Redigerer Euklids Elementer (avsnitt)

== ''Elementer'' som lærebok ==

Da de første universitetene ble grunnlagt i middelalderen, ble studiet av matematikk svært ofte en del av undervisningen. I [[de frie kunstene]] som var grunnlag for undervisningen, inngikk aritmetikk og geometri.  Euklids ''Elementer'' ble en ofte brukt lærebok. Hvor mye som krevdes, kunne variere fra universitet til universitet.

For mange stoppet undervisningen etter ganske få setninger.  Den femte setningen I.5 (om vinkler i en likebeint trekant) er noe foraktelig blitt kalt [[pons asinorum]], latin for «eselbroen».  Denne setningen ble betraktet av mange studenter som siste hindring i studiet av matematikk. [[Robert Bacon]] brukte også navnet «elefuga» og «fuga miserorum» om setningen, fra latin ''fuga'' («flukt») og gresk ''elegia'' («misere, tristhet»), altså «flukten fra miseren».<ref name=TH368/>

Undervisning basert på ''Elementer'' ble gitt i Wien (grunnlagt 1365), Heidelberg (1386) og i Køln (1388).  Wien krevde gjennomgang av første bind for lavere grad, men de fem første bindene for å få lisens til å undervise.  I Paris ble undervisning i geometri på 1300-tallet neglisjert, mens ved universitetet i Praha ble det til den høyere graden krevd at en hadde gjennomgått de seks første bindene av ''Elementer''. I Oxford, midt på 1500-tallet, var studiet av de to første bindene obligatorisk.<ref name=TH368>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.368</ref>

[[Isaac Newton]] begynte på universitetet i Cambridge i 1661, 18 år gammel.  Han skal ha kjøpt sin første utgave av ''Elementer'' i 1663, men begynte å studere verket for alvor først i 1664, et år som regnes som svært viktig
for Newtons utvikling som vitenskapsmann. Han skal først ha tatt lett på lesingen, for mange av resultatene syntes ham banalt riktige. En historie forteller at Isaac Barrow eksaminerte Newton i ''Elementer'' og konkluderte 
med at studenten manglet kunnskap om emnet.  Newton tok opp lesingen på nytt, med større grundighet, og han skal ha blitt spesielt påvirket av bind II, V, VII og X.  Newtons sekretær fortalte at han aldri hadde hørt Newton le, bortsett fra den ene gangen da han ble spurt om en kunne ha nytte av å studere ''Elementer''. Da Newton døde, arvet slektninger boksamlingen etter ham. Deler av samlingen ble solgt på auksjon i 1920 som «diverse bøker», uten at selgeren forsto verdien av bøkene.  Newtons utgave av Barrows' ''Elementer'', med håndskrevne kommentarer, ble solgt for fem shilling!<ref>{{Kilde bok | forfatter=V. Frederick Rickey| redaktør=Frank J. Swetz| utgivelsesår=2013| artikkel=Isaac Newton: Man, Myth, and Mathematics| tittel=The European Mathematical Awakening| utgivelsessted=Mineola, New York| forlag=Dover Publications| side=149-173| isbn=0-486-49805-0 }}</ref><ref>{{kilde bok| tittel=Vestens tenkere |bind=1 |redaktør=Trond Berg Eriksen |utgivelsesår=1998 |isbn=82-03-16628-8 |forlag=Aschehoug |forfatter=Per Strømholm |artikkel=Evklid}}</ref>

[[Joachim Frederik Ramus]] (1685-1769) var norsk-født og professor i matematikk ved universitetet i København.  I 1737 fikk han utgitt de seks første bøkene av ''Elementer'' på latin, til undervisningsformål. Et nytt opplag kom ut i 1740.<ref>{{kilde www|url=https://biografiskleksikon.lex.dk/J.F._Ramus |tittel=J.F. Ramus |utgiver=Dansk Biografisk Leksikon |besøksdato=2021-04-26}}</ref>