Redigerer
Energikilde
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Solkraft=== {{utdypende artikkel|Solkraft}} [[Fil:Solar Plant kl.jpg|mini|En del av [[Solar Energy Generating Systems]] med en samlet ytelse på 354 MW i California i USA. {{byline|USA Gov - Bureau of Land Management (BLM)}}]] [[Fil:Andasol Guadix 4.jpg|mini|[[Andasol Solar Power Station]] i Spania er en solpark som benytter parabolske speil og er et [[solvarmekraftverk]] med en ytelse på 150 MW. Kraftverket har tanker med smeltet salt for lagring av energi slik at kraftproduksjonen kan fortsette også etter at solen har gått ned.<ref>{{cite book |title=Saving for a rainy day |author=Edwin Cartlidge |date=18. november 2011 |work=Science (Vol 334) |pages=922–924 }}</ref>]] [[Fil:Ombrière SUDI - Sustainable Urban Design & Innovation.jpg|mini|Solcellepanel i Frankrike som ladder opp elektriske bilder som parkeres under.]] Solenergi er [[emisjon|emittert]] [[lys]] og [[varmestråling]] fra solen, og blir utnyttet ved hjelp av en rekke nye teknologier i stadig utvikling som solvarme, [[solceller]], [[solvarmekraftverk]] og [[kunstig fotosyntese]], samt bygninger med integrert teknologi for nyttiggjøring av solenergi.<ref name=ie11/><ref>{{Kilde www | tittel = Energy – Supporting the chemical science community to help create a sustainable energy future.|url=http://www.rsc.org/ScienceAndTechnology/Policy/Documents/solar-fuels.asp| besøksdato = 18. september 2014| utgiver =Royal Society of Chemistry | dato =|arkiv_url = }}</ref> Teknologi for solenergi er grovt karakterisert som enten passiv- eller aktiv solenergi avhengig av konseptet som brukes for å fange opp, omforme og distribuere solenergi. Aktive teknikker for solenergi omfatter bruk av fotoelektriske celler og forskjellige typer av solfangere til å utnytte energien. Passive teknikker for utnyttelse av solenergi vil si å orientere en bygning mot solen, valg av materialer med høy [[varmekapasitet]] eller som har lyse [[Dispersjon|dispergeringsegenskaper]], samt utforming av rom i bygninger som naturlig sirkulerer luften. I 2011 uttalte IEA at «utvikling av rimelige, uuttømmelige og rene solenergiteknologier vil ha store langsiktige fordeler. Det vil øke landenes energisikkerhet gjennom avhengighet av en innenlandsk, uuttømmelig og for det meste en ressurs som ikke behøver å importeres, som vil forbedre bærekraft, redusere forurensning, redusere kostnadene ved å dempe klimaendringer, og holde prisene på fossilt brensel lavere enn ellers. Disse fordelene er globale. De ekstra kostnadene ved bruk av denne teknologien på et tidlig stadium i utviklingen må sees på som investeringer i læring. Denne teknologien må bli klokt brukt og trenger å bli mye delt»<ref name=ie11>{{cite web |url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |title=Solar Energy Perspectives: Executive Summary |year=2011 |format=PDF |publisher=International Energy Agency |archiveurl=https://www.webcitation.org/63fIHKr1S?url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |archivedate=2011-12-03 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2019-11-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109104239/https://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |url-status=yes }}</ref> Solceller er en bærekraftig energikilde.<ref>{{cite journal|author=Pearce, Joshua |title=Photovoltaics – A Path to Sustainable Futures|journal=Futures|volume=34|issue=7|pages=663–674|year=2002|url=http://mtu.academia.edu/JoshuaPearce/Papers/1540219/Photovoltaics_-_a_path_to_sustainable_futures|doi=10.1016/S0016-3287(02)00008-3}}</ref> Ved utgangen av 2011 var det installert en ytelse i verden på totalt 71,1 GW<ref name=epia-2013>{{cite web |url=http://www.epia.org/news/publications/ |title=Global Market Outlook for Photovoltaics 2013-2017 |author=European Photovoltaic Industry Association |year=2013 |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/6TskVNVN8?url=http://www.heliosenergy.es/archivos/eng/articulos/art-2.pdf |archivedate=2014-11-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-03 |arkivurl=https://www.webcitation.org/6TskVNVN8?url=http://www.heliosenergy.es/archivos/eng/articulos/art-2.pdf |arkivdato=2014-11-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.epia.org/news/publications/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2013-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130921053531/http://www.heliosenergy.es/archivos/eng/articulos/art-2.pdf |url-status=yes }}</ref>, tilstrekkelig til å generere 85 TWh per år,<ref name=epia2012>{{cite web|url=http://www.epia.org/index.php?eID=tx_nawsecuredl&u=0&file=fileadmin/EPIA_docs/publications/epia/EPIA-market-report-2011.pdf&t=1336509071&hash=c440f688a562514b0fda2a03c5d6453f |title=Market Report 2011 |author=European Photovoltaic Industry Association |year=2012 |work= }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og ved utgangen av 2012 var det installert hele 100 GW og en milepæl var passert.<ref>{{cite web |url=http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |title=Global Solar PV installed Capacity crosses 100GW Mark |author=Renew India Campaign |work= |accessdate=18. september 2014 |date=11. februar 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141019203357/http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141019203357/http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |url-status=unfit }}</ref> Solceller er etter vannkraft og vindkraft nå den tredje viktigste fornybare energikilden regnet etter globalt installert kapasitet. Mer enn 100 land benytter solpaneler. Installasjoner for solceller kan være egne bakkemonterte installasjoner eller de kan være innebygd i tak eller veggene på bygninger (ofte som bygningsintegrerte solceller). Utviklingen innen teknologi og økning i produksjonskapasiteten har ført til at kostnadene for solceller har sunket jevnt og trutt siden de første solceller ble produsert.<ref>{{cite journal|url=http://phys.iit.edu/~segre/phys100/science_2009_324_891.pdf|doi=10.1126/science.1169616|title=Photovoltaics Power Up|year=2009|last1=Swanson|first1=R. M.|journal=Science|volume=324|issue=5929|pages=891–2|pmid=19443773 }}</ref> Levetidskostnadene for elektrisitetsproduksjon fra solceller er konkurransedyktige med de konvensjonelle kildene for kraftproduksjon i et stadig voksende antall geografiske regioner. Økonomiske incentiver, for eksempel [[tariff]]er som gir fortrinnsrett for elektrisitet fra solenergi, har støttet bygging av fotocelleanlegg i mange land.<ref>{{cite web |url=http://www.ren21.net/REN21Activities/GlobalStatusReport.aspx |title=Renewable Energy Policy Network for the 21st century (REN21) |author=REN21 |work= |accessdate=18. september 2014 |archive-date=2014-09-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140913111511/http://www.ren21.net/ren21activities/globalstatusreport.aspx |url-status=yes }}</ref> Med dagens teknologi vil solceller hente inn den energien som trengs for å produsere dem i løpet av tre til fire år. Forventet teknologisk utvikling vil kunne redusere tiden dette tar til ett til to år.<ref>{{cite web |url=http://energy.ltgovernors.com/investing-in-solar-electricity-whats-the-payback.html |title=Investing in Solar Electricity. What’s the Payback? |author=LTGovernors.com |work= |accessdate=18. september 2014 |archive-date=2014-12-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141215091658/http://energy.ltgovernors.com/investing-in-solar-electricity-whats-the-payback.html |url-status=yes }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon