Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Behandling==
De tre vanligste behandlingene ved depresjon er [[psykoterapi]], medisiner og [[elektrokonvulsiv terapi]] (ECT).

Psykoterapi er førstevalget for personer under 18 år, mens elektrokonvulsiv terapi kun er aktuelt som en siste utvei. Pasienten kan vanligvis gå i poliklinisk behandling (legges ikke inn på sykehus), men behandling i institusjon kan være nødvendig når depresjonen medfører betydelig risiko for personen selv, eller andre. Et betydelig antall nyere studier tyder på at fysisk trening har positive effekter ved depresjon.

Behandlingsalternativene er mye mer begrensede i utviklingsland, der tilgangen til psykisk helsepersonell, medisiner og psykoterapi ofte er dårlig.

===Psykoterapi/samtalebehandling===
[[Fil:01 Tristeza.jpg|mini|Barn kan også bli utsatt for depresjon]]
[[Psykoterapi]] kan gis til enkeltpersoner eller grupper. Ulike grupper helsepersonell, inkludert psykiatere, psykologer, kliniske sosionomer og psykiatriske sykepleiere, kan gi psykoterapi. Ved mer komplekse og kroniske former for depresjon kan en kombinasjon av medisinering og psykoterapi brukes.<ref>
{{cite journal
|last=Thase
|first=ME
|title=When are psychotherapy and pharmacotherapy combinations the treatment of choice for major depressive disorder?
|url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-quarterly_winter-1999_70_4/page/333
|journal= Psychiatric Quarterly 
|volume=70
|issue=4
|pages= 333–46
|year=1999
|pmid = 10587988
|doi = 10.1023/A:1022042316895}}</ref> Hos personer under 18 år, bør medisiner ifølge britiske helsemyndigheter (the National Institute for Health and Clinical Excellence, NICE) bare tilbys i kombinasjon med psykologisk behandling som [[Kognitiv adferdsterapi|kognitiv atferdterapi]], interpersonlig terapi eller familieterapi.<ref name="NICEkids5"/> Psykoterapi har også vist seg å være effektivt hos eldre mennesker.<ref>
{{cite journal
|author=Wilson KC, Mottram PG, Vassilas CA
|title=Psychotherapeutic treatments for older depressed people
|journal= Cochrane Database of Systematic Reviews
|volume=23
|issue=1
|pages=CD004853
|year=2008
|pmid = 18254062
|doi=10.1002/14651858.CD004853.pub2}}</ref><ref>
{{cite journal
|author=Cuijpers P, van Straten A, Smit F
|title=Psychological treatment of late-life depression: a meta-analysis of randomized controlled trials
|url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-geriatric-psychiatry_2006-12_21_12/page/1139
|journal= International Journal of Geriatric Psychiatry
|volume=21
|issue=12
|pages= 1139–49
|year=2006
|pmid = 16955421
|doi=10.1002/gps.1620}}</ref> Vellykket psykoterapi synes å redusere tilbakefall av depresjon selv etter at den er avsluttet eller blitt erstattet av sporadiske vedlikeholdstimer.

Den best undersøkte formen for psykoterapi ved depresjon er kognitiv atferdsterapi (KAT). Ved kognitiv atferdsterapi lærer klientene å utfordre selvutslettende, fastlåste tenkemåter og endre uhensiktsmessig atferd. Forskning som startet på midten av 1990-tallet, antydet at kognitiv atferdsterapi kan virke like godt eller bedre enn antidepressiva hos pasienter med moderat til alvorlig depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Dobson KS 
|title=A meta-analysis of the efficacy of cognitive therapy for depression 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-consulting-and-clinical-psychology_1989-06_57_3/page/414
|journal=J Consult Clin Psychol 
|volume=57 
|issue=3 
|pages=414–9 
|year=1989  
|pmid=2738214 
|doi= 10.1037/0022-006X.57.3.414}}</ref><ref name="RothFonagy78"/> Kognitiv atferdsterapi kan være effektivt for unge med depresjon,<ref name="pmid9444896"/> men virkningen ved alvorlige episoder er ikke godt kjent.<ref name="pmid9596592"/> Å kombinere fluoksetin med kognitiv atferdsterapi ser ikke ut til å ha ekstra fordeler,<ref name="pmid17556431"/><ref name="pmid18462573"/> eller i beste fall kun marginale fordeler.<ref name="pmid18413703"/>  Kognitiv atferdsterapi kan være særlig gunstig for å forebygge tilbakefall.<ref name="pmid15328551"/><ref name="pmid16787553"/>

