] og [[Lerøy Midnor]]. Hitra og nabokommunen Frøya står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for [[Sør-Trøndelag]]. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.

Andre viktige bedrifter på Hitra er [[Kvernhusvik Skipsverft]] og verdens største [[krabbe]]fabrikk, [[Hitramat]].

Høsten [[2004]] ble Norges til da største vindpark, [[Hitra vindpark]] på [[Eldsfjellet (Hitra)|Eldsfjellet]], satt i drift. Parken har 24 [[vindmølle]]r hver med 2,3 [[Megawatt|MW]] installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150 [[Gigawattime|GWh]].