Redigerer Artemis (avsnitt)

=== Epiteter ===
Som ''Aiginaia'' (''Eginaia'') ble hun dyrket i [[Sparta]]; navnet betyr enten «jegerinne av [[gemse]]r», eller «utøver av kastespyd» (αἰγανέα).<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], iii. 14. § 3.</ref><ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0035.html «Aeginaea»] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0035.html |date=20090211114659 }} i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. 1. Boston. s. 26</ref> Hun ble dyrket ved [[Nafpaktos]] som ''Etole'' (eller ''Aetole''). I hennes tempel i denne byen var det en statue av hvit marmor av henne hvor hun ble framstilt som kastende et spyd.<ref>Pausanias, x. 38. § 6.</ref> Denne [[Aitolia|aitoliske]] Artemis ville ikke ha blitt introdusert ved Nafpaktos, folket [[lokrierne]]s sted i oldtiden, inntil det ble begunstiget aitolierne av [[Filip II av Makedonia]]. [[Strabon]] har nedtegnet en annen grense for «aitoliske Artemos» ved enden av [[Adriaterhavet]].<ref>«Among the Heneti certain honours have been decreed to Diomedes; and, indeed, a white horse is still sacrificed to him, and two precincts are still to be seen — one of them sacred to the Argive Hera and the other to the Aetolian Artemis.» (Strabon, v.1.9 [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/5A*.html tekst online]).</ref>

Som ''Agoraia/Agrotera'' (gresk: Ἀγοραία og Ἀγοραῖος) var hun beskytter av [[agora]] (den sentrale delen i [[polis]]). Ved dette tilnavnet var hun særlig assosiert som en beskytter av jegere i [[Attika]]. I byen [[Elis]] var hun dyrket som ''Alfaea''. I [[Athen]] ble Artemis ofte assosiert med den lokale [[Egeerhavet|egeeriske]] gudinnen ''Afaea''. ''Potnia Theron'' (gresk: Ἡ Πότνια Θηρῶν, «dyrenes matmor», var en betegnelse for henne først benyttet av [[Homer]], men kun en gang,<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' 21. 470</ref> og siden ofte benyttet som en generell henvisning til en gudinne assosiert med ville dyr.<ref>Fischer-Hansen, Tobias; Birte Poulsen (2009): ''From Artemis to Diana: the goddess of man and beast''. Museum Tusculanum Press. s. 23.</ref> Som ''Kourotrofos'' var hun den som fostret eller beskyttet de unge. Som ''Lokeia'' var hun en gudinne for barnefødsler og jordmødre. Hun var tidvis kjent som ''Kynthia'' (som har gitt navnet [[Cynthia]]) grunnet hennes fødselssted på fjellet [[Kýnthos]] (engelsk Cynthus) ved [[Delos]]. Hun er også omtalt som ''Amarynthia'' fra en festival i hennes ære som opprinnelig ble holdt ved Amarynthos på [[Evvia|Eúboia]]. Hun er tidvis identifisert ved navnet ''Foibe'' (gresk Φοίβη, engelsk ''Phoebe''), hvilket er hunkjønnsformen av hennes bror [[Apollon]]s epitet ''Foebos''.

I Sparta ble ''Artemis Lygodesma'' dyrket. Dette tilnavnet betyr «bundet av piletre» (tresorten piletre, av [[vierslekten]], som norske [[Selje (tre)|selje]]). Lygodesma er sammensatt av greske ''lygos'' (λυγός, «piletre») og ''desmos'' (δεσμός, «bundet»). Piletreet opptrer i flere antikke greske myter og ritualer.<ref>Bremmer Jan N. (2008): [http://books.google.gr/books?id=YTfxZH4QnqgC&pg=PA187&lpg=PA187&dq=artemis+lygodesma&source=bl&ots=g1MyQhf-b8&sig=gBMucGkaGbYr7-hTHT11NCFovPo&hl=el&sa=X&ei=y-KoT-i4D4Kd8gPFivnLBA&ved=0CFIQ6AEwAw#v=onepage&q=artemis%20lygodesma&f=false ''Greek Religion and Culture, the Bible and the Ancient Near East''], Brill, Netherlands, s. 187.</ref>