Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

===.. Protestantisk kirkevekst ===
{| class="wikitable" align="right" style="text-align:center; width:25%"
|+ ''De største organiserte kristne trossamfunn på Taiwan i 1995, ifølge «World Christian Encyclopedia»''<ref>David B. Barrett, George T. Kurian og Todd M. Johnson: ''World Christian Encyclopedia: A Comparative Survey of Churches and Religions in the Modern World'', 2. utg., Oxford University Press 2001, Bind I s. 726.</ref>
! Trossamfunn !! Medlemstall 
|-
| Den katolske kirke || 300 169 
|-
| Taiwans presbyterianske kirke || 222 263    
|-
| [[Den lille hjord]] || 68 100    
|-
| [[Jesu Sanne kirke]] || 42 000  
|-
| Chinese Baptist Convention || 37 000  
|-
|}
Den første protestantiske misjon på Taiwan siden den nederlandske på 1600-tallet, var [[presbyterianerne|presbyteriansk]]: Engelske presbyterianere kom til sør på øya i [[1865]], og kanadiske syv år etter. Politiske tilbakeslag (som da øya ble [[japan]]sk i [[1895]]) og kraftig vekst blant stammefolkene avvekslet hverandre, og de få protestanter som var på øya i [[1949]] var preget av dette.

En protestantisk misjon var blitt gjenopptatt på [[1800-tallet]]. Engelske [[presbyterianisme|presbyteranere]] misjonerte sør på øya fra [[1865]], og i [[1871]] begynte [[G.L. Mackay]] fra den [[canada|kanadiske]] presbyterianske kirke i nord. Den kinesiske ''[[«Jesu sanne kirke»]]'' kom i [[1926]] og virket både blant taiwanesere (for det meste kinesere med røtter i det sørlige [[Fujian]]) og urbefolkningen. (Kirken hadde 51&nbsp;952 medlemmer i [[2005]].) Fra [[Japan]] var misjonærer fra ''«Hellighetskirken»'' kommet i [[1929]].<ref>Frode Steen: «Taiwan», s. 154-155, i Arne Tolo (red.:) ''Såtid, vekst og modning: Historien om Norsk Luthersk Misjonssambands arbeid i Asia, Afrika og Sør-Amerika'', Oslo: Lunde Forlag, 2002, s. 153-168</ref>
[[Fil:Chiang Kai-shek.jpg|thumb|left|Chiang Kai-shek i 1945]]
Da protestantiske misjonærer evakuerte fastlandet etter hvert som kommunistene kom til makt der, var det mange av dem som fulgte med de mange kinesiske nasjonalistene som flyktet over til Taiwan. Slik kom nye grupper protestanter til øya, og mange flere misjonærer. Det ble også sendt misjonærer direkte fra nye misjonsselskap, særlig fra Nord-Amerika. Størst fremgang blant disse nye grupper var misjonærene fra USAs [[Southern Baptist Convention]].

At president [[Chiang Kai-shek]] var protestantisk kristen, bidro klart til kristendommens prestisje.

Den tredje største kirke på øya (etter den katolske og den presbyterianske) ble ''[[Den lille hjord]]'', som var blitt etablert på Fastlandet i [[1926]] under [[Watchman Nee]]s åndelige lederskap. Gruppen har ikke en selvforståelse av å være protestanter, men deler sentrale protestantiske trosmessige karaktertrekk. Den etablerte seg på Taiwan i [[1948]], vokste til et medlemstall på 70&nbsp;000 i [[1970]], og holdt seg siden på omtrent dette nivå. Den fjerde største kristne konfesjon var ''[[Den sanne Jesu kirke]]'', en pentekostal gruppe grunnlagt i [[Beijing]] av [[Paul Wei]] i [[1917]]. Den hadde som nevnt spredt seg til Taiwan i 1926, vokste til 5&nbsp;000 medlemmer etter [[annen verdenskrig]] og så videre til over 40&nbsp;000.<ref name="David B. Barrett 2001"/>

[[Det Norske Misjonsselskap]] (NMS) fikk et nærvær på øya i [[1949]] da misjonærene Helga Waabenø og Gjertrud Fitje ankom. Men NMS organiserte ikke noen varig misjon der.

[[Norsk Luthersk Misjonssamband]] begynte sitt offisielle engasjement på Taiwan med [[Sigrun Woodhouse|Sigrun Omestad]]s ankomst. Sambandets arbeid gikk etter hvert over til å bli en lokal luthersk kirke LCROC (Republikken Kinas lutherske kirke, ''Lutheran Church of the Republic of China'', 中國信義會, etablert 1985), og norske misjonærer virket i etter hvert en rekke større og mindre byer og landsbyer.<ref>Frode Steen: «Taiwan», i Arne Tolo (red.:) ''Såtid, vekst og modning: Historien om Norsk Luthersk Misjonssambands arbeid i Asia, Afrika og Sør-Amerika'', Oslo: Lunde Forlag, 2002, s. 153-168</ref>  
Det første synodestyret for NMS ble dannet i [[1968]], i årene 1978-1992 var kirke og misjon to enheter, men etter 1992 er misjonens arbeid integrert i den nasjonale kirken. Et bibelseminar i [[Hsinchu]] startet i 1966, radioarbeid i 1974. LCROC har også samarbeid med en annen luthersk kike, Taiwan Lutherske Kirke, om radioarbeidet. Kina Lutherske Seminar (CLS) er drevet av seks lutherske kirkesamfunn og støttet av åtte misjoner (2007).<ref>[http://www.home.no/salmelid/nlmleksikon.html Kontinuerlig oppdatert nettversjon av Tobias Salmelid (red.): ''Hvem, hva, hvor i Norsk Luthersk Misjonssamband'', 1998] {{Wayback|url=http://www.home.no/salmelid/nlmleksikon.html |date=20120322171104 }} Nettsted sist besøkt 14. september 2007</ref>

Det er nå (2007) seks lutherske kirker på Taiwan, hvorav fem er videreføringer av den lutherske kirke i Kina som ble organisert som en «paraply» over de lutherske misjonsorganisasjoners virke på fastlandet. To av dem har særlig entydige norske fødselshjelpere: ''Lutheran Church of the Republic of China'' har røtter i Norsk Luthersk Misjonssamband, og ''China Lutheran Gospel Church'' 中華福音信義會 i [[Frikirken|Den norske evangelisk-lutherske Frikirke]]s kinamisjon.

Selv om den katolske kirke er Taiwans største, er summen av medlemmer av de forskjellige ikke-katolske kirker og grupper høyere. Ifølge en beregning foretatt av Barrett var det i [[2000]] ca. 1,4 millioner kristne på øya (6,3 prosent av befolkningen), hvorav han kategoriserer drøyt én million enten som ''«Independents»'' (450&nbsp;000), ''«Protestants»'' (400&nbsp;000) eller  ''«Unaffiliated Christians»'' (230&nbsp;000).<ref>David B. Barrett, George T. Kurian og Todd M. Johnson: ''World Christian Encyclopedia: A Comparative Survey of Churches and Religions in the Modern World'', 2. utg., Oxford University Press 2001, Bind I s. 723.</ref>