Redigerer Urgermansk (avsnitt)

=== Verb ===
{{Se også|Sterke verb|Svake verb}}
Urgermansk hadde bare to [[Tempus|verbtider]] (fortid og nåtid), sammenlignet med 5-7 i gresk, latin, urslavisk og sanskrit. En del av forskjellen kommer av tap av verbtider som fantes i urindoeuropeisk. Donald Ringe antar at urgermansk tidlig mistet [[imperfektum]], som fantes i urindoeuropeisk (dette skjedde også i de fleste andre greinen i språktreet). Senere skal [[Aspekt (grammatikk)|aspektene]] [[presens]] og [[aorist]] ha falt sammen, og det samme skjedde med [[Grammatisk modus|modusene]] [[indikativ]] og [[konjunktiv]].

Mange av verbtidene i andre språk er ikke direkte beslektet med hverandre, og representerer egne innovasjoner i hvert språk. Det kan altså hevdes at urgermansk snarere har unnlatt å danne nye verbtider heller enn å at det har tapt eksisterende verbtider.{{Trenger referanse}}

Verb i urgermansk var delt inn i to hovedgrupper: [[Sterke verb|sterke]] og [[Svake verb|svake]], avhengig av hvordan fortidsformen dannes. Tempus i sterke verb markeres ved hjelp av [[avlyd]] (det vil si at vokalen i rota varierer) og/eller [[reduplikasjon]], mens det i svake verb markeres med [[Dentaler|dental]]<nowiki/>endelse. Sterke verb blir delt inn i sju hovedklasser, mens svake deles inn i fem. En ytterligere liten, men viktig, gruppe dannet presensformene fra urindoeuropeisk [[perfektum]], og fortidsformene som svake verb - de kalles [[preterito-presentiske verb]].

Urgermanske verb har tre [[Modus (grammatikk)|moduser]]: [[indikativ]], [[konjunktiv]] og [[imperativ]]. Konjunktiv stammer fra urindoeuropeisk [[optativ]]. Indikativ og konjunktiv [[Konjugasjon (grammatikk)|konjugeres]] fullstendig i nåtid og fortid, mens imperativ kun eksisterte i nåtid, og ikke hadde førstepersonsformer. 

Urgermanske verb hadde to "stemmer", aktiv og passiv, sistnevnte fra urindoeuropeisk [[mediopassiv]]. Urgermansk passiv fantes kun i nåtid. 

De fleste sterke verb i urgermanske ble dannet fra en verbalrot, mens svake verb stort sett ble dannet fra et eksisterende substantiv, verb eller adjektiv. For eksempel var en stor undergruppe av de svake Klasse I-verbene kausative verb.

Som i andre indoeuropeiske språk kunne et urgermansk verb ha [[preverb]] (forstavelser), som endret betydningen til verbet (for eksempel *''fra-werþaną'' ("å dø") i motsetning til ''*werþaną'' ("å bli"). I urgermansk var preverbet fremdeles et [[klitikon]] som kunne skilles fra verbet (slik var det også i gotisk). 

Verbeksempel: ''*nemaną'' ("å ta" - sterkt verb i 4. klasse).
{| class="wikitable"
! colspan="2" rowspan="2" |
! colspan="2" |Indikativ
! colspan="2" |Konjunktiv
!Imperativ
|-
!Aktiv
!Passiv
!Aktiv
!Passiv
!Aktiv
|-
! rowspan="8" |Nåtid
!1. ent.
|*nemō
|*nemôi? *nemai?
|*nema-ų
|???
|—
|-
!2. ent.
|*nimizi
|*nemazai
|*nemaiz
|*nemaizau?
|*nem
|-
!3. ent.
|*nimidi
|*nemadai
|*nemai
|*nemaidau?
|*nemadau
|-
!1. dual.
|*nemōz (?)
| rowspan="5" |*nemandai
|*nemaiw
| rowspan="5" |*nemaindau?
|—
|-
!2. dual.
|*nemadiz (?)
|*nemaidiz (?)
|*nemadiz?
|-
!1. flert.
|*nemamaz
|*nemaim
|—
|-
!2. flert.
|*nimid
|*nemaid
|*nimid
|-
!3. flert.
|*nemandi
|*nemain
|*nemandau
|-
! rowspan="8" |Fortid
!1. ent.
|*nam
| rowspan="8" |—
|*nēmijų (?; eller *nēmį̄??)
| colspan="2" rowspan="8" |—
|-
!2. ent.
|*namt
|*nēmīz
|-
!3. ent.
|*nam
|*nēmī
|-
!1. dual.
|*nēmū (?)
|*nēmīw
|-
!2. dual.
|*nēmudiz (?)
|*nēmīdiz (?)
|-
!1. flert.
|*nēmum
|*nēmīm
|-
!2. flert.
|*nēmud
|*nēmīd
|-
!3. flert.
|*nēmun
|*nēmīn
|-
! colspan="2" |Infinitiv
| colspan="5" |*nemaną
|-
! colspan="2" |Presens partisipp
| colspan="5" |*nemandaz
|-
! colspan="2" |Perfektum partisipp
| colspan="5" |*numanaz
|}