Flere varianter av kognitiv atferdsterapi blir benyttet hos pasienter med depresjon, spesielt rasjonell, emotiv atferdsterapi,<ref name="autogenerated3"/> og senere mindfulness-basert, kognitiv terapi.<ref name="pmid18085916"/>

[[Psykoanalyse]] er en psykoterapiretning grunnlagt av [[Sigmund Freud]] der et viktig mål er å løse ubevisste, psykiske konflikter.<ref name="isbn0-314-20412-1"/> Psykoanalytiske teknikker brukes av enkelte behandlere i terapien med klienter som lider av depresjon.<ref name="pmid12206545"/> En mer utbredt, praktisk [[Eklektisisme|eklektisk]] tilnærming kalt psykodynamisk psykoterapi, er løst basert på psykoanalysen og har et sosialt og mellommenneskelig fokus.<ref name="IntegrativePP"/> I en meta-analyse av tre kontrollerte studier av korttids, psykodynamisk støttende psykoterapi (Short Psychodynamic Supportive Psychotherapy), var terapien like effektiv som medisiner, ved mild til moderat depresjon.<ref name="pmid17557313"/>

===Antidepressiva===
[[Fil:Assorted pharmaceuticals by LadyofProcrastination.jpg|mini|Medikamenter kan hjelpe mot depresjon]]
Virkningene av [[reseptbelagte]] antidepressiva er noe bedre enn av psykoterapi, spesielt ved kronisk alvorlig depresjon. I korttidsstudier slutter likevel flere pasienter (spesielt de med mindre alvorlige former for depresjon) med medisiner, sammenlignet med psykoterapi, sannsynligvis på grunn av bivirkninger og fordi mange pasienter foretrekker psykologisk behandling fremfor [[farmakologi]]sk behandling.<ref name="Cuijpers2008b"/><ref name="Cuijpers2010"/>

For at pasienten skal få den mest effektive, antidepressive medisineringen med færrest mulig bivirkninger, kan dosen justeres, og om nødvendig kan kombinasjoner av forskjellige klasser av antidepressiva prøves. Responsrate når pasienten første gang får antidepressiva ligger i området 50-75 %. Det kan ta minst seks til åtte uker fra oppstart med medisiner til tilfriskning starter.<ref name="apaguidelines"/> Behandlingen med antidepressiva fortsettes vanligvis i minst 16-20 uker etter tilfriskning for å minimere sjansen for tilbakefall.<ref name="apaguidelines"/>  Personer med kronisk depresjon kan ha behov for medikamenter på ubestemt tid for å unngå tilbakefall.<ref name="NIMHPub"/>

Selektive serotoninreopptakshemmere ([[Selektiv serotoninreopptakshemmer|SSRI]]), som sertralin, escitalopram, fluoksetin, paroksetin, og citalopram er førstevalg på grunn av dokumentert effekt, relativt milde bivirkninger, og fordi de er mindre giftige ved overdose, sammenlignet med eldre antidepressiva.<ref name="2008-BNF-204"/> Pasienter som ikke reagerer på ett SSRI-preparat, kan skifte til et annet, noe som resulterer i bedring i nesten 50 % av tilfellene.<ref>
{{cite journal
 |author      = Whooley MA, Simon GE
 |title       = Managing Depression in Medical Outpatients
 |journal     = New England Journal of Medicine (abstract)
 |volume      = 343
 |pages       = 1942–50
 |year        = 2000
 |url         = http://content.nejm.org/cgi/content/short/343/26/1942
 |accessdate  = 2008-11-11
 |pmid        = 11136266
 |doi         = 10.1056/NEJM200012283432607
 |issue       = 26
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080516000559/http://content.nejm.org/cgi/content/short/343/26/1942
 |archivedate = 2008-05-16
}}</ref> Et annet alternativ er å bytte til et atypisk antidepressivum som bupropion.<ref>
{{cite journal 
|author=Zisook S, Rush AJ, Haight BR, Clines DC, Rockett CB 
|title=Use of bupropion in combination with serotonin reuptake inhibitors 
|journal=Biological Psychiatry 
|volume=59 
|issue=3 
|pages=203–10 
|year=2006 
|pmid=16165100 
|doi=10.1016/j.biopsych.2005.06.027}}</ref><ref name="pmid16554525"/><ref name="pmid16554526"/>

Venlafaksin, et antidepressivum med en annen virkningsmekanisme, kan være mer effektivt enn SSRI, men bare i beskjeden grad.<ref name="pmid17588546"/> Venlafaksin er ikke anbefalt som førstevalg i behandlingen av depresjon i Storbritannia på grunn av dokumentasjon som antyder at risikoen kan være større enn fordelene,<ref>{{cite web
 |url         = http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased
 |author      = Prof Gordon Duff
 |title       = The Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA)
 |date        = 31. mai 2006
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081113133358/http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased
 |archivedate = 2008-11-13
}} {{Kilde www |url=http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-15 |arkiv-dato=2008-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081113133358/http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased |url-status=yes }}</ref> og preparatet er spesielt ikke anbefalt for barn og ungdom.<ref name="nice2005"/><ref name="pmid16229049"/>
Antidepressiva har ikke blitt funnet å være nyttig hos barn.<ref>
{{cite journal 
|author=Tsapakis EM, Soldani F, Tondo L, Baldessarini RJ 
|title=Efficacy of antidepressants in juvenile depression: meta-analysis |journal=Br J Psychiatry 
|volume=193 
|issue=1 
|pages=10–7 
|year=2008 
|pmid=18700212 
|doi=10.1192/bjp.bp.106.031088}}</ref> Alle antidepressiva kan forårsake lavt serumnivå av natrium (også kalt hyponatremi),<ref>
{{cite journal
|author=Palmer B, Gates J, Lader M 
|year=2003
|title=Causes and Management of Hyponatremia 
|url=https://archive.org/details/sim_annals-of-pharmacotherapy_2003-11_37_11/page/1694
|journal=The Annals of Pharmacotherapy
|volume=37
|issue=11
|pages=1694–702
|doi=10.1345/aph.1D105
|pmid=14565794}}</ref> men det har vært rapportert oftere med SSRI.<ref name="2008-BNF-204"/> Det er ikke uvanlig at SSRIer forårsaker eller forverrer søvnløshet.<ref name="pmid17636748"/><ref name="pmid10760555"/>

Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) er en eldre klasse antidepressiva som har vært assosiert med potensielt livstruende fødemiddel- og legemiddelinteraksjoner. I dag blir MAO-hemmere sjelden brukt, men nyere og bedre tolererte alternativer i klassen er utviklet.<ref name="pmid17640156"/>

Begrepet «behandlingsresistent depresjon» beskriver sykdom som ikke responderer adekvat på forsøk med minst to antidepressiva.<ref>
{{cite journal 
|author=Wijeratne, Chanaka, Sachdev, Perminder 
|year=2008
|title=Treatment-resistant depression: Critique of current approaches 
|journal=Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 
|volume=42 
|pages=751–62 
|pmid=18696279 
|issue=9 
|doi=10.1080/00048670802277206}}</ref> I mange større undersøkelser responderer bare omkring 35 % av pasientene godt på medisinsk behandling. Det kan være vanskelig for leger å avgjøre om en pasient har en behandlingsresistent depresjon, eller om problemet skyldes komorbide lidelser, som er vanlig blant pasienter med alvorlig depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Barbee JG 
|year=2008
|title=Treatment-Resistant Depression: Advances in Assessment
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=10 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/depression/article/10168/1285073}}</ref>

