Redigerer Austrheim (avsnitt)

==Historie==
===Steinalderen===
Registreringer og utgravinger av [[arkeologi]]ske kulturminner ved Fosnstraumen, like ved der brua går i dag, har avdekket 63 funnsteder fra steinalderen, fordelt på Fosnøyna og Radøy. Noen har vært det arkeologene kaller basisboplasser, andre har tjent til korttidsopphold, andre har ikke vært boplasser, men til annet bruk. Trolig var det rike fiskeforekomster i farvannene som trakk folk til stedet. Bruken av disse funnstedene strekker seg over minst 5&nbsp;000 år, fra 10&nbsp;000 år tilbake og framover gjennom hele steinalderen. Det er funnet store mengder flintavslag, og bein fra dyr, fugl og fisk. Matrestene tyder på at de fanget småsei, torsk, lyr og laks, og noen ganger lange, uer og brosme. Det er også funnet rester av fiskekroker, men de hadde trolig også andre redskaper og båter. Landskapet var den gang bevokst med skog, og beinrestene som er funnet forteller bl.a. om jakt på hjort, eld, bjørn, gaupe, hare og villsvin.<ref>Svein Indrelid: [[Strilesoga]]. Band I.s. 47 – 50. ISBN 82-514-0480-0</ref>
For om lag 8&nbsp;000 år siden skjedde en katastrofe på kysten. Et stort område av kontinentalsokkelen utenfor Sunnmøre raste ut og skapte de vi i dag kaller en [[tsunami]] som også rammet Nordhordland. Trolig var det slik at en 5-6 meter høy bølge rammet boplassene, som lå så nær sjøen det gikk an.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 50 – 51. ISBN 82-514-0480-0</ref>
For om lag 6&nbsp;000 år siden dukket de første jordbrukerne opp i Nordhordland. Det tok likevel lang tid før jordbruket fikk betydning. Det var trolig god tilgang på fisk og vilt, og ingen grunn til å satse på ny næringsvei.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 77. ISBN 82-514-0480-0</ref>
Mye tyder på at det ble dyrket korn nær Fosnstraumen for ca. 5&nbsp;500 år den.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 83. ISBN 82-514-0480-0</ref>

===Lyngheiene skapes===
For 4&nbsp;000 år siden begynte [[lynghei]]ene å bre seg på de ytterste gårdene i Austrheim, slik pollenanalyser fra myrer på øya Krossøy viser. 2000 år seinere ble et stadig større del av landskapet i Austrheim [[lynghei]]; det ser ut som en ny driftsform med intensivt beitebruk ble tatt i bruk. Bøndene brente skogen for å få beitemark til sine husdyr, og skogen kom ikke opp igjen. Slik må vi tenke oss at de store lyngheiene ble til. [[Pollenanalyse]] kombinert med [[C-14]] dateringer som gir denne historien.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.109-111. ISBN 82-514-0480-0</ref> 

Midt på 1900-tallet var Austrheim ei skogløs. Sauene beitet ute mesteparten av året også vinter, vår og høst. I dag er sauene færre, og de fores inne i større grad. Skogen dekker landskapet. Fiskerbøndene i vår nære fortid visste godt at lyngheilandskapet hadde vært skogkledd en gang i fortiden. De skar torv i myrene til brensel, og dypt nede var det store trestammer. Mange historier er laget om hvordan skogen forsvant.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Årssyklusen i ei Nordhordlandsbygd. Dugnad nr. 2 1977.</ref>

===Gårdsbosetningen===
Gården, slik vi kjenner den, har et tun med bygninger og dyrka innmark omkring. Rundt innmarka gikk et solid steingjerde, (''bøgarden'' sier de i Austrheim) mot utmarka. Gårdsnavnene er viktige spor for å kartlegge framveksten av bosetningen. Gårdsnavn på -vin, -heim, -land, og -stad hører til de eldste. -heim-navn er fra de første hundreåra i vår tidsregning. ''Austrheim'' og ''Hopland'' er trolig de eldste gårdene i Austrheim.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.126-127. ISBN 82-514-0480-0</ref> Kanskje var det på denne tiden fiskerbondens livsform ble til? Mannen drev hjemmefiske og styrte med båt og fiskeredskap, mens kona tok ansvar for husdyr og gårdsdrift? <ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.158. ISBN 82-514-0480-0</ref>
 
