Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Fimbulvinter ===
[[File:Lov om reindriften av 12. mai 1933.pdf|mini|Lov om reindriften av 12. mai 1933.]]

Innenfor forskningslitteraturen har tiden fra rundt 1920 til 1940 i Norge, vært omtalte som en «fimbulvinter», et uttrykk som språkmannen [[Hans J. Henriksen]] (1903–1977) innførte som et  retorisk begrep.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=258–259}}. Årsaken til denne betegnelsen var at det samiske organisasjonsliv stod stille, mye på grunn av myndighetenes harde fornorskingspolitikk.<ref>{{Kilde www | forfatter= Arntsen, Øyvind og Andresen, Knut Reidar  | tittel= Samiske strateger | besøksdato = 29. desember 2021 | utgiver= NRK | url = https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/samiske-strateger-1.10905151 | dato = 8. februar 2013 }}</ref><ref name = "Pedersen">{{Kilde www | forfatter= Pedersen, Steinar  | tittel= Samiske strateger | besøksdato = 29. desember 2021 | utgiver= samiskeveivisere.no | url =https://samiskeveivisere.no/article/samene-og-norge/ | dato = 4. mars 2019 }}</ref>{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=219–221}} Allikevel var foregikk det rettighetskamp i det stille. Mange samer støttet [[arbeiderpartiet]], som de mente ga støtte for småkårsfolk og forbedringer i krisetid. Motsatt førte de borgerlige partiene en politikk overfor samene som var lite velvillig. Generelt var mellomkrigstiden en tidsperiode med økonomiske kriser, klassekamp og arbeiderbevegelsens fremgang som førte arbeiderpartiet i regjering i 1935.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=219–221}}

I mellomkrigstiden var også antiliberale politiske krefter i sving i Europa. Rasepolitikk ble fra 1933 innført i Tyskland med nazistenes maktovertagelse. Rasetenkning gjorde seg gjeldene også i Norden innenfor vitenskap, kultur, politikk og blant folk flest. Blant annet ble «menneskeraser» i undersøkt i Nord-Norge. Hva undersøkelsene skulle føre frem til var ofte usagt, men et mål kunne ha vært å kartlegge «raseblanding» og mulige konsekvenser av det. Nazistene gikk så langt som til å igangsette industrielt drap av «mindreverdige raser». Innen det skjedde, hadde mange vitenskapsfolk tatt avstand fra «raselæren». Blant annet var raseteoriene dårlig underbygget vitenskapelig. Allikevel hadde tenkningen om et hierarki blant mennesker slått rot, og kan brukes som bakteppe for å forstå myndighetens og folk flest sin tenkning angående samene. Fra før hadde en det kulturelle hierarkiet, altså at noen hadde underutviklet og primitiv kultur, mens andre («kulturfolkene») hadde kommet på et høyere nivå. I dette hierarkiet stod samene lavest, så kvenene og øverst nordiske folk.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=219–221}} 

Samemøtet i Trondheim i 1917 håpet å danne en organisasjon som kunne tale alle samenes sak. Når det ikke førte frem, fikk samene heller ikke anledning til å fremme ønsket om bruk av samisk i skolen. Noen av det samene allikevel fikk gjennomslag for, var at offisiell betegnelsen på dem skulle være «same» og de fikk sine egne representanter i kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget, samt at sørsamene engasjerte seg i utforming av reindriftsloven. [[Mellomkrigstiden]] var en svært vanskelig tid, med arbeidsledighet og økonomisk nedgang, i tillegg var tuberkulose en sykdom som rammet mange. Under disse forholdene var ikke foreningsarbeid noe som mange hadde overskudd til å drive med, allikevel greide sørsamene å skape samarbeid mellom norske og svenske reinsamer.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=258–259}}

Valgdeltagelsen blant samene var heller ikke stort nok til at de fikk egen representant på Stortinget, til tross for at Arbeiderpartiet i Finnmark hadde både samiske kandidater og samisk program. Fra 1927 og videre i mellomkrigstiden hadde ikke Arbeiderpartiet flerkulturelle temaer i sitt program. Historiker [[Ketil Zachariassen]] (1969–) har forklart dette med at partiet ville håndtere etniske motsetninger i Nord-Norge ved å unngå fokus på dem.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=239–242}}

Forskere, myndigheter og politikere har beskrevet samene som et delt folk. Men forskjellene gikk i realiteten ikke mellom nord- og sørsamer eller mellom samer fra de forskjellige nasjonalstatene, men mellom fattig og rik. Typisk var reindriftsamene de rike og sjøsamene de fattige.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=258–259}}