Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Sino-vatikanske forbindelser=====
Da Mao Zedong kom til makt og utropte Folkerepublikken i 1949 i Beijing bad Pavestolens diplomatiske representant i Kina om et møte med Mao Zedong. Han satt likesom det øvrige diplomati i Nanjing, der Republikken Kina hadde hatt sin hovedstad inntil den trakk seg over til Taiwan. De fleste vestlige diplomater hadde forlatt fastlandet, men internuntien, erkebiskop [[Antonio Riberi]], ble igjen i håp om å kunne videreføre relasjonene med den nye regjering. I stedet ble han til slutt utvist i september 1951; Folkerepublikken avviste dermed diplomatiske forbindelser med Vatikanet.<ref>Beatrice Leung: ''Sino-Vatican Relations: Problems in conflicting authority 1976-1986'', New York: Cambridge University Press 1992, s. 1</ref> Dermed fulgte Pavestolen noe forsinket med på det diplomatiske flyttelass til Taipei.

En fullstendig normalisering mellom Pavestolen og Folkerepublikken Kina avhenger av en normalisering på det religiøse plan, dvs. av om Den katolske kirke i Kina får anledning til å virkeliggjøre sine relasjoner til paven i henhold til katolsk troslære. Uformelle samtaler mellom Vatikanet og den kinesiske regjering pågitt periodisk siden 1980. Beijing innså at landet hadde meget å vinne med å gjenopprette slike forbindelser, men har insistert på at Vatikanet først brøt forbindelsene med Taiwan. Vatikanet anså en normalisering som et mål for å kunne forsvare trosfriheten for Kinas katolikker.<ref name="ReferenceG"/>

Kontaktene var etter manges mening nær et gjennombrudd i 1999, og på tegnebrettet lå det etter sigende en rekke kirkelige tiltak med utnevnelser av biskoper og koadjutor-biskoper og andre reguleringer. Men i år [[2000]] kom et tilbakeslag, vel planlagt fra de kinesiske myndigheters side. I hemmelighet hadde man foretatt forberedelsene - det skulle bispevies tolv biskoper uten pavelig mandat.<ref>[http://www.thetablet.co.uk/search.php?q=&type=category - søk etter tittelen:] {{Wayback|url=http://www.thetablet.co.uk/search.php?q=&type=category |date=20150623181524 }} Jeroom Heyndrickx: ''«Why China snubbed the Vatican»,'' i ''The Tablet'' 15. januar 2000. Nettsted besøkt 6. mai 2007.</ref> Den [[6. januar]] ble det så konsekrert fem biskoper for den åpne kirke uten at dette mandat (flere av de tolv kandidatene trakk seg eller stakk av), og senere gjennomdrev myndighetene en bispevielse også den [[25. januar]].<ref>J.P. Wiest: ''Christianity in China'', i «New Catholic Encyclopedia», 2nd ed., Washington D.C., i bind 4, s. 505-506</ref> Noe slikt hadde ikke skjedd på mange år. Da planene om bispevielsene ble kjent, reagerte Vatikanet ved sin pressetalsmann [[Joaquin Navarro-Valls]] offentlig: ''«Jeg må gi uttrykk for Den hellige Stols overraskelse og skuffelse, fordi denne beslutning kommer på en tid da det fra alle sider høres stemmer som reiser ekte håp om en normalisering av forbindelsene mellom Den hellige Stol og Beijing. Denne handling oppsetter hindringer som uten tvil hindrer denne prosess.»''<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2000/01/n000110h.htm katolsk.no 10. januar 2000]. Originalversjon: ''Devo manifestare la meraviglia e il disappunto della Santa Sede perché questa decisione interviene in un momento in cui da più parti si levano delle voci che lasciano ben sperare per una normalizzazione dei rapporti tra la Santa Sede e Pechino, mentre questo gesto viene a porre degli ostacoli che certamente intralciano tale processo.'' [http://212.77.1.245/news_services/bulletin/news/6211.php?index=6211&po_date=04.01.2000&lang=en Vatikanets nettsider, 4. januar 2000]. Nettsteder besøkt 22. mars 2007.</ref> Alle dem som ble konsekrert var under press, de tre yngre var særlig plaget av tvil. Én av dem betrodde seg etterpå og sa: «Presset var sterkt, og jeg er svak.» For Vatikanet ville det vært lite aktuelt å gjenopprette de diplomatiske forbindelser med Beijing bare for diplomatiets egen skyld. De kontakter som hadde vært mellom partene hadde gitt Vatikanet et håp om at en nyordning av de diplomatiske forbindelser ville ledsages av en nyordning og normalisering av de kirkelige forhold. Ifølge den italienske avisen [[Il Messaggero]] skulle den avtalen som man trodde holdt på å bane seg frem, gå ut på at Vatikanet skulle fremlegge navnene på sine bispekandidater for regjeringsgodkjenning før utnevnelsene ble offentliggjort og ordinasjonene foretatt. I dette lys ble de uhjemlede bispevielsene i Peking ha manifestert for Roma de de løfter eller signaler som kineserne måtte ha gitt, likevel ikke var til å stole på. Derfor reagerte Roma.<ref>Claes Tande, kommentar på [http://www.katolsk.no/nyheter/2000/01/n000110h.htm katolsk.no 10. januar 2000]. Nettsted besøkt 22. mars 2007.</ref> Det er mye som tyder på at det var personer i Den patriotiske bevegelse og i Rådet for religiøse anliggender som med de uhjemlede bispevielser så seg tjent med å stikke kjepper i hjulene for tilnærmingen.<ref name="asianews.it"/> Kanskje fryktet noen av dem en vesentlig svekket fremtidig rolle, og andre en utvikling sammenlignet med [[Falun Gong]]-bevegelsen som man nettopp hadde stått ned på.

Senere samme år, den [[1. oktober]], ble 120 kinesiske martyrer<ref>[http://www.katolsk.no/biografi/120kina.htm] Hovedbiografi på katolsk.no, med referanser videre til biografier for samtlige helligkårede, kompilert av Per Einar Odden. Nettsted besøkt 22. mars 2007.</ref> helligkåret i Roma. Dette utløste krass kritikk fra Beijing, og ble et nytt tilbakeslag for underhåndstilnærmelsene mellom Roma og Beijing. Beijing reagerte på valget av datoen, som er den kinesiske nasjonaldagen og årsdagen for formann Mao Zedongs proklamering av Folkerepublikken Kina i 1949. Men de raste også mot helligkåringen av 86 av ofrene fra det såkalte [[Bokseropprøret]] i 1900, som hadde som formål å eliminere den europeiske innflytelsen i Kina. Den kommunistiske propagandaen hyller de fanatiske Bokserne som tidlige patriotiske helter. Hundrevis av kinesiske katolske nonner, prester og misjonærer ble slaktet ned under opprøret. Beijing hevdet at Vatikanet med denne handlingen forfalsket historien, forherliget imperialismens invasjon og såret det kinesiske folk ved å ære mennesker som har begått «alvorlige forbrytelser». ''«Det fleste av dem ble henrettet fordi de under kolonialismens og imperialismens invasjon brøt kinesiske lover, eller de ble drept fordi de tyranniserte det kinesiske folk under Opiumskrigen eller invasjonen fra de utenlandske maktene»'', sa en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.<ref>[http://www.katolsk.no/biografi/120kina.htm] Per Einar Odden. Nettsted besøkt 22. mars 2007.</ref>

Vatikanet understreket at det ikke lå noen politiske eller diplomatiske vurderinger bak datoen 1. oktober. Dagen ble valgt fordi det var en søndag og fordi det er minnedagen for [[Teresa av Lisieux]]<ref>Per Einar Odden, i [http://www.katolsk.no/biografi/tlisieux.htm helgenbiografi på katolsk.no]. Nettsted besøkt 26. april 2007.</ref>, misjonærenes skytshelgen, og Vatikanet insisterte på at dagen ikke var ment som noen provokasjon. De avviste også kinesiske beskyldninger om at regjeringen på Taiwan sto bak anmodningen om å helligkåre martyrene. Alle martyrene døde før 1930, og ingen av de mange kristne som er myrdet av det ateistiske kommunistpartiet var inkludert.<ref>Per Einar Odden, i [http://www.katolsk.no/biografi/120kina.htm helgenbiografi på katolsk.no]. Nettsted besøkt 22. mars 2007.</ref> Da paven i [[2001]] skrev et etter manges mening rørende brev til Kinas folk og myndigheter i anledning pater Matteo Riccis ankomst til Beijing, et brev som understreket at han ikke bad om noen «privilegier» men bare om «frihet» for kirken for å kunne bidra til «å fremme det store kinesiske folks gode», og bad om unnskyldning for alle tidligere misforståelser og negative signaler, avfeide Den patriotiske forening ved biskop Fu Tieshan det hele offentlig som ''«utilstrekkelig»''.<ref name="asianews.it"/>      
  
....

Etter en kort pause kom det stilltiende og underhånden på plass en ny prosedyre ved bispeutnevnelser. Det var stadig mange dødsfall blant de aldrende katolske biskoper, og set skapte problemer i de mange titallsbispedømmer som ble uten overhode. I mer enn fem år lot de kinesiske myndigheter det skje at de lokale prester, noen ganger sammen med nonner og med ledende lekfolk, nominerte ved valg en bispekandidat og sendte navnet også til Roma for godkjenning. Myndighetenes godkjenning ble så innhentet i etterkant, skjønt rekkefølgen kunne også være den omvendte, eller prosessene løp parallelt. Slik gikk det for seg i bispedømmene [[Xianxian]] og [[Jinxiang]] (provinsen Hebei), i [[Nanning]] (Guangxi), [[Bameng]] (Indre Mongolia) og [[Xi'an]] (Shaanxi) og [[Wanzhou]] (Sichuan). At et slikt system var kommet på plass, kan betegnes som «en stille revolusjon»; det ble aldri offentlig eller åpent innrømmet, skjønt det hendte at kinesiske lokale embetsmenn eksplisitt sa til lokale prester: «Nå har vi gjort vår jobb, nå får dere gjøre deres».<ref name="kuleuven.be">Jeroom Heyndrickx, C.I.C.M.: [http://www.kuleuven.be/verbiest/Varia/Kunming%20Event/KunmingEvent-eng.pdf ''Confrontation and Lack of dialogue cause A new China-Vatican conflict'', 2006] Nettsted sist besøkt 16. juli 2007</ref>          
  
Tidlig 2006 var det altså god grunn til å tro at  de sino-vatikanske forbindelser var kommet inn i smulere farvann. Men i løpet av noen uker i mai-juni ble to unge biskoper ordinert uten at mandat fra Roma, den ene for [[Kunming]] og den annen for [[Anhui]]. [[Den kinesiske katolske patriotiske forening]], som stod bak, viste til kirken i Kina selvstendighet, det vil si gav dermed implisitt tilkjenne at de stilltiende ordninger der bispenominerte ble gitt tid til å innhente pavelig grønt lys før de gikk med på å la seg ordinere, ikke lenger ville videreføres. En tredje biskop, en av dem som i Romas øyne var blitt ulovlig ordinert i januar 2006, ble innsatt som biskop i [[Mindong]] i Fujian. Det var også en bispekandidat som faktisk hadde fått underhånds godkjenning av Roma, og han ble omtrent på samme tid, i mai 2006, ordinert som hjelpebiskop for [[Shenyang]].».<ref name="kuleuven.be"/>

Grunnen til at den fem års stille nyordning kom til en brå slutt, er ennå ikke klar. Det har vært spekulert i at pave [[Benedikt XVI]]s utnevnelse av [[Hongkong]]s biskop [[Joseph Zen Ze-kiun]] til kardinal ble oppfattet som en provokasjon som kalte på mottrekk som en markering overfor den nye pave. Msgr. Zen var like frittalende etter han ble kardinal som han hadde vært før, og det kom snart til en åpen, offentlig og skarp strid mellom ham og Den patriotiske forenings leder [[Anthony Liu Bainian]]».<ref name="kuleuven.be"/>   
     
....

I juni 2007 sendte pave [[Benedikt XVI]] et omfattende «brev til biskopene, prestene, de konsekrerte og det troende lekfolk i den katolske kirke i Folkerepublikken Kina».<ref>[http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/letters/2007/documents/hf_ben-xvi_let_20070527_china-dichiaraz_en.html Letter of the Holy Father Benedict XVI to the Bishops, priests, consecrated men and women, and lay faithful of the Catholic Church.] Nettsted sist besøkt 30. juni 2007.</ref> Brevet ble først gjort kjent for myndighetene før det den allmenne offentliggjøringsdato 30. juni.<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2007/06/29-0001.htm Katolsk.no. - Kina forbereder reaksjoner på pavens budskap?] Nettsted sist besøkt 29. juni 2007</ref> Brevet ble først gjort kjent for myndighetene før det den allmenne offentliggjøringsdato 30. juni.<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2007/06/29-0001.htm Katolsk.no. - Kina forbereder reaksjoner på pavens budskap?] Nettsted besøkt 29. juni 2007</ref>

Det gav uttrykk for en stor vilje til forståelse for tilpasninger til de rådende forhold, så lenge dette ikke gikk på bekostning av kirkens ekklesiologi og dens prinsipielle uavhengighet fra statsmaktene. I brevet modifiserte paven et direktiv fra 1988 der Vatikanet på det sterkeste frarådet kontakt med regimeutnevnte biskoper, et direktiv som i virkeligheten lenge hadde vært inoperativt selv om Roma ikke eksplisitt hadde trukket det tilbake. Men samtidig trakk paven også tilbake særtillatelser gitt til kinesisk presteskap blant annet vide dispensasjoner om forvaltningen av ekteskapets sakrament - grunnen til reverseringen var at det nå var bedre kommunikasjonsmuligheter mellom kirkelige instanser.

En rekke biskoper uttrykte umiddelbart stor takknemlighet og tilslutning til pavens brev. Det gjaldt både legitimerte «åpne» biskoper som Shanghais biskop [[Aloysius Jin Luxian]]<ref>[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=9201 Aloyius Jin Luxian: «Our Lady of Sheshan, Help of Christians, Pray for Us!», i ''30 Days'', No. 6/ 7, år XXV - June/ July 2007] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=9201 |date=20060812092503 }} Nettsted sist besøkt 17. september 2007</ref> «undergrunnsbiskoper» som [[Joseph Wei Jingyi]] av [[Qiqihar]],<ref>[http://www.ucanews.com/ UCANews] 3. juli 2007. Søkbarhet og nettsted sist kontrollert 17. september 2007</ref>, «undergrunnsbiskoper» som senere er blitt godtatt av kinesiske myndigheter som biskop [[Lucas Li Jingfeng]] av [[Fengxiang]]<ref>[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=15043 Lucas Li Jingfeng: «O mirae litterae!», i ''30 Days'', No. 6/ 7, år XXV - June/ July 2007] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=15043 |date=20071010224737 }} Nettsted sist besøkt 17. september 2007</ref>, og biskoper som er blitt godkjent av Roma innen de ble ordinert med myndighetenes tillatelse, altså legitime «åpne» biskoper som [[Peter Feng Xinmao]], koadjutor av [[Hengshui]]<ref>[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=15044 Peter Feng Xinmao: «The confusion is over», i ''30 Days'', No. 6/ 7, år XXV - June/ July 2007] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=15044 |date=20071010225241 }} Nettsted sist besøkt 17. september 2007</ref>.

I september 2007 fant det sted to bispevielser, begge av prester som var blitt gitt pavelig mandat av Vatikanet<ref>''L'Osservatore Romano''s italienske dagsutgave 21. september 2007</ref> og var regjeringsapproberte: [[Guiyang]] fikk den 8. september en koadjutor-biskop (Paul Xiao Zejiang), og Beijing fikk en ny (erke)biskop den 21. samme måned, msgr. [[Joseph Li Shan]].