En studie gjennomført av psykologer ved [[University of Pennsylvania]], Vanderbilt University, University of Colorado, og [[University of New Mexico]] fant at antidepressiva neppe har bedre effekt enn placebo ved mild eller moderat depresjon. Studien ble publisert i Journal of the American Medical Association. Studien fokuserte på Paxil fra GlaxoSmithKline og imipramin.<ref>
{{cite web
 |url=http://www.forbes.com/2010/01/05/antidepressant-paxil-placebo-business-healthcare-depression.html 
 |title=Study Undermines Case for Antidepressants 
 |accessdate=2010-07-02 
 |archiveurl=https://archive.today/20121208170044/http://www.forbes.com/2010/01/05/antidepressant-paxil-placebo-business-healthcare-depression.html 
 |archivedate=2012-12-08 
 |url-status=dead 
}}</ref>

====Farmakologisk tilleggsbehandling====
Et medikament med en annen virkningsmekanisme kan legges til for å styrke effekten av antidepressiva når effekten av det første legemidlet er svak.<ref>
{{cite journal 
|author=Valenstein M, McCarthy JF, Austin KL, Greden JF, Young EA, Blow FC
|year=2006
|title=What happened to lithium? Antidepressant augmentation in clinical settings 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-07_163_7/page/1219
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=163 
|issue=7 
|pages=1219–25 
|pmid=16816227 
|doi=10.1176/appi.ajp.163.7.1219}}</ref> Medisinering med [[litium]] har blitt brukt til å forsterke behandlingen med antidepressiva når pasientene ikke responderer på antidepressiva alene.<ref name="pmid16918427"/> Ved tilbakevendende depresjon reduserer lititum selvmordsfaren dramatisk.<ref name="pmid17388706"/> Å legge til et thyroidahormon kan være like bra som litium, også hos pasienter med normal funksjon i [[skjoldbruskkjertel]]en (thyroidea).<ref>
{{cite journal 
|author=Nierenberg AA, Fava M, Trivedi MH, Wisniewski SR, Thase ME, McGrath PJ, Alpert JE, Warden D, Luther JF, Niederehe G, Lebowitz B, Shores-Wilson K, Rush AJ 
|year=2006
|title=A comparison of lithium and T(3) augmentation following two failed medication treatments for depression: A STAR*D report |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-09_163_9/page/1519
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=163 
|issue=9 
|pages=1519–30 
|pmid=16946176 
|doi=10.1176/appi.ajp.163.9.1519 
|last12=Shores-Wilson 
|first12=K 
|last13=Rush 
|first13=AJ}}</ref> Å legge til atypiske antipsykotika når pasienten ikke har respondert på antidepressa, kan også øke effektiviteten av antidepressiva, men gir ofte økte bivirkninger.<ref name="urlEvidence Grows for Value of Antipsychotics as Antidepressant Adjuncts - Psychiatric Times"/>

====Sammenligning av effekten ved medisinering og psykoterapi====
To nyere [[Metaanalyse|meta-analyser]] av kliniske forsøk konkluderte med at antidepressiva er statistisk bedre enn [[Placeboeffekt|placebo]], men den samlede effekten er lav til moderat. Effekten når ofte ikke opp til britiske helsemyndigheters (National Institute for Health and Clinical Excellence) kriterier for hva som er «klinisk signifikant» effekt. Spesielt er størrelsen på effekten lav ved moderat depresjon. Med økende alvorlighetsgrad øker effektstørrelsen, og antidepressiva når kriteriene for en «klinisk signifikant» effekt, ved svært alvorlig depresjon.<ref name="Kirsch08"/><ref name="pmid18199864"/> Resultatene samsvarer med tidligere kliniske studier der kun pasienter med alvorlig depresjon har hatt klar nytte av enten psykoterapi eller behandling med antidepressiva (imipramin).<ref name="pmid2684085"/><ref name="pmid7593878"/><ref name="pmid1853989"/> Til tross for at flere forskere har kommet frem til de samme resultatene har de konkludert på ulike måter. En forfatter konkluderte med at det «synes å være lite dokumentasjon som støtter forskrivning av antidepressiva til andre enn de mest alvorlig
deprimerte pasientene, med mindre alternative behandlinger ikke har hjulpet.»<ref name="Kirsch08"/> Den andre forfatteren var enig i at «glasset med antidepressiva er langt fra fullt», men var uenig i «at glasset er helt tomt». Han påpekte at alternativet til medisinering er psykoterapi, som ikke har overlegen effekt.<ref name="pmid18319297"/>

