Redigerer Elektrisk strøm (avsnitt)

===Induksjon i ledere===
{{hoved|Elektromagnetisk induksjon}}
Dersom en leder blir utsatt for et varierende magnetfelt, frembringer dette [[elektromotorisk spenning]] i lederen. Om lederen tilknyttes en lukket krets vil det gå en elektrisk strøm i denne kretsen. Dette fenomenet kalles for elektromagnetisk induksjon. Den engelske vitenskapsmannen [[Michael Faraday]] ([[1791]]–[[1867]]) regnes som oppdageren av dette, selv om amerikaneren [[Joseph Henry]] ([[1797]]–[[1878]]) oppdaget fenomenet omtrent samtidig.<ref name=E>{{Kilde bok | forfatter=Adam Hart-Davis | tittel=Enginers | artikkel=Michael Faraday | utgivelsesår=2012 | forlag=Penguin Group | isbn=978-1-4053-7569-6 | url= }}</ref>

Faraday oppdaget at om en ledersløyfe utsettes for et varierende magnetisk felt vil det oppstå en elektromotorisk spenning i den. Det magnetiske feltet kan være skapt av en magnet eller av en annen leder i nærheten. Induksjon kan oppstå på flere forskjellige måter. For eksempel kan det være snakk om to ledersløyfer i nærheten av hverandre der den ene er tilknyttet en spenningskilde slik at den fører en strøm, og den andre er tilknyttet en lampe, som vist i illustrasjon der to ledersløyfer har en felles jernring. Om en slår av og på strømmen i den første lederen, vil lampen komme til å lyse kortvarig. Lampen vil også lyse om en har mulighet til å bevege lederne i forhold til hverandre, slik at magnetfeltet rundt lederen tilknyttet lampen svekkes eller forsterkes. Dette kalles gjensidig induksjon, eller [[Induktans#Gjensidig induktans|gjensidig induktans]].

[[Fil:Faraday emf experiment.svg|mini|Faradays jernring-eksperiment for induksjon tilknyttet en bryter og et [[batteri]]. Endring av den magnetiske fluks i den venstre spolen induserer en spenning i den høyre spiralen som kan måles med et [[voltmeter]].]]

Induksjon kan også forekomme i en enslig leder om strømmen gjennom den endres. Da er det snakk om [[Induktans#Selvinduktans|selvinduksjon]]. Det som skjer i begge disse tilfellene er at endring av magnetfeltet som omslutter en leder fører til induksjon i den. Ved induksjon skapes det som nevnt en elektromotorisk spenning, som egentlig er et elektrisk felt. Denne spenningen kan drive en strøm om en sluttet elektrisk krets blir tilknyttet og motstanden i denne ikke er for stor. 

Loven som beskriver elektromagnetisk induksjon er kjent som [[Faradays lov]]. Den sier at induserte elektromotoriske spenninger i en krets er lik forandringen av [[magnetisk fluks]] som omslutter kretsen. Matematisk uttrykkes dette slik:

:<math>\mathcal{E} = -{{d\Phi_\mathrm{B}} \over dt} \ </math>

der ''ε'' er elektromotorisk spenning og ''Φ<sub>B</sub>'' er magnetisk fluks. Retningen av den elektromotoriske spenningen er gitt ved [[Lenz' lov]]. Minustegnet kommer av at den induserte elektromotoriske spenningen og endring i den magnetiske fluksen har motsatte fortegn. At det er selve forandringen av et magnetisk felt som gir indusert spenning vil si at det er nødvendig med en stadig endring av fluksen for å få en vedvarende indusert spenning. Dette utnyttes i en generator. Ved induksjon der strømmen hele tiden endrer styrke vil det oppstå en konstant endring av magnetfeltet, som igjen gir en konstant endring av elektromotorisk spenning. Dette er tilfelle i transformator som tilknyttes vekselspenningskilde. Denne driver en stadig vekslende strøm gjennom den ene viklingen, noe som skaper en tilsvarende stadig vekslende indusert spenning gjennom den andre viklingen.

[[Fil:Flusso magnetico attraverso una superficie inclinata.svg|mini|En flate <math>\vec{A}</math> ('''A&thinsp;''') representerer med sin normalvektor som står i et magnetisk felt mellom to magneter med flukstetthet <math>\vec{B}</math> ('''B&thinsp;'''). Fluksen gjennom flaten finnes ved å ta [[indreprodukt|skalarproduktet]] mellom flukstettheten og normalvektoren til den gitte flaten.]]

Faradays lov gjør bruk av magnetiske fluks ''Φ<sub>B</sub>'' gjennom en flate '''A&thinsp;''' (representert med en vektor som står vinkelrett på flaten) der ytterkantene er en ledersløyfe. Illustrasjonen viser en slik situasjon. For et homogent magnetisk felt vinkelrett gjennom flaten er magnetisk fluks gitt av flukstettheten '''B&thinsp;''' slik: 

:<math> \Phi_B = \mathbf{B} \cdot \mathbf{A}</math>

Med magnetisk fluks ''Φ<sub>B</sub>'' menes alle de magnetiske flukslinjer som går gjennom flaten '''A&thinsp;''', og denne størrelsen betraktes ikke som en vektor. Magnetisk flukstetthet er på den annen side tettheten av flukslinjene per flateenhet, og betraktes  som en vektor.<ref>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 996.]]</ref>