Redigerer
Slange (symbol)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Slangedyrkelse == [[Fil:Simplified-stylized Minoan snake goddess symbol.svg|thumb|125px|Slangedyrkelse, stilisert emblem fra minoiske kultur på [[Kreta]].]] Slangedyrkelse, dyrkelse av slangeguder, var tilstedeværende i mange gamle kulturer, særlig i [[religion]] og [[mytologi]] hvor slanger ble sett på som enheter for styrke og fornyelse. ''Ofiolatreia'', fra gresk ''ofis'', «slange», og ''latreia'', «tilbedelse»,<ref>[http://www.urbandictionary.com/define.php?term=Ophiolatreia Ophiolatreia], Urban Dictionary</ref> :«Det er knapt et land i oldtidens verden hvor det [ofiolatreia] ikke kan bli sporet, gjennomtrengte hvert eneste kjent mytologisk system, og etterlot bevis på sin eksistens og omfang i form av monumenter, templer og jordhauger av det mest utarbeidede og merkelige vesen. Babylon, Persia, Hindostan, Ceylon, Kina, Japan, Burma, Java, Arabia, Syria, Lilleasia, Egypt, Etiopia, Hellas, Italia, nordlige og vestlige Europa, Mexico, Peru, America - alle gitt et mangfold av vitnemål til den samme effekt, og peker mot den samme hedenske opprinnelse hvor enn de er funnet. Om tilbedelsen var resultatet av frykt eller respekt er et spørsmål som naturlig nok presenterer seg selv, og i søket etter svar vil vi bli konfrontert med det faktum at noen steder, som i Egypt, var symbolet av en god demon, mens det i India, Skandinavia og Mexico var av en ond demon.»<ref> Deane, John Bathurst (1833): [http://www.sacred-texts.com/etc/wos/ ''The Worship of the Serpent''], [http://www.sacred-texts.com/etc/oph/oph01.htm Ophiolatreia, Chapter I], oversatt av Wikipedia for anledningen</ref> Oppdagelsen av helleristninger på en slangeformet stein blant 70 000 år gamle spydspisser er et av de eldste spor på rituell oppførsel, eller hva som kan bli kalt for religion, i en grotte i Tsodilobergene i [[Botswana]]. I [[Europa]] er de eldste sporene av rituell praksis rundt 40 000 år gamle.<ref>Minkel, J.R.: [http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=offerings-to-a-stone-snak Offerings to a Stone Snake Provide the Earliest Evidence of Religion], ''American Scientific'' 1. desember 2006</ref> [[File:പാംബുംകാവ്.jpg|thumb|left|upright|Hinduistisk alter flankert av kobrafigurer.]] Slangekulter var godt etablert i [[Kanaaneisk mytologi|kanaanittisk religion]], hvilket er bevitnet med flere arkeologiske spor av slangekultobjekter flere lag fra i [[bronsealderen]] ved flere [[Oldtidens Israels og Judeas historie|førisraelittiske]] byer i [[Kanaan]]: to ved [[Megiddo]],<ref>Loud, Gordon (1968): ''Megiddo II: Plates'' plate 240: 1, 4, from Stratum X (dated by Loud 1650–1550 BC) and Statum VIIB (dated 1250–1150 BC), noted by Karen Randolph Joines, «The Bronze Serpent in the Israelite Cult» i: ''Journal of Biblical Literature'' 87.3 (September 1968:245-256) s. 245 note 2.</ref> en ved [[Gezer]],<ref>Macalister, R.A.S. (1968): ''Gezer II'', s. 399, fig. 488, noted by Joiner 1968:245 note 3, from the high place area, dated Late Bronze Age.</ref> en ved ''sanctum sanctorum'' ved Område H-tempelet ved [[Hazor]],<ref>Yadin, Yigael et al. (1968): ''Hazor III-IV: Plates'', pl. 339, 5, 6, dated Late Bronze Age II (Yadiin to Joiner, i: Joiner 1968:245 note 4).</ref> og to ved [[Sikem]].<ref>Callaway and Toombs to Joiner (Joiner 1968:246 note 5).</ref> En mulig årsak til at slanger ble sett på som spesielle og knyttet til det hellige, var at [[oldtiden]]s [[Mesopotamia|mesopotamiske]] og [[Semitter|semittiske]] sivilisasjoner forestilte seg at slanger var udødelige eller hadde udødelig kraft ettersom slanger kastet sitt skinn og således ble oppfattet som de forble unge for evig.<ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/snake+worship «Snake worship»], ''TheFreeDictionary''</ref> I den omliggende regionen er slangekultobjekter figurert i andre kulturer. En [[Hettittene|hettittisk]] helligdom fra sen bronsealder i nordlige [[Syria]] inneholder en bronsefigur av en gud som en holdt en slange i den ene hånden og en stokk eller stav i den andre.<ref>Viera, Maurice (1955): ''Hittite Art'', London, fig. 114.</ref> I [[Babylon]] fra 500-tallet f.Kr. var det et par med bronselanger som flankerte hver av fire døråpningene av tempelet [[Esagila]].<ref>King, Leonard W. (1919): ''A History of Babylon'', s. 72.</ref> Ved den babylonske nyttårsfeiringen skulle presten bestille fra en trearbeider, en metallarbeider og en gullsmed to bilder fra hver av dem hvor «det skal holde i dens venstre hånd en slange av seder, løfte dens høyre [hånd] til guden Nabu».<ref>Pritchard ''ANET'', 331, noted in Joines 1968:246 and note 8.</ref> Ved ''tell'', jordhaugen, ved mesopotamiske [[Tepe Gawra]] har det blitt avdekket minst 17 [[Assyria|assyriske]] bronseslanger fra tidlig bronsealder.<ref>Speiser, E.A.: ''Excavations at Tepe Gawra: I. Levels I-VIII'', s. 114ff., noted in Joines 1968:246 and note 9.</ref> [[Fil:LibroMuertosMetropolitan.jpg|thumb|En seksjon av den egyptiske Dødeboken, ca 1040-945 f.Kr.<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/works-of-art/30.3.31 Section from the «Book of the Dead» of Nany], ''Metropolitan Museum of Art''</ref>]] Oldtidens egyptere æret slanger (blant andre dyr) som hellige, særlig [[kobra]]en. Kobraslangen var ikke bare assosiert med [[Ra (gud)|Ra]], men også med flere andre guddommer som [[Wadjet]], [[Renenutet]], og [[Meretseger]]. Slanger kunne også oppfattes som onde og skadelige, som i tilfellet med [[Apep]]. De var også referert til i [[den egyptiske dødeboken]] som, hvor [[trolldom]] nummer 39 ble gjort for å frastøte seg en ond slange i underverden. «Gå tilbake! Kryp vekk! Kom deg unna meg, du slange! Gå, drukne i avgrunnens vann ved det sted hvor din far beordret at drapet av deg skulle bli gjort.»<ref>Faulkner, Raymond O. (2010): ''Ancient Egyptian Book of the Dead''. New York, NY: Fall River Press. s. 67–68. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref> Wadjet var skytsgudinnen av [[Øvre Egypt]], og ble representert i form av en kobra med utstrakt hette, eller en kvinne med kobrahode. Hun ble senere et av de beskyttende emblemer på [[farao]]s krone og fiende av Ra. Tidvis referert til som en av Ras øyne, var hun ofte assosiert med løvegudinnen [[Sekhmet]], som også hadde denne rollen. [[Nag Panchami]] er en betydningsfull [[hindu]]festival i deler av [[India]] som er assosiert med slangedyrkelse og som skjer på den femte dagen av ''[[Sravana|Śrāvaṇa]]''. Slangeideolene er nāgaer (kobraer) eller avbildninger av disse som blir gitt gaver i form av [[melk]] og [[røkelse]] for at tilbederne skal motta verdier tilbake i form av kunnskap, rikdom og berømmelse. Tradisjonelt er det gifte, unge kvinner som besøker sine førekteskapelige hjem for å feire festivalen. Særlig i landsbyer i India er et tradisjonelt aspekt av feiringen at unge kvinner svinger seg muntert i husker som midlertidig henger fra greinene på trærne.<ref>Dhallapiccola, Anna (2004): ''Dictionary of Hindu Lore and Legend'', Thames & Hudson, ISBN 0-500-51088-1</ref> Slangedyrkelse vel velkjent i oldtidens Europa. Som tidligere nevnt florerte slanger framtredende i arkaiske greske myter. Det er dog liten grunn til å anta at den [[Romerriket|romerske]] gud [[Asklepios|Aesculapius]] (tilsvarende gresk [[Asklepios]]) var en slangegud til tross for hans tilknytning til slanger. Romerske ''[[genius loci]]'', en forestilling om en beskyttende ånd, tok form i avbildningene ved å holde attributter som en ''[[Overflødighetshorn|cornucopia]]'', ''patera'' (drikkofferbolle) eller en slange. Den romersk ''genius loci'' tok form som en slange når den ble holdt og gitt melk i tempelet. Mange romerske altere over hele det vestlige [[Romerriket]] var dedikert til en særskilt ''genius loci''. På [[Den iberiske halvøy]] er det bevis på at før innføringen av [[kristendom]]men, og kanskje også før den romerske invasjonen, var slangedyrkelse en del av den lokale religion. Det er i dag et mangfold av vitnemål, særlig i [[Tyskland]], av ærefrykt for slangen, noe som synes være en levning av forfedredyrklese, noe som også finnes hos [[zulu]]er og andre stammer i [[Afrika]]. «Husslangen» passet på kyrne og barna, og dens tilstedeværelse var et varsel om død. Livene til et par med «husslanger» ble tidvis sett på som en parallell til husets herre og frue. Tradisjonen hevdet at en av de kristne [[Gnostisisme|gnostiske]] sektene kjent som ofittene<ref>Ofitter, gresk: ὄφιανοι, ''ophianoi'' fra ὄφις, ''ophis'', «slange», omtalt av martyren [[Hippolytus av Roma]] ([[170]]–[[235]]) i et nå tapt verk, ''Syntagma''.</ref> sørget for å temme en slange til å krølle seg rundt et sakramentalt brød ([[nattverdsoblat]]), og dyrket den som en representant av [[Jesus]].<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/11720-ophites «Ophites»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> [[Fil:snakehandling.png|right|thumb|Slangehåndtering i amerikansk pinsebevegelse i [[Harlan County (Kentucky)|Harlan County]] i [[Kentucky]], september 1946.]] Dagens [[Kristendom|kristne]] kultur identifiserer slangen som et ondskapens symbol, men innenfor et lite antall kristne kirker i [[USA]], vanligvis karakterisert som rurale og innenfor [[pinsebevegelsen]], særskilt trossamfunnet [[Church of God with Signs Following]], benytter seg av [[slangehåndtering]] som et religiøst ritual. Slangehåndteringen begynte tidlig på [[1900-tallet]] i fjellkjeden [[Appalachene]] i østlige USA, og siden spredte seg til kullgruvebyene. De som praktiserer slangehåndtering mener at handlingen går tilbake til [[antikken]] og siterer ''[[Markusevangeliet]]'' for å støtte praksisen, særlig: {{sitat|Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVbIGtg5bEwjX1b8b2OPi7zFmPErsQBY8O9gvKdyMCbkf#.UMeqADNBzgw ''Markusevangeliet'' 16:17-18]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}} og ''[[Lukasevangeliet]]'': {{sitat|Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0C7OGWzsuAPNBH24hGu4OeXFMDBvFBmx0cIhf9ZH2J6A#.UMeqhzNBzgw ''Lukasevangeliet'' 10:19]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}} De troende mener at å håndtere slanger er en del av frelsen og de som blir bitt ikke vil bli skadet,<ref>Anderson, Robert Mapes (1979): ''Vision of the Disinherited: The Making of American Pentecostalism''. New York, New York; Oxford: Oxford University Press. s. 263.</ref> lik [[apostelen Paulus]] som i henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' ble bitt av en giftig slange uten å ta mén av det.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/mikytfyJTXpAAvnpYphTRumwbYtRk7Xcwb46q0fJHe9#.UMerYjNBzgw ''Apostlenes gjerninger'' 28:1-6]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon