Redigerer Den dansk-svenske krig 1808–1809 (avsnitt)

=====Kampene i sør=====
Prins Christian August hadde først tenkt å angripe med hovedstyrkene fra Blaker mot den svenske 3. brigade ved Ørje, men fikk meldinger som tydet på at et svensk angrep over grensen lenger sør var nær forestående. 2.-3. mai rykket om lag 2&nbsp;000 mann fra to svenske brigader under Vegesack frem på tre kolonner mellom [[Holmgil]] og [[Prestbakke]] øst for [[Halden]], men føreforholdene var fremdeles så dårlige at fremrykningen ble stanset på en linje [[Hallerød]]-[[Gjeddeludd]]-[[Enningdal kirke]]-[[Berby]]. Lenger nord rykket en svensk styrke på vel 1&nbsp;000 mann samtidig frem fra [[Nössemark]] over grensen mot [[Bjørkebekk]] og [[Skotsund]] i [[Aremark]], men mått også stanse. I løpet av mai måned forskanset de svenske troppene seg langs en linje fra sørøst for Kongsvinger, bak [[Haldenvassdraget]] fra [[Kroksund]] og langs den nye linjen fra [[Aremark]] til [[Iddefjorden]].

Den norske offensiven som hadde vært planlagt, ble oppgitt til fordel for omgruppering av de stående styrkene, inkludert oberst Holsts brigade som hadde ligget nordøst for [[Rødnessjøen]] og måtte flyttes tilbake til [[Mysen]]. Et avgrenset fremstøt mot den svenske brigaden ved Ørje med om lag 1&nbsp;000 mann ble rettet over Mjerma under kommando av major [[Andreas Krebs]] den 4. mai 1808. [[Kampene i Aremark]] i løpet av 5. mai fra Rødenessjøen til [[Slupstad]] ble hard, svenskene måtte rømme sine stillinger helt frem til de godt utbygde stillingene før Ørje, hvor de klarte å holde stand. De norske tapene var 10 sårede, mot svenskenes 10 døde og 16 sårede. Krebs med sin utmattede gruppe ble kalt tilbake, mens major Friederich Fischer med ca. 500 mann dro videre fra Mysen og kom overraskende på de svenske feltvaktene ved Ysterud og Li vest for Ørje 7. mai. Til tross for et tap på kun 9 sårede klarte ikke Fischer å fortsette fordi Ørje bru var brent av svenskene. En norsk sikringsstyrke ble etterlatt ved Lund.

Flere andre steder ble det satt inn lokale angrep mot svenske stillinger. Natten til 8. mai rykket major Peter Krefting med tre divisjoner mot [[Skotsberg]] for å bryte sambandet mellom de svenske styrkene i Aremark og Ørje. Angrepet ble slått tilbake under den første trefningen ved Skotsberg, der et sund skilte svenskene og nordmennene fra hverandre. Krefting forsøkte på nytt å ta seg over sundet under den andre trefningen ved Skotsberg 13. mai med to kanoner og fire håndmorterer, men ble stoppet nok en gang. Fra [[Fredriksten]] gjort løytnant Johan Spørck et utfall med 120 mann mot den svenske stillingen ved [[Gjeddelund]] den 9. mai, men kom ut for et kompani fra Holtet som gjenerobret stillingen. Trefningen ved Gjeddelund var hard, og Spørck mistet én mann og 6 sårede, mens svenskene hadde en fallen, 11 sårede og 2 tilfangetatte. Et nytt, mindre fremstøt med en norsk divisjon skjedde 12. mai vest for [[Strømsfoss]]. Med sine beskjedne styrker innledet kaptein Hans Harboe Grøn sin lokale krig med de svenske feltvaktene frem til 28. mai. Først etter at svenskene satte inn en bataljon trakk Grøn seg tilbake.