Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

=== Krypten ===
Se egen artikkel om [[Stavanger domkirkes krypt|krypten]].

[[Krypt]]en er rommet under koret. Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor Bispekapellet. Det var opprinnelig en gravkjeller, men i dag er kjelleren gravd ut, innredet og brukes i menighetssammenheng. Det er da rett å bruke ordet krypt.

I 1929 var det lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. I 1929 var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1917. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter. Takhøyden i kjelleren ble hevet 45cm omkring 1940.{{tr}}

[[Fil:Andrew Smith's bible Printet Copenhagen 1589.jpg|thumb|[[Andrew Lawrenceson Smith|Anders Lauritzen Smith]]s versjon av Fredrik IIs Bibel, på utstilling i Stavanger domkirke. {{Byline|Foto:Nina Aldin Thune|2007}}]]
Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på [[Stavanger kirkegård|Kirkegården]] og på [[Fattigkirkegården (Stavanger)|Fattigkirkegården]] under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og måtte ventileres ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag 100 kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1958<ref>Rogalands avis, 10. januar 1958.</ref> ble fire gravsteiner satt opp i [[Rektorhagen]] langs muren mot [[Bispekapellet]]. To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Flere gravsteiner er brukt som fundament for gjerdet til Kongsgård mot Haakon VIIs gate, noen er i Stavanger Museum, noen ved steinhoggeriet til [[Den kombinerte innretning]] og noen er brukt i [[Badedammen]].

Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56&nbsp;% sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.<ref>Gulliksen, 1999.</ref> Senere har [[Paula Utigard Sandvik]]<ref>Sandvik, 2006.</ref> gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i 1867<ref>Stavangeren 17.4.1867.</ref> ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer av gull var mest i bruk i [[Romersk jernalder|romertid]] og [[folkevandringstiden]].