Redigerer Romantikken (avsnitt)

== Virkninger av romantikken ==
Romantikken er uløselig knyttet til utviklingen i de vestlige samfunn og til brytningene i europeisk åndsliv. Den står i direkte dialog med [[kristendom]]men og den filosofiske tradisjonen tilbake til antikken, og først og fremst til Platon. Platon var ifølge Wergeland «klarere Alderes Morgenstjerne», og som sådan en forløper for «Frelseren», den sol hvis varme stråler skal trenge inn over alt, i borg, telt og hytte. Om Platon heter det: «Aandernes Væsen har du fortalt, / Mennesket lært om Sjælenes Kald».<ref>Henrik Wergeland ''Mennesket'' 1845, Akadielmonologen s.27</ref> Platonisme i ulike utforminger er en idéstrømning som gang på gang bryter fram til overflaten i konflikt med [[pragmatisme]], [[materialisme]] og [[kynisme]].

Romantikken ble en avgjørende faktor i [[1800-tallet]]s mange nasjonale frigjøringskamper og påfølgende etablering av [[nasjonalstater]]. For enkeltmennesket og kunsten hadde romantikken en frigjørende virkning. Den dyrket individets egenart, frihet og muligheter, framfor massesamfunnets konformitet. Det romantiske synet på kunstneren og kunsten har bestått til våre dager, til tross for at vår tids kunst isolert sett ikke nødvendigvis har romantiske trekk.<ref>Hroch, Miroslav: [http://books.openedition.org/ceup/2245 «National Romanticism»], ''National Romanticism: The Formation of National Movements'', Central European University Press</ref><ref>Polokhalo, Volodymyr (1997): [https://books.google.no/books?id=8uJ5aod56ZQC&pg=PA90&lpg=PA90&dq=Romanticism+%2B+national+liberation+movements&source=bl&ots=y4i0mK6mCX&sig=EIjEKw1ArmErdcbFkXtuGvei0EU&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj4ycjMlPjLAhWC2ywKHRZXBRsQ6AEIMDAG#v=onepage&q=Romanticism%20%2B%20national%20liberation%20movements&f=false ''The Political Analysis of Postcommunism: Understanding Postcommunist Ukraine''], Texas A&M University Press, s. 90</ref>

Synet på barn og barndom endret seg med Rousseaus ''Émile'' som ble en mektig inspirasjon. Før ble barn betraktet nærmest som ufullstendige voksne. Romantikken omdefinerte barn til enkeltindivider, og barndommens verdi ble anerkjent og betraktet som den grunnleggende fasen i et menneskeliv. Utover på [[1800-tallet]] og [[1900-tallet]] resulterte denne holdningen i en fornyet syn på [[pedagogikk]] og et vell av lover som skulle stimulere, skjerme og beskytte barn.<ref>Reynolds, Kimberley : [http://www.bl.uk/romantics-and-victorians/articles/perceptions-of-childhood «Perceptions of childhood»], ''Discovering Literature: Romantics and Victorians'', British Library</ref>

Najonalromantikken åpnet for alvor en interesse for forskning på [[historie]] og [[språk]], og var en foranledning til folkeminneforskningen, religionsvitenskapen, etnologien, og store deler av dagens [[humaniora]]. Det er en ''positiv subjektiv-kulturell [[nasjonalisme]]'' farget av nasjonalromantikken.

Romantikkens natursyn skulle komme til å få stor betydning for [[turisme]]n og for den moderne miljøbevegelsen.

Romantikk som typologisk begrep benyttes langt ut over den idéhistoriske perioden som bærer dens navn. En moderne kunstner kan godt oppvise romantiske trekk. Eksempelvis kan man finne sterke romantiske elementer i verkene til [[John Ronald Reuel Tolkien|J.R.R. Tolkien]] (1892–1973), en forfatter som ikke regnes til den romantiske epoken.