Redigerer Charlie Chaplin (avsnitt)

== Priser og anerkjennelse ==
[[Fil:Charlie Chaplin-waterville.jpg|thumb|Statue av Chaplin i Waterville, grevskapet Kerry, i Irland.]]
Chaplin ble adlet i [[1975]], da han 85 år gammel ble utnevnt til ''Knight Commander'' (KBE) av [[Order of the British Empire|Den britiske imperieordenen]] av dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]].<ref>London Gazette: [http://www.london-gazette.co.uk/issues/46444/supplements/8 (Supplement) no. 46444], s. 8, 1974-12-31.</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/march/4/newsid_2794000/2794107.stm «Comic genius Chaplin is knighted»]. BBC. 4. mars 1975.</ref> Denne æren ble første gang foreslått i [[1931]]. Adelskapet ble fremmet på nytt i [[1956]], men ble nedstemt etter en rapport fra Utenriksdepartementet som uttrykte bekymring for Chaplins påståtte kommunistiske sympatier og hans umoralske oppførsel ved å gifte seg med to 16 år gamle piker; det ble antatt at ved å adle ham kunne det britiske ordenssystemet, og ikke minst forholdet til USA skades.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/2141391.stm «Chaplin knighthood blocked»]. BBC News. 21. juli 2002.</ref>

Blant andre anerkjennelser ble Chaplin gitt en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] i [[1970]]; at han ikke hadde blitt beæret med dette i [[1961]] hadde førte til strid.<ref>Williams, Gregory Paul: [http://books.google.co.uk/books?id=9W4R_CZtFe8C&pg=PA311&dq=charlie+chaplin+Hollywood+Walk+of+Fame&client=firefox-a&cd=6#v=onepage&q=charlie%20chaplin%20Hollywood%20Walk%20of%20Fame&f=false ''The Story of Hollywood: An Illustrated History'', side 311]. www.storyofhollywood.com, 2006, ISBN 0977629902.</ref> Chaplins sveitsiske herskapsbolig vil bli åpnet som et museum som vil følge hans liv fra varieté- og revyteatrene i London til hans karriere som skuespiller og filmregissør i Hollywood.<ref>[http://www.guardian.co.uk/film/2009/nov/23/charlie-chaplin-museum-swiss-mansion «Charlie Chaplin museum to open in Swiss mansion»]. London: guardian.co.uk. 23. november 2009.</ref><ref>[http://www.chaplinmuseum.com/ «Chaplin»] {{Wayback|url=http://www.chaplinmuseum.com/ |date=20100913081602 }}. www.chaplinmuseum.com.</ref>

Tre av hans filmer er oppført på [[Det amerikanske filminstituttet]]s liste over 100 beste filmer («AFI's 100 Years…100 Movies»''): Gullfeber'', ''Byens lys'' og ''Moderne tider''.

=== Oscar ===
Chaplin mottok tre [[Oscar]] i sitt liv: en for beste filmmusikk, en æres-Oscar, og en ''spesiell Oscar''. Imidlertid i løpet av hans aktive år som filmregissør uttrykte Chaplin forakt for systemet med Oscar-utdelinger. Hans sønn Charles jr. skrev at Chaplin vekket Oscar-komiteens harme på 1930-tallet da han som spøk hadde sagt at han brukte sin Oscar fra 1929 som dørstopper.<ref>Chaplin, Charles (1960): ''My father, Charlie Chaplin''. Random House.</ref> Det kan bidra til å forklare hvorfor ''Byens lys'' og ''Moderne tider'', som ved flere avstemninger er betraktet som to av de største spillefilmer gjennom alle tider,<ref>Rosenbaum, Jonathan (1998): [http://www.chicagoreader.com/movies/100best.html «List-o-Mania: Or, How I Stopped Worrying and Learned to Love American Movies»]. Chicago Reader.</ref><ref>[http://www.time.com/time/2005/100movies/the_complete_list.html «The Complete List – All-Time 100 Movies – TIME Magazine»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/2005/100movies/the_complete_list.html |date=20070314020006 }}. Time.com. 2005.</ref> ikke ble nominert for en eneste Oscar av en hevngjerrig Oscar-komité.

Ved den første Oscarseremonien [[16. mai]] [[1929]] var dagens stemmesystem ennå ikke kommet på plass, og kategoriene var ennå flytende. Chaplins ''Sirkus'' var uttenkt til å bli den store vinneren da Chaplin opprinnelig hadde blitt nominert for beste produksjon, beste regissør i en komediefilm, beste skuespiller, og beste manus (originalhistorie). Imidlertid besluttet komiteen å trekke navnet hans fra alle konkurrerende kategorier og isteden gi ham en ''spesiell Oscar'' «for allsidighet og geni i skuespill, skriving, regi, og produksjon av Sirkus». Den eneste andre filmen som fikk en ''spesiell Oscar'' dette året var ''[[The Jazz Singer]]'', den første lydfilmen.<ref>[http://www.oscars.org/awards/academyawards/about/history.html «History of the Academy Awards»]. ''Academy of Motion Picture Arts and Sciences''.</ref>

Den 13. Oscarseremonien var i [[1941]] og ''Diktatoren'' var nominert for hele fem Oscar, inkludert to til Chaplin personlig: beste manus og beste skuespiller. Chaplin tapte begge, henholdsvis for [[Preston Sturges]] for ''The Great McGinty'', og som beste skuespiller til [[James Stewart]] i ''The Philadelphia Story'' (''[[En nydelig historie]]'').

