Redigerer Fri vilje (avsnitt)

=== Buddhistisk filosofi ===
[[Buddhisme]]n aksepterer både frihet og determinisme (eller noe lignende), men avviser ideen om en agent og således ideen om at frihet er en fri vilje tilhørende en agent.<ref name="Gier">Gier, Nicholas; Kjellberg, Paul. "Buddhism and the Freedom of the Will: Pali and Mahayanist Responses" in Freedom and Determinism. Campbell, Joseph Keim; O'Rourke, Michael; and Shier, David. 2004. MIT Press</ref> [[Siddharta Gautama|Buddha]] sa: «det finnes fri handling, det finnes straff, men jeg ser ingen agent som passerer ut fra et sett av flyktige elementer inn i et annet, bortsett fra [forbindelsen] av disse elementene.»<ref name="Gier"/> Buddhister tror hverken på absolutt fri vilje eller determinisme. De forkynner en middelvei kalt ''[[Pratītyasamutpāda]]'' på [[sanskrit]], hvilket ofte oversettes til «betinget samoppståelse». Det er en del av teorien om karma i buddhisme. Konseptetet er forskjellig fra oppfatningen av karma i hinduismen. I buddhisme er ideen om karma i mye mindre grad deterministisk. Den buddhistiske oppfattelsen av karma fokuserer primært på moralske handlingers årsak og virkning i dette liv, mens det hinduistiske karmakonseptet ofte er mer forbundet med å bestemme ens skjebne i fremtidige liv.

Ideen om absolutt frihet til å velge (dvs. at ethvert menneske fullstendig fritt kan treffe ethvert valg) betraktes innenfor buddhismen som tåpelig ettersom det bestrider realiteten av ens fysiske behov og omstendigheter. Like feilaktig er ideen at vi ikke har noen valg i livet, eller at våre liv er forutbestemt. Å benekte frihet ville være å underminere buddhistenes bestrebelser på moralsk fremskritt (gjennom vår kapasitet til fritt å velge medmenneskelig handling). ''Pubbekatahetuvada'', troen på at all lykke og lidelse oppstår fra tidligere handlinger, betraktes som en feilaktig forestilling ifølge buddhistiske doktriner. Ettersom buddhister også avviser agentskap <!--se Agency (philosophy)på engelsk--> er de tradisjonelle kompatibilistiske strategiene lukket for dem. I stedet for er den buddhistiske filosofiske strategi å undersøke årsakssammenhengens metafysikk. Det antikke India hadde mange opphetede diskusjoner om [[kausalitet]]ens natur, hvor [[jainisme|jainere]], [[Nyaya|nyayister]], [[Samkhya|samkhyister]], [[cārvāka]]nere og buddhister alle inntok en linje som avvek litt fra de andres. Den buddhistiske posisjonen minner på mange måter mer om en «kondisjonalitetsteori» enn en «kausalitetsteori», især som det fremstilles av [[Nagarjuna]] i ''[[Mūlamadhyamakakārikā]]''.<ref name="Gier"/>