En annen tolkning av forskningen er at antidepressiva generelt er like effektivt som psykoterapi mot depresjon, og at det gjelder ved både alvorlige og milde former for depressiv lidelse.<ref name="Cuijpers"/><ref name="pmid18456340"/> Ved dystymi gir medikamenter bedre resultater enn psykoterapi.<ref name="Cuijpers"/><ref name="pmid18456340"/> Undergruppen SSRI kan være noe mer effektiv enn psykoterapi. På den annen side er det signifikant flere pasienter som avbryter behandling med antidepressiva, sammenlignet med psykoterapi, sannsynligvis på grunn av bivirkninger av antidepressiva.<ref name="Cuijpers"/> Vellykket psykoterapi ser ut til å hindre tilbakefall av depresjon selv etter terapien er avsluttet eller erstattet av spredte vedlikeholdstimer. Samme grad av forebygging kan oppnås ved å fortsette behandlingen med antidepressiva.<ref name="pmid18456340"/> Et annet argument i denne diskusjonen er at medisinering og psykoterapi er to svært forskjellige behandlingsformer, og at direkte sammenligninger ikke er vitenskapelig gyldige. Psykoterapi involverer å legge merke til og forstå meningen bak følelser, mens medisinering innebærer å regulerere følelsene med biokjemiske midler. I mange tilfeller kan begge metoder være nødvendige, enten i kombinasjon eller i rekkefølge.

====Antidepressiva og selvmordsfare====

For barn, ungdom, og ifølge noen studier også unge voksne mellom 18-24 år, eksisterer det en høyere risiko både for selvmordstanker og selvmordsatferd hos pasienter som behandles med SSRI-preparater.<ref name="FDA2"/><ref name="FDA3"/><ref name="Olfson"/><ref name="FDA"/><ref name="Hetrick S, Merry S, McKenzie J, Sindahl P, Proctor M 2007 CD004851"/> For voksne er det uklart om SSRIer påvirker risikoen for selvmord.<ref name="Hetrick S, Merry S, McKenzie J, Sindahl P, Proctor M 2007 CD004851"/> En gjennomgang av forskningen fant ingen sammenheng mellom bruk av SSRI og risikoen for selvmord, men kunne ikke utelukke en slik sammenheng.<ref>
{{cite journal 
|author=Gunnell D, Saperia J, Ashby D 
|title=Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and suicide in adults: meta-analysis of drug company data from placebo controlled, randomised controlled trials submitted to the MHRA's safety review 
|journal=BMJ 
|volume=330 
|issue=7488 
|pages=385 
|year=2005 
|pmid=15718537 
|pmc=549105 
|doi=10.1136/bmj.330.7488.385 }}</ref> Andre studier har funnet flere selvmordsforsøk hos pasienter som bruker SSRI, sammenlignet med placebo.<ref>
{{cite journal 
|author=Fergusson D, Doucette S, Glass KC, ''et al.'' 
|title=Association between suicide attempts and selective serotonin reuptake inhibitors: systematic review of randomised controlled trials |journal=BMJ 
|volume=330 
|issue=7488 
|pages=396 
|year=2005 
|pmid=15718539 
|pmc=549110 
|doi=10.1136/bmj.330.7488.396 }}</ref> Samtidig har andre studier funnet at den utstrakte bruken av antidepressiva i «SSRI-æraen» kan ha ført til en betydelig nedgang i selvmordsratene i de fleste land der forekomsten av selvmord tradisjonelt har vært høy.<ref>
{{cite journal 
|author=Rihmer Z, Akiskal H 
|title=Do antidepressants t(h)reat(en) depressives? Toward a clinically judicious formulation of the antidepressant-suicidality FDA advisory in light of declining national suicide statistics from many countries 
|journal=J Affect Disord 
|volume=94 
|issue=1–3 
|pages=3–13 
|year=2006  
|pmid=16712945 
|doi=10.1016/j.jad.2006.04.003 }}</ref>

I 2007 ble det utstedt en advarsel om SSRI og andre antidepressive medikamenter på grunn av mistanke om økt risiko for selvmord hos pasienter yngre enn 24 år.<ref>
{{cite web 
|url=http://www.fda.gov/bbs/topics/NEWS/2007/NEW01624.html 
|title=FDA Proposes New Warnings About Suicidal Thinking, Behavior in Young Adults Who Take Antidepressant Medications
|date=2007-05-02 
|publisher=[[U.S. Food and Drug Administration|FDA]] 
|accessdate=2008-05-29}}</ref> Lignende tiltak ble gjennomført av det japanske helsedepartementet.<ref>{{cite web 
|url=http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf 
|title=www1.mhlw.go.jp 
|format=PDF 
|work=Japanese Ministry of Health 
|language=japansk
|accessdate=2010-09-15 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429200312/http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-15 |arkiv-dato=2011-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110429200312/http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf |url-status=yes }}</ref>

===Elektrokonvulsiv terapi===
[[Elektrokonvulsiv terapi]] (ECT) er en behandlingsform hvor pulser av strøm blir sendt gjennom hjernen via to elektroder, for å fremkalle et krampeanfall mens pasienten en kort periode er under generell anestesi. Psykiatere kan anbefale ECT ved alvorlig depresjon som ikke har respondert på antidepressiva, psykoterapi eller støttetiltak.<ref name="APAguidelines"/> ECT kan ha en raskere effekt enn antidepressiva, og er derfor et alternativ i nødsituasjoner som ved kataton depresjon der pasienten har sluttet å spise og drikke, eller når en pasient er alvorlig selvmordstruet.<ref name="APAguidelines"/> ECT er trolig mer effektivt enn medikamenter mot depresjon på kort sikt.<ref name="pmid12642045"/>

Brukes ECT alene, er imidlertid tilbakefallsraten de første seks månedene svært høy. Tidlige studier satte raten til rundt 50 %,<ref name="pmid10735328"/> mens et nyere, kontrollert forsøk fant en tilbakefallsrate på 84 %.<ref name="Sackeim01"/> Tilbakefallsraten kan reduseres ved bruk av medisiner eller vedlikeholdsbehandling med ECT,<ref name="Tew07"/><ref name="pmid16633200"/> (selv om sistnevnte ikke er anbefalt av offentlige myndigheter)<ref name="ECT_NICE"/> men den er fortsatt høy.<ref name="Kellner06"/> Vanlige tidlige bivirkninger av ECT er svekkelser av korttids- og langtidshukommelsen, forvirring og hodepine.<ref name="IntegrativeECT"/> Selv om objektive, psykologiske tester viser hukommelsesforstyrrelser etter ECT, er effekten som regel ikke lenger til stede en måned etter behandling. ECT er fortsatt en kontroversiell behandling, og debatten om omfanget av kognitive effekter og sikkerhet fortsetter.<ref name="Ingram08"/><ref name="pmid15000226"/>

===Dyp elektronisk hjernestimulering===
[[Dyp hjernestimulasjon|Dyp elektronisk hjernestimulering]] (DBS) er en nevrokirurgisk behandlingsform som har blitt brukt for å behandle bevegelsesforstyrrelser som [[Parkinsons sykdom]]. En nevrokirurg borer et hull gjennom hjerneskallen og setter inn en elektrode i pasientens [[Vev (biologi)|hjernevev]]. Deretter sender et apparat som ligger i brystregionen et signal til den implanterte elektroden gjennom ledninger.<ref>
{{cite web
|url=http://discovermagazine.com/2010/jan-feb/20
| title=Can a Shock to the Brain Cure Depression?
|accessdate= 2010-07-02}}</ref>

Kliniske studier har fokusert på bruk av DBS for epilepsi og depresjon. De fleste land har ikke godkjent denne formen for behandling ved depresjon.

===Fysisk trening===

Fysisk trening anbefales av britiske helsemyndigheter,<ref name="nice2007"/> og en systematisk gjennomgang av 23 studier viste en «stor klinisk effekt».  Fordelene er mest statistisk signifikant ved milde til moderate former for depresjon og angst.<ref name="pmid18752115"/>

Ved fysisk trening frigjøres nevrotransmittere og endorfiner, [[immunforsvar]]et påvirkes gunstig og kroppstemperaturen øker. Effekter av trening inkluderer økt selvtillit, evnen til å la seg distrahere, og [[sosialisering]]. En rekke fysiske aktiviteter kan fungere som trening, som for eksempel hagearbeid, å vaske bilen eller å ta trappene i stedet for heisen.<ref>
{{cite web
|url=http://www.mayoclinic.com/health/depression-and-exercise/MH00043
| title=Depression and Anxiety: Exercise Eases Symptoms
|accessdate= 2010-07-02}}</ref>

===Reseptfrie produkter===
[[Prikkperikum|Johannesurt]] er en tilgjengelig [[Plantelegemiddel|urtemedisin]] i enkelte deler av verden.<ref name="2008-BNF-204"/><ref>{{cite web
 |url         = http://nccam.nih.gov/health/stjohnswort/sjwataglance.htm
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20071011030548/http://nccam.nih.gov/health/stjohnswort/sjwataglance.htm
 |archivedate = 2007-10-11
 |title       = St. John's Wort and Depression
 |publisher   = NCCAM Health Information
 |accessdate  = 2008-10-13
 |url-status  = død
}}</ref> Dokumentasjonen av effektivitet i behandlingen av depresjon er varierende og forvirrende. Sikkerheten ved bruk av preparatet kan være redusert på grunn av varierende kvalitet på produktet og variasjoner i mengden virkestoff i forskjellige preparater.<ref name="linde_mulrow_2003"/> Johannesurt kan påvirke reseptbelagte legemidler som antidepressiva, og kan redusere effekten av hormonell prevensjon.<ref name="SJWcontraceptives"/>

Effekten av [[omega-3-fettsyre]]r ved depresjon er uklar. Kontrollerte studier og meta-analyser har kommet til både positive<ref name="pmid17194275"/><ref name="pmid17877810"/> og negative konklusjoner.<ref name="pmid17158410"/><ref name="pmid17956647"/>

===Andre somatiske behandlinger===
Gjentatt transkranial magnetisk stimulering (rTMS) sender kraftige magnetfelt inn i hjernen. Flere kontrollerte studier støtter bruk av denne metoden i behandling av behandlingsresistent depresjon og behandlingen er godkjent på denne indikasjonen i Europa, Canada, Australia og USA.<ref name="pmid17655558"/><ref name="pmid18447962"/><ref>
{{cite web 
|url= http://www.webmd.com/depression/news/20081008/fda-oks-tms-depression-device 
|title=FDA OKs TMS Depression Device: Brain-Stimulating Device Cleared for Depression Treatment After 1 Drug Failure 
|accessdate=10. november 2008 
|last=DeNoon
|first=Daniel J. 
|date=8. oktober 2008 
|work=WebMD 
|publisher=WebMD}}</ref> rTMS var like effektivt ved både ukomplisert depresjon og behandlingsresistent depresjon som medisiner,<ref name="pmid18447962"/> men en randomisert studie viste at effekten var svakere enn ECT.<ref name="pmid17202547"/>

Vagusnervestimulering (VNS) ble godkjent av helsemyndighetene i USA i 2005 som behandling av behandlingsresistent depresjon.<ref>
{{cite web 
|url=http://www.fda.gov/MedicalDevices/ProductsandMedicalProcedures/DeviceApprovalsandClearances/Recently-ApprovedDevices/ucm078532.htm |date=12. august 2005 
|publisher=[[U.S. Food and Drug Administration|FDA]] 
|accessdate=11. november 2009 
|title=VNS Therapy System – P970003s050 
|work=Device Approvals and Clearances}}</ref> VNS var ikke til kortsiktig nytte i den eneste store [[Dobbel blindtest|dobbelt-blind]]studien som er gjennomført når behandlingen gis som supplement i behandling hos behandlingsresistente pasienter.<ref name="pmid16139580"/> En systematisk gjennomgang fra 2008 konkluderte med at på tross av de lovende resultater som hovedsakelig rapporteres i åpne studier, er videre kliniske studier nødvendig for å bekrefte effekten ved depressiv lidelse.<ref name="pmid18374988"/>