Den 20. Oscarseremonien var i [[1948]]. Chaplins manus for ''Monsieur Verdoux'' ble nominert, men prisen gikk isteden til [[Sidney Sheldon]] for ''The Bachelor and the Bobby-Soxer''.

Den 44. Oscarseremonien var i [[1972]] hvor Chaplins andre Oscar ble gitt 43 år etter hans første. Chaplin kom ut fra sin landflyktighet for å akseptere en æres-Oscar for «uoverskuelig effekt han hadde i å gjøre spillefilm til en kunstart i dette århundre». Da Chaplin gikk opp på scenen til Dorothy Chandler Pavilion mottok han den lengste stående ovasjon og hyllest i Oscarseremoniens historie og som varte i hele tolv minutter. Det var i seg selv en beklagelse for tidligere forbigåelser fra Oscar-komiteen og ikke minst de politiske forfølgelser som tvang mesteren i landflyktighet.<ref>[http://www.history.com/this-day-in-history/charlie-chaplin-prepares-for-return-to-united-states-after-two-decades «Charlie Chaplin prepares for return to United States after two decades»]. ''A&E Television Networks''.</ref>

Den 45. Oscarseremonien var i [[1973]] og Chaplins film ''Rampelys'' ble beæret med en Oscar for beste filmmusikk. Dette til tross for at filmen først hadde blitt utgitt i [[1952]], men på grunn av den politiske forfølgelsen av Chaplin på 1950-tallet spilte filmen ikke en full uke i Los Angeles og møtte av den grunn ikke kriteriene for nominering før den ble utgitt på nytt i 1972.

=== Oppkalling, imitasjon og lignende ===
Chaplins landstrykerfigur er muligens en av de mest imiterte på alle nivåer innenfor populær underholdning. Det er påstått at Chaplin en gang meldte seg på en «Chaplin-look-alike»-konkurranse hvor man skal se mest lik ut som komikeren, og Chaplin selv kom på tredjeplass. Fra 1917 til 1918 gjorde stumfilmskuespilleren [[Billy West (stumfilmskuespiller)|Billy West]] mer enn 20 filmer som komikeren ved nøyaktig å etterligne Chaplins landstrykerfigur, sminke og kostyme. Å skille Billy West-filmer fra Chaplin er derfor viktig for filmhistorikerne når det dukker opp gamle, nyoppdagede stumfilmer.<ref>Louvish, Simon (2005): ''Stan and Ollie, the Roots of Comedy''. St. Martin's Griffin. ISBN 0312325983: s. 109.</ref>

Den tredje av komponisten [[Karl Amadeus Hartmann]]s komposisjon fra 1923 til 1930,'' Wachsfigurenkabinett: Fünf kleine Opern'' («Voksfigurkabinett: Fem små operaer»), har tittelen «Chaplin-Ford-Trot», og har figuren Charlie Chaplin som en del av forestillingen i en talerolle framfor en operarolle.

I [[1985]] ble Chaplin beæret med sitt bilde på et britisk [[frimerke]], og i 1994 ble han også avbildet på et amerikansk frimerke, designet av karikaturtegneren [[Al Hirschfeld]].

[[John Woo]] regisserte en parodifilm av Chaplins film ''Småen'' kalt for ''Hua ji shi dai'' (1981), på engelsk kalt for «Laughing Times».<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0082535/ ''Hua ji shi dai'' på IMDB]</ref>

En mindre [[planet]], «3623 Chaplin», oppdaget av den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] astronomen [[Lyudmila Georgievna Karachkina]] i [[1981]], er oppkalt etter Chaplin.<ref>Schmadel, Lutz D. (2003): ''Dictionary of Minor Planet Names'' (5. utg.). New York: Springer Verlag. ISBN 3540002383: s. 305.</ref>

I [[1992]] ble det laget en spillefilm om Chaplins liv kalt for ''[[Chaplin (film)|Chaplin]]'', regissert av Oscar-vinneren [[Richard Attenborough]], med [[Robert Downey jr.]], i en Oscar-nominert hovedrolle som også ble hans gjennombrudd. Chaplins datter [[Geraldine Chaplin]] hadde rollen som Charlie Chaplins mor (og altså sin egen bestemor).

I [[2001]] ble Chaplin spilte av den britiske komikeren [[Eddie Izzard]] i [[Peter Bogdanovich]]s film ''The Cat's Meow'' og hvor det ble spekulert på det ennå ikke oppklarte dødsfallet til filmprodusenten Thomas Ince ombord i et selskap på yachten til William Randolph Hearst, og hvor Chaplin var en gjest.