Redigerer Europas historie (avsnitt)

===Den kalde krigen===
{{hovedartikkel|Den kalde krigen}}

Den første og spesielt den andre verdenskrig avsluttet den førende posisjonen Vest-Europa holdt over verden. Kartet over Europa ble tegnet opp på nytt på [[Jalta-konferansen]] og senere delt mellom to maktblokker; de kapitalistiske vestlige landene i allianse med USA gjennom [[NATO]] og den østlige kommunistiske [[Warszawapakten]] ledet av Sovjetunionen.

Spenningen mellom NATO-landene og Warszawapakten økte utover på 1950- og 60-tallet, også på grunn av forhold andre steder i verden. [[Koreakrigen]] 1950-53, [[oppstanden i Ungarn]] [[1956]], [[U2-affæren]] [[1960]], byggingen av [[Berlinmuren]] [[1961]] og [[Cubakrisen]] [[1962]] brakte verden nær en ny verdenskrig. Senere på 1960-tallet ble spenningen holdt ved like gjennom [[Vietnamkrigen]] [[1965]]&ndash;[[1975]], [[Prahavåren|invasjonen i Tsjekkoslovakia]] i [[1968]] og flere andre konflikter.

Samtidig begynte de vestlige landene en prosess for politisk og økonomisk integrasjon, for å forene Europa og forhindre en ny verdenskrig. Denne prosessen førte til utviklingen av organisasjoner som [[Den europeiske union]] og [[Europarådet]].

1970-tallet blir kalt ''[[Avspenningspolitikk|avspenningstiåret]]''. Bedre dialog mellom Øst- og Vest-Tyskland under [[Willy Brandt]]s ''[[Ostpolitik]]'' og inngåelser av nedrustningsavtalene [[Salt 1]] og [[Salt 2]] var fremskritt, men fremdeles måtte forholdet mellom øst og vest betegnes som en ''kald krig''. Sovjetunionens [[Den afghansk-sovjetiske krig|krig og innblanding i Afghanistan]] og uroen i [[Polen]] rundt fagforeningen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]] var viktige årsaker til dette.

Den sovjetiske lederen [[Mikhail Gorbatsjov]] kom til makten i [[1985]]. med sin ''[[perestrojka]]''- og ''[[glasnost]]''-politikk minsket den sovjetiske innflytelsen over Øst-Europa. De gamle kommunistiske regjeringene brøt sammen og [[Tysklands gjenforening|Vest-Tyskland absorberte Øst-Tyskland]] i [[1990]]. I [[1991]] falt Sovjetunionen selv fra hverandre, den gamle unionen ble delt i tretten nye stater, med Den russiske føderasjon som den staten som tok over Sovjetunionens sete i [[FN]]s [[Sikkerhetsrådet|sikkerhetsråd]].

Det mest voldelige bruddet skjedde i Jugoslavia. Fire av de seks jugoslaviske republikkene ([[Slovenia]], [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Nord-Makedonia|Makedonia]]) erklærte seg selvstendige, noe som førte til en serie kriger som i noen områder varte til [[1995]]. De siste to republikkene dannet den føderale jugoslaviske republikk under [[Slobodan Milošević]]. Milošević førte landet til krig mot NATO over [[Kosovo]], og ble avsatt av en fredelig revolusjon i oktober [[2000]]. Den føderale republikken ble omdannet til en union mellom de to republikkene [[Serbia]] og [[Montenegro]] og et vestlig demokratisk styresett ble innført.