Redigerer Portugisisk (avsnitt)

== Historie ==
Det portugisiske språket utviklet seg i de vestlige deler av Den iberiske halvøy av [[vulgærlatin]]en som romerske soldater og nybyggere førte med seg dit fra og med år 218&nbsp;f.Kr. Språket begynte å skille seg fra andre romanske språk etter [[Folkevandringstiden|folkevandringene]] og [[Romerriket]]s fall på 400-tallet. Man begynte å benytte språket i skrevne dokumenter omkring 800-tallet og på 1400-tallet hadde det utviklet seg til et språk med rik litteratur.

=== Romernes ankomst ===
Da de ankom Den iberiske halvøy år 218 f.Kr., førte romerne med seg det romerske folkespråket, vulgærlatinen, som alle romanske språk stammer fra. Allerede 100 år f.Kr. var det sørlige Lusitania romanisert. [[Strabon]], en gresk geograf som levde i det første århundret e.Kr. skrev i sin ''Geographia'' dette om innbyggerne på Den iberiske halvøy: «De har adoptert de romerske skikkene, og de husker ikke lenger sitt eget språk.» Språket ble spredt av romerske soldater, nybyggere og kjøpmenn som anla romerske steder i nærheten av tidligere sivilisasjoners bosetninger.

Mellom 409 og 711 ble Den iberiske halvøy invadert av germanske folkeslag. Disse var for det meste [[svebere]] og [[vestgotere]], og de tok til seg store deler av halvøyas romerske kultur og språk. Mangelen på romerske skoler og administrasjon, Lusitanias relative isolering fra det øvrige Europa og endringer i de politiske grensene på Den iberiske halvøy gjorde at Lusitanias språk og kultur kunne utvikle seg selvstendig i den tidlige middelalderen. Disse forandringene førte til at det som nå kalles lusitansk romansk ble skapt.

=== Den mauriske invasjonen ===
[[Maurerne]] invaderte halvøya i år 711, og i de okkuperte områdene overtok [[andalusisk arabisk|arabisk]] som administrativt språk. Befolkningen fortsatte dog å snakke sine romanske dialekter, så den arabiske påvirkningen på språket var relativt liten. Den største påvirkningen var på ordforrådet.

=== Den første gammelportugisiske perioden ===
De eldste overlevende restene etter et portugisisk språk er administrative dokumenter fra 800-tallet. Denne språkformen, som ble talt mellom 800-tallet og 1100-tallet, blir i dag kalt urportugisisk.
 {| align="right" border="0" style="margin: 10px;" lang="pt" xml:lang="pt"
! align="left" | ''Portugisisk poesi fra middelalderen''
|-
|
<small>Das que vejo<br />
non desejo<br />
outra senhor se vós non,<br />
e desejo<br />
tan sobejo,<br />
mataria um leon,<br />
senhor do meu coraçon:<br />
fin roseta,<br />
bela sