Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

== Tilbakegang ==
[[Fil:Adam Frans van der Meulen - The crossing of the Rhine at Lobith, 12 June 1672.jpg|thumb|[[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] ved Rhinovergangen 11. juni 1672{{Byline|[[Adam Frans van der Meulen]]|type=Malt av}}]]
[[Fil:Jan de Baen- De lijken van de gebroeders de Witt.jpg|thumb|Likene av brødrene de Witt{{Byline|[[Jan de Baen]]|type=Malt av}}]]
: ''Nederlendernes voldsomme fremgang i ''den gylne perioden'' kunne ikke vedvare i den verdenspolitiske rivaliseringen med stormaktene. Nederlandene var simpelthen en for liten nasjon med for lite landområde og for liten befolkning. Man hadde uttømt sine muligheter og de heldige ytre omstendigheter for Nederland endret seg igjen, realitetene for etterfølgerne blir nå snarere middelmådige, de vanvittige priser for tulipaner likeså og hvalene forsvinner igjen fra kysten.'' <br /> &nbsp; &nbsp; — Helmut Kaechele: ''Das goldene Zeitalter der Niederlande und sein Reflex in der Malerei''

I Nederland kalles [[1672]] ''[[Rampjaar]]'', katastrofeåret. Det oppsto indre politiske stridigheter da to kjente politikere fra den stattholderfri perioden – Johan og Cornelis de Witt – ble lynsjet og myrdet i Den Haag. [[Johan de Witt]] hadde forsøkt å forhindre utnevnelsen av [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]] til stattholder, noe som sammen med den tilspissede økonomiske og koloniale rivalisering mellom Nederlandene og Storbritannia hadde ført til [[andre anglo-nederlandske krig]] 1664-67. Under Witts ledelse tilføyde den nederlandske flåte engelskmennene betydelige nederlag. I 1667 sluttet [[Karl II av England]] seg til [[freden i Breda]] som brakte krigen til opphør. Allerede året etter, i 1668, sluttet de tidligere krigsmotstanderne seg sammen med Sverige i allianse mot Frankrike, som var trengt inn i [[de spanske Nederlandene]] og var tvunget til å avbryte [[devolusjonskrigen]]. Da den tredje engelsk-nederlandske krig brøt ut i 1672 og [[Ludvig XIV av Frankrike]] sammen med [[kurfyrstedømmet Köln]] og [[fyrstebispedømmet Münster]] erklærte republikken krig, ble [[den fransk-nederlandske krigen]] innledet. De Witt ble styrtet og lynsjet av en folkemengde som var tilhengere av Vilhelm III som ble utnevnt til stattholder. Krigen var ikke særlig resultatrik for England og ble avsluttet i 1674. Først i 1678 var krigen mot Frankrike slutt med [[freden i Nijmegen]].

Etter [[den ærerike revolusjon]]en i 1688 flyktet [[Jakob II av England|Jakob II]] til Frankrike og hans datter [[Maria II av England|Maria]] ble utropt til dronning; hun skulle herske sammen med sin mann [[Vilhelm III av England|Vilhelm]] som var stattholder, generalkaptein og admiral i de syv Forenede Nederlandene etter Johan de Witts fall. Dermed var Holland og England kommet i [[personalunion]] og republikken ble en fast bestanddel av den antifranske koalisjon under Vilhelm III.

I løpet av parets regjeringstid lyktes det for det [[Det britiske parlament|engelske parlament]] å utvide sine rettigheter imot kongelig motstand. Det ble for eksempel vedtatt [[Bill of Rights (1689)|''Bill of Rights'']] hvor den parlamentariske ansvarlighet for ministre ble fastlagt. Den politiske elite begynte å koordinere og understøtte økonomiske interesser. 1694 ble [[Bank of England]] etablert; parlamentet garanterte for statslån eller -obligasjoner og skaffet dermed tillit. Stats-og kapitalinteresser begynte å bli snevert forbundne. Englands begynnende styrke innvarslet samtidig avslutningen på Nederlandenes gylne periode – også selv om forløpet ikke kan beskrives så kort som oppstigning, blomstring og forfall – og det kommende 1700-tall kan snarere beskrives som stagnasjon enn som nedgang for Nederlandene.

Etter [[1680]] ble situasjonen for [[Det nederlandske ostindiske kompani]] for første gang verre. I Europa sank pepperprisen og samtidig steg etterspørselen på tekstiler fra India, kaffe fra [[Mokka]] og te fra Kina. Kompaniet rådet for det første over for lite [[edelmetall]] til å kunne kjøpe disse produktene i Asia, noe som førte til stadig opptak av kreditt. For det andre måtte de med disse to ikke-monopoliserte produkter håndtere den engelske konkurransen som nettopp finansielt ble styrket. De økede omkostningene for den oversjøiske handel ble til en stadig større belastning både for kompaniet og for landet.

I [[1702]] inntraff det andre betydningsfulle begivenheter: Den [[spanske arvefølgekrig]]en brøt ut, og den 52-årige stattholderen Vilhelm III var utsatt for en rideulykke som endte med hans død. Da han ikke etterlot seg mannlige arvinger og det ikke var noen klar etterfølger, var embedet ubesatt og man vendte tilbake til den antisentralistiske tradisjon med regenter i byene. Først i [[1747]] ble [[Vilhelm IV av Oranien|Vilhelm IV]] stattholder for alle provinser. Etter [[freden i Utrecht]] i [[1713]] hadde regentene inntatt det standpunkt at republikken ikke lenger skulle spille noen avgjørende rolle i internasjonal politikk. Denne beslutningen var i grunnen bare en anerkjennelse av de faktiske forhold, for på grunn av uenigheten mellom de forskjellige stater og det kompliserte regjeringssystemet kunne republikken etter 1715 knapt gjøre sin innflytelse gjeldende på internasjonalt plan.

Selvsagt spilte også økonomien en rolle. Den dårlige økonomiske situasjonen hadde blant annet bakgrunn i at rike borgere anbragte sin kapital i nabolandene og ikke i eget land. I tillegg ble landet hjemsøkt av to plager. Fra [[Karibia]] var det kommet en skipsorm som gjorde stor skade på skip og på dikenes mange trepeler og det var derfor hyppige oversvømmelser. Samtidig herjet en [[kvegpest]] som ikke bare rammet bøndene hardt, men gjorde at det inntraff en tilbakegang i eksport av ost og smør.

[[Opplysningstiden]] som oppsto i Frankrike nådde også Nederlandene, hvor det dannet seg en gruppe, de såkalte ''Patrioten'', som ville modernisere og demokratisere den avkreftede republikken. De sosiale skillene i landet vokste, de som styrte fjernet seg i økende grad fra folket; det bredte seg uro, man viste frem de dårlige forholdene og rettet kritikk mot de regjerendes makt.