Redigerer Senterpartiet (avsnitt)

=== 2013–2021: I opposisjon ===
Ved [[Stortingsvalget 2013]] fikk Senterpartiet 5,5&nbsp;% av stemmene og ti mandater, noe som var partiets dårligste stortingsresultat. Oppslutningen til Arbeiderpartiet og SV gikk også ned, og det rødgrønne prosjektet oppnådde med i alt 72 mandater langt ifra flertall, og dermed søkte regjeringen avskjed. [[Erna Solberg]] tok over som statsminister i en Høyre-Fremskrittsparti-regjering med Venstre og Kristelig folkeparti som støttepartier. Senterpartiet havnet i opposisjon.

I etterkant av stortingsvalget 2013 ble det opprettet et evalueringsutvalg som skulle se på Senterpartiets valgkamp, under ledelse av [[Bengt Fasteraune]], medlem av sentralstyret i Sp og ordfører i [[Dovre kommune]]. Den 18. desember 2013 ble evalueringsrapporten lagt frem. Evalueringsrapporten, som var basert på svar fra 429 tillits- og folkevalgte, alle fylkeslag og 81 personer på sentralt nivå i partiet, kom med følgende konklusjoner<ref>{{Kilde www|url=http://www.senterpartiet.no/meny-forside/et-utaalmodig-senterparti-som-vil-opp-og-fram-article82915-12919.html|tittel=Et utålmodig Senterparti som vil opp og fram|besøksdato=2021-02-15|forfattere=|dato=2014-03-06|verk=web.archive.org|forlag=Senterpartiet|sitat=|arkiv-dato=2014-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140306141057/http://www.senterpartiet.no/meny-forside/et-utaalmodig-senterparti-som-vil-opp-og-fram-article82915-12919.html|url-status=yes}}</ref>:

* Partiet gjennomførte et grundig strategiarbeid der landsstyret vedtok partiets hovedsaker samferdsel, eldre og mat og miljø i april 2012.
* Senterpartiet har fortsatt en sterk organisasjon, som er en av norsk politikks mest landsomfattende.
* På tross av små økonomiske resurser nådde partiet ut til svært mange potensielle velgere.
* Man opplever at det i valgkampen ikke var den nødvendige tillit mellom våre fremste tillitsvalgte.
* Utvalget mener det er behov for å tenke nytt, og partiet må erkjenne at det må jobbes på andre måter. Det er derfor behov for å gjøre ting annerledes for å gjenskape et parti med trygghet, samhold og fremtidstro.
* Utvalget mente at dagens ledelse kan gjøre dette sammen ved å sette seg sammen og meisle ut en felles profil og politisk kurs for partiet. Partiets toppledelse må legge ned en betydelig innsats for å få dette på plass før neste valg.

Den 11. januar 2014 varslet [[Liv Signe Navarsete]] på Kongsbergkonferansen at hun ville trekke seg som partileder og be sentralstyret om å kalle inn til ekstraordinært landsmøte for å velge en ny partiledelse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.senterpartiet.no/meny-forside/navarsete-paa-kongsbergkonferansen-article82975-12919.html|tittel=Navarsete på Kongsbergkonferansen - Senterpartiet|besøksdato=2021-02-15|forfattere=|dato=2014-03-06|verk=web.archive.org|forlag=Senterpartiet|sitat=|arkiv-dato=2014-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140306140923/http://www.senterpartiet.no/meny-forside/navarsete-paa-kongsbergkonferansen-article82975-12919.html|url-status=yes}}</ref> Sentralstyret i Senterpartiet stilte seg 14. januar 2014 bak rådet fra Navarsete, samtidig som alle sammen stilte sine plasser til disposisjon. [[Trygve Slagsvold Vedum]] ble valgt til ny partileder i Senterpartiet på det ekstraordinære landsmøtet på Lillestrøm 7. april 2014. Av 302 delegater, stemte 298 delegater for Slagsvold Vedum, mens fire stemte blankt.

[[Ola Borten Moe]] og [[Anne Beathe Tvinnereim]] hadde begge sagt seg villig til å stille som 1. nestleder i partiet. Valgkomiteen hadde kommet med en delt innstilling, der flertallet gikk for Tvinnereim og et mindretall for Borten Moe. I kampvoteringen mellom de to, fikk Borten Moe 160 stemmer, mens Tvinnereim fikk 142 stemmer og dermed ble Borten Moe valgt. Tvinnereim vant deretter kampvoteringen om å bli 2. nestleder i partiet. Motkandidat var [[Janne Sjelmo Nordås]] fra Nordland. Stemmetallene viste 232–70 i favør av Tvinnerem.

Senterpartiet markerte seg som et tydelig opposisjonsparti overfor [[Erna Solbergs regjering]], og spesielt regjeringens sentraliseringspolitikk. [[Politireformen i Norge 2015|Politireformen]], av regjeringen kalt nærpolitireformen og av motstanderne fjernpolitireformen, og [[Kommunestruktur i Norge#Tvangssammenslåinger|tvangssammenslåing av kommuner]] og fylker var noen av disse. Et annet område var Forsvaret i Nord-Norge, der Arbeiderpartiet i valgåret 2017 inngikk forlik med regjeringen, mens Senterpartiet var imot nedlegging av [[Andøya flystasjon]] og flytting av Bellhelikoptrene fra Bardufoss. Ved [[Stortingsvalget 2017|stortingsvalget i 2017]] fikk Senterpartiet over 70 % av stemmene i Andøy kommune.<ref>[https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/sted/1871 Valgresultat Andøy kommune]. NRK. Besøkt 10. juni 2021.</ref>

Også på landsbasis hadde Senterpartiet stor fremgang ved stortingsvalget i 2017 og gikk opp fra 10 til 19 mandater. Den rødgrønne siden gikk totalt sett bare litt frem på grunn av Arbeiderpartiets tilbakegang. Regjering og støttepartiene hadde fortsatt flertall, og Erna Solberg fortsatte som statsminister.

I den andre fireårsperioden da Erna Solbergs regjering styrte landet gikk Senterpartiet ytterligere frem og var på noen meningsmålinger vinteren 2020/21 landets største parti.<ref>[https://kantar.no/kantar-tns-innsikt/senterpartiet-er-norges-storste-parti-pa-kantars-desembermaling-for-tv2/ Senterpartiet er Norges største parti på Kantars desembermåling for TV2]. Kantar. Besøkt 10. juni 2021.</ref> Etter dette fikk Trygve Slagsvold Vedum stadig spørsmål fra media om han var statsministerkandidat, han parerte dette med at for han er politikken det viktigste, ikke posisjoner. På Senterpartiets landsmøte i juni 2021 ble Vedum offisielt partiets statsministerkandidat.<ref>[https://www.nrk.no/ytring/statsministerkandidaten-som-alltid-smiler-1.15524450 Statsministerkandidat som alltid smiler]. NRK. Besøkt 10. juni 2021.</ref>