Redigerer Bosnia-krigen (avsnitt)

=== Bosnia ===
Deltakelsen av [[mujahedin]]er i Bosnia-krigen er et omstridt tema. Mujahediner er ofte omspunnet av mye myter og er kjent for å være ekstremt voldelige mot sine fiender. Det er kjent at de deltok i krigen, men deres antall og omfang forblir usikkert; det finnes ingen endelige, offisielle anslag.  [[Alija Izetbegović]] hadde flere kontakter i [[Midtøsten]] og andre muslimske land. Under krigen mottok Bosnia flere former for støtte fra den islamske verden, deriblant gjennom mujahediner. Vi vet lite om hvor effektive mujahedinene var. Derimot kan det fastslås at de opptrådte med grusomhet mot sine ikke-muslimske motparter. Ifølge serbiske kilder var det mer enn 1&nbsp;300 soldater fra [[Kurdistan]], [[Algerie]] og andre arabiske stater som kjempet i Bosnia. Dette antallet er rapportert å være overdrevet. 

Muhjahedingruppen ble sett på som veldig aktiv under krigen, og var med helt fra starten av. Dette var ikke-jugoslaviske islamistiske fundamentalister fra [[Tyrkia]], [[Iran]], [[Pakistan]], [[Sudan]], [[Afghanistan]], [[Jordan]], [[Libanon]], [[Algerie]] og [[Saudi-Arabia]]. Jihad, Fis, [[Hamas]] og [[Hizbollah]] ble også sett i forbindelse med Bosnia-krigen, om enn uten konkrete bevis. Den amerikanske offiseren John Sray, som i 1994 var etterretningsoffiser i Bosnia, har anslått at ca. 4&nbsp;000 ikke-europeiske muslimske krigere, støttet av iranske spesialstyrker, kjempet i Bosnia sammen med bosnjakene, mens [[Central Intelligence Agency|CIA]] på sin side anslo det til å være kun ca. 400. FN konkluderte med at det var {{Nowrap|450 –}} 500 soldater i 1994 og økte dette til 600 soldater i 1995. Amerikanerne anslo 1&nbsp;200 til 1&nbsp;400 soldater i 1995.

Til tross for at Alija Izetbegović hadde stor tro på mujahedinene, var de ikke populære blant majoriteten av bosnjakene, som er moderate muslimer. Mujadedinene ble snarere et uromoment og en politisk risiko. Etter hvert mistet bosnierne kontrollen over mujadedinene, både politisk og militært. Det er ubekreftete meldinger om at de ble støttet og styrt fra deres hjemland. Mujadedinene var del av de 4., 7., og 8. Muslimski brigader stasjonert rundt Zenica i sentral-Bosnia. Disse tok del i paramilitære aktiviteter med bla. ''Crni Labudi'' (Svarte svaner). De gikk over i ABiH 3. og 7. korps, og fortsatte som separate grupper. Det er anslått at det var ca. 25 slike grupper.

Disse gruppene fikk forsyninger av ABiH, men opererte på egen hånd uten å motta ordre fra sentralt hold. De fleste offiserene i ABiH så på deres militære bidrag som begrenset, ifølge en rapport fra UNPROFOR. Likevel ble disse gruppene fulgt nøye av UNPROFOR. 

Som et ledd i [[Daytonavtalen]] måtte alle mujahediner forlate landet innen 13. januar 1996. I oktober rapporterte UNPROFOR at det stadig var omtrent 700 i Bosnia. De gjenværende mujahedinene ble et hinder for stabiliseringen av regionen, og spesielt kroatene fremhevet dem som et risikomoment. Det var enkelte trefninger rundt Tuzla, og en mujahedin ble drept av britisk UNPROFOR i oktober 1996. Etter dette ble det lagt et stort internasjonalt press på Izetbegović for å bli kvitt de siste mujadedinene. Iran fortsatte å støtte Izetbegović og overførte $500&nbsp;000 til hans valgkampanje i høsten 1996. Mot slutten av 1996 brøt Bosnia alt samarbeid med Iran.

[https://web.archive.org/web/20061004180709/http://213.222.3.5/srebrenica/toc/p6_c04_s005_b01.html Kilde: NIOD rapport]