Redigerer Biologisk systematikk (avsnitt)

===Fylogenetisk systematikk===
[[Fylogenetisk nomenklatur|Fylogenetiske systematikk]] bygger på arbeidene til den tyske [[entomologi|entomologen]] [[Willi Hennig]], som på 1950-tallet tok til ordet for at systematikken skulle defineres kun utfra det evolusjonære slektskapet mellom artene. Hennigs prinsipper ble i stor grad glemt fram til datamaskiner som var i stand til å beregne fylogenetiske trær basert på DNA-analyser så dagens lys på begynnelsen av 1980-tallet. Denne metoden kalles ''kladistikk'', og er basert på å sammenlikne alle tenkelige kombinasjoner av stamtrær (kalt ''kladogram'') og finne det statistisk mest sannsynlige treet gitt en serie egenskaper for de aktuelle artene. Siden kladistikk er en statistisk metode, må trærne den produserer sees på som hypoteser og ikke endelige trær.<ref>{{cite web|first=Jaako|last=Hyvönen|year=2005|title=Monophyly, consensus, compromise|url=http://www.helsinki.fi/~jhyvonen/ec05/05_11.11.pdf|format=pdf|publisher=University of Helsinki|accessdate=15. januar 2010}}</ref> Trærne blir imidlertid ekstremt detaljerte. Resultatet var at mange valgte å følge Hennigs forslag om kun å bruke trærnes greining for å definere grupper og droppet [[kategori (biologi)|kategori]]er, i stedte for å knytte grupper til egenskaper slik som i den evolusjonære systematikken. Fordelen med fylogenetisk systematikk er at system og stamtre vil være identiske, ulempen er at systematikken blir lite oversiktelig fordi det ikke inneholder noen form for [[biologisk klassifikasjon]].<ref>{{Citation |last=Benton |first=M. |year=2000 |title=Stems, nodes, crown clades, and rank-free lists: is Linnaeus dead? |journal=Biological Reviews |volume=75 |issue=4 |pages=633–648 |doi=10.1111/j.1469-185X.2000.tb00055.x |pmid=11117201 }}</ref>