Redigerer
Gresk kunst i antikken
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Mynter == * ''Se hovedartikkel, [[Greske mynter]]'' [[Mynt]]er ble oppfunnet i [[Lydia]] på 600-tallet f.Kr., men de ble først omfattende grad brukt av grekerne og det var grekerne som satte standarden for myntenes formgivingen. Myntformgiving i dag følger fortsatt de mønstre som ble satt i antikkens Hellas. Grekerne så ikke på denne formgivingen som en høyere kunstart, skjønt utenfor Hellas i de sentralasiatiske kongedømmene og i de sicilianske byene var de ivrige etter å befordre seg selv og lot myntene ble formgitt av ledende [[gullsmed]]er. Myntenes generelle bestandighet og rikelighet har gjort dem til en av de viktigste kildene til ettertidens kunnskap om gresk [[estetikk]]. Greske mynter er i dag den eneste kunstform fra antikkens Hellas som kan fortsatt bli kjøpt og bli eid av private samlere for relative beskjedne midler. Den nå vanlige praksis med å plassere et profilportrett på myntenes ene side var en praksis som greske formgivere startet. Dette var i begynnelsen et symbolsk portrett av byens guddommelige beskytter, gud eller gudinne: [[Athene]] i [[Athen]], [[Apollon]] i [[Korint]], [[Demeter]] i [[Theben (Hellas)|Theben]], og videre. Senere ble hodene til greske helter fra gresk mytologi benyttet. Greske byer i sørlige Italia som [[Siracusa]] på [[Sicilia]] begynte å plassere hodene til faktiske mennesker på myntene en gang på 300-tallet f.Kr. og [[Aleksander den store]] plasserte sitt hode, vanligvis i en opphøyd og guddommelig form (som med [[Amon]]s horn), på de myntene han fikk preget, og det ble fulgt av hellenistiske konger i [[Egypt]], [[Syria]] og andre steder. På myntenes motsatte side pleide greske byer å plassere et symbol på byen: en [[ugle]] for Athen, en [[Klassiske delfiner|delfin]] for Siracusa, og videre. Plasseringen av inskripsjonen begynte også i gresk tid. Alle disse skikkene ble senere forbedret og utviklet videre av romerne. <gallery class="center"> Fil:SNGCop 039.jpg|Athensk tetradrakme med hodet til [[Athene]] og en ugle, etter 449 f.Kr. Fil:BMC 193.jpg|[[Drakme]] fra [[Egina]] med skilpadde og stempel, etter 404 f.Kr. Fil:Tetradrachme.wmt.jpg|Makedonsk tetradrakme med bilde av Aleksander den store, etter 330 f.Kr. Fil:EucratidesStatere.jpg|20 gullstater av [[Eukratides I]], den største gullmynt som ble preget i antikken, den veide 169.2 gram, og hadde en diameter på 58 millimeter. </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon