Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Religiøs krig i Frankrike (1555–1598) ====
[[Fil:La masacre de San Bartolomé, por François Dubois.jpg|mini|[[Bartolomeusnatten]] var det blodige høydepunktet i den svært harde religiøse borgerkrigen i Frankrike. {{byline|François Dubois (1790–1871)|type=Maleri }}]]
Kalvinismen hadde ført til at mange franskmenn konverterte, altså ble [[hugenotter]]. Dette kan ha vært en del av et opprør mot kongen, [[Henrik II av Frankrike|Henrik II]] (1519–1559). Han mer eller mindre kontrollerte den katolske kirken og var svært brutal mot hugenotter. Hugenotter av tredjestanden kunne ofte henrettes, men adelige som konverterte ble ikke straffet. Det at omtrent halvparten av adelen hadde konvertert, gjorde situasjonen vanskelig.<ref>Side 99–102, Konnert</ref>

Frankrike var politisk i en vanskelig balanse mellom flere dynastier, inkludert kongens eget, [[Huset Valois]]. Da Henrik II døde under en [[turnering]], utviklet det seg en maktkamp mellom de andre fyrstehusene (familiene). Henrik IIs sønn, [[Frans II av Frankrike|Frans II]] (1544–1560) hadde giftet seg inn i det erkekatolske Guise-dynastiet, og hugenott-forfølgelsen økte markant. Da Frans II døde, ble [[Karl IX av Frankrike]] (1550–1574) konge, bare ti år gammel, og hans mor, [[Katharina de’ Medici]] (1519–1589), var regent med [[huset Bourbon]]s støtte. De ville gi rettigheter til hugenottene igjen, noe som delvis fungerte, men etter hvert ble stemningen så dårlig mellom katolikker og hugenotter at det strakk ut i regelrett krig mellom 1562 og 1570.<ref>Side 102–104, Konnert</ref>

Det forble en svært skjør fredstid frem til august 1572. I anledning et bryllup mellom Karl IXs søster [[Margrete av Valois]] (1553–1615) og [[Henrik IV av Frankrike|Henrik av Navarra]] (1553–1610), som var en av de store mennene innen hugenott-bevegelsen, måtte lederne for de to bevegelsene møtes i Paris. Stemningen var svær betent, og anklager på begge sider haglet. Til slutt lyktes overhodet for Huset Guise å overtale kongefamilien om at lederne for hugenottene måtte drepes. Bare lederne var målet, men folk i Paris tok saken i egne hender. Natten til den 24. august, [[Bartolomeusnatten]], ble et blodbad, der mellom 5000 og {{nowrap|30 000}} hugenotter ble drept, først i Paris, også over hele Frankrike.<ref>Side 105–106, Konnert</ref>

Dette førte til en borgerkrig mellom de to gruppene. Karl IX døde i 1574, og den yngre broren, [[Henrik III av Frankrike|Henrik III]] (1551–1589), ble konge. I 1576 ble det gjennomført en fredsavtale som ga hugenottene gode betingelser. Katolikkene dannet [[Den katolske liga (Frankrike)|Den katolske liga]], og de ønsket krig. Henrik III var imidlertid dårlig likt av begge sider.<ref>Side 106–107, Konnert</ref> Da broren til Henrik III døde, var det klart at Henrik av Navarra var neste i arverekken. Katolikkene gjorde derfor opprør mot den sittende kongen, som de uansett ikke likte, for å forhindre dette. De jaget kongen ut av Paris, og kongen gikk til Henrik av Navarra for å få hjelp. Sammen beleiret de Paris, men kong Henrik III ble drept i et attentat. Henrik av Navarra ble dermed konge, og lovet å konvertere til katolisismen. Siden katolikkene ikke hadde noen god motkandidat, gikk de med på det. I 1594 ble Henrik kronet til Henrik IV av Frankrike. I 1598 kom [[Ediktet i Nantes]], som ga hugenottene mange rettigheter i enkelte byer og geografiske områder. Dermed var nesten tretti års blodig borgerkrig over.<ref>Side 108–112, Konnert</ref>