===Kystbygder og fjordbygder===
Byttehandel mellom kystbønder og fjordbønder er en eldgammel institusjon. Fiskerbøndene fra Austrheim har dradd til marked med sine fiskevarer i Sognefjorden. På 1900-tallet var det hovedsakelig Masfjorden de hadde kontakt med og mange tønner saltet pale fant veien til gårdene i fjordbygda. Fra Masfjorden kjøpte de bygningsmaterialer, og hele hus til nedriving og flytting. En stor del av sauene i Austrheim gikk på sommerbeite i fjellene i Masfjorden.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Årssyklusen i ei Nordhordlandsbygd. Dugnad nr. 2 1977.</ref>

===Sjøstrilene===
Striler ble de kallt, folk fra bygdene rundt Bergen. Alle leverte de varer av ulike slag til markedet i byen. De som bodde nærmest kunne levere fersk melk hver dag. De som bodde lenger unna leverte surmelk. Kystfolket, eller sjøstrilene, leverte fisk. Folk fra Fedje og Øyane i Austrheim hørte til disse, og de kunne ro til Bergen med [[fiskekiste]]ne på slep en gang i uken. Da dampskipsrutene kom kunne de sende varer med dem, men det kostet penger. Først under første verdenskrig tok roturene til byen slutt.<ref>Atle Døssland og Karl Egil Johansen: Strilesoga. Band 4. s.162. ISBN 82-514-0554-8</ref>

===Notlagene===
I Austrheim var det en rekke [[notlag]] i første halvdel av 1900-tallet. Lagene var basert på [[landnot]]fiske. Ei not var et stort og kostbart redskap, og anskaffelsen kunne være basert på felles eie mellom naboer. Dette var lokale lag, basert på tradisjoner og lokale ressurser i lokale kastevåger. Om sommeren kunne de fiske [[makrell]], [[brisling]] og småsild, og de kunne også delta i brislingfiske lenger hjemmefra. Med større nøter kunne notlagene fra Austrheim delta i vintersildfiske eller storsildfiske på Fedje, deretter vårsildfiske ved Haugesund.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Arbeidsliv og produksjon i ei kystbygd i Nordhordland. Rapport nr. 17, Lindåsprosjektet.</ref>

===Arbeiderbønder===
Mange fra Austrheim hadde arbeid i byen på 1900-tallet, særlig ble dette viktig på 1950-tallet. Det kunne være ulike typer arbeid, på kontor, som bygningssnekker eller på tørrfisklager; det var arbeid som ga pengeinntekter. Slikt arbeid var ofte basert på ukependling – reiseavstanden Bergen-Austrheim var for lang til dagpendling.<ref>Atle Døssland og Karl Egil Johansen: Strilesoga. Band 4. s.170. ISBN 82-514-0554-8</ref>

===Skipsfart===
[[Fil:Lighthouse near Vardetangen - Norway - panoramio.jpg|thumb|Fyrlykt på Hagelskjeret ved Vardetangen.]]
Austrheim ligger ved skipsleia. Midt på 1900-tallet var en rekke små fraktefartøyer hjemmehørende i Austrheim, og var bemannet av mannskaper fra kommunen. De fleste gikk i fart langs kysten og i stor kystfart, dvs. til landene rundt Nordsjøen.

===Oljeeventyret i Austrheim===
I 1971 ble Fosnøyna knyttet til Lindåshalvøya med tre bruer. Samferdselsmønsteret ble nå vendt fra sjøen mot landeveien. Året etter startet utbyggingen på Mongstad.