Redigerer Visebølgen i Norge (avsnitt)

===Bølgen roer seg===
[[Fil:Forekomst av ord som inneholder «visesang» i Aftenposten..jpg|thumb|400px|Visualisering av den norske visebølgen: Forekomst av ord som inneholder «visesang» (inkludert visesanger) i Aftenposten.]]Aktiviteten i det organiserte visemiljøet dabbet av mot midten av 1980-årene. Klubber og regionale visefora ble lagt ned eller gikk mer og mindre i dvale. Under [[jazzfestivalen i Molde]] hadde [[Naustet vårt]] vært et tilholdssted for blant andre viseinteresserte, men etter 1987 var det slutt.<ref>[http://www.rbnett.no/kultur/article479526.ece Husker du Naustet Vårt?] {{Wayback|url=http://www.rbnett.no/kultur/article479526.ece |date=20141209120018 }} (Romsdals Budstikke 29.6.2012, lest 25.12.2014.)</ref> Det samme året ble den nordnorske festivalen [[Troilltampen|Tråilltampen]] arrangert for siste gang på mange år.

I seint 1970- og tidlig 1980-årene dominerte norsk språk og dialekt innenfor pop og rock, også [[pønkrock]] og [[nyveiv]]. Visebølgen hadde vært med på å legge grunnlaget for dette. I 1980-årene platedebuterte band som [[Raga Rockers]] (1983), [[Jokke & Valentinerne]], [[deLillos]] (1986) og [[DumDum Boys]] (1988) på norsk. Samtidig hadde engelskspråklige utøvere stor suksess, som [[The Monroes]] (1983), [[a-ha]] (1985), [[Dance with a Stranger]] (1987) og [[The September When]] (1989).

Tradisjonell visesang gjorde seg i liten grad gjeldende på hit-listene, men det er mulig å si at sjangeren fusjonerte med populærmusikken generelt. Et eksempel som kan plasseres i kategorien «visepop», er [[Jørn Hoel]]. Etter platedebuten i 1982 kom gjennombruddet med ''[[Varme ut av is]]'' (1987) der tre av de mest populære sangene hadde tekst av visedikteren [[Trygve Hoff]].<ref>[https://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/jørn_hoel/] {{Wayback|url=https://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/j%C3%B8rn_hoel/|date=20160305060604}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2013).</ref> [[Anne Grete Preus]] hadde bakgrunn fra [[Veslefrikk (band)|Veslefrikk]] som må kunne kalles folkrock-band, og fra [[Can Can (band)|Can Can]]. Etter flere soloalbum med eget materiale, nådde hun toppen av albumlisten med ''[[Vrimmel]]'' (1996).<ref>[https://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/anne_grete_preus/] {{Wayback|url=https://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/anne_grete_preus/|date=20150102154007}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2013).</ref> Enda nærmere visetradisjonen finner vi [[Kari Bremnes]]. Hun hadde bakgrunn fra [[Viseklubben Lovisa]] i Svolvær, visegruppa [[Stiftelsen]] og som duo sammen med broren [[Ola Bremnes]].<ref>[https://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/kari_bremnes/] {{Wayback|url=https://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/kari_bremnes/|date=20150102153924}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2013).</ref>

Tidlig i 1990-årene platedebuterte en rekke populære grupper med tekster som lå nært visetradisjonen, som [[Tre Små Kinesere]] (1991), [[Hellbillies]] (1992), [[Vamp]], [[Di derre]] og [[D.D.E.]] (1993). Omkring tusenårsskiftet begynte norske [[hip hop]]-artister for alvor å gi ut album på morsmålet, med utøvere som [[Tungtvann (band)|Tungtvann]], [[Klovner i kamp]], [[Pen Jakke]] (2000), [[Gatas Parlament]] (2001), [[Jaa9 & OnklP]] (2003) og [[Side Brok]] (2004). (Årstall angir albumdebut, flere ga først ut EP.)

I tillegg til å sette spor i form av påvirkning på andre musikksjangere, har mange av aktørene fra visebølgen fortsatt å turnere med kassegitar eller i andre musikalske sammenhenger. Noen viseklubber har overlevd sammenhengende siden 1970-årene, og etter tusenårsskiftet har det kommet nye til. Høsten 2014 hadde Bergens Tidende en optimistisk artikkel som fortalte at «Vestnorsk Viseforum er vekket til live og skal prøve å puste liv i en ny visebølge».<ref>[http://www.bt.no/bergenpuls/Vil-vekke-en-ny-visebolge-3250282.html ''Vil vekke en ny visebølge''.] (Bergens Tidende 28. november 2014.)</ref>

Den norske visebølgen roet seg midt i 1980-årene, men ebbet aldri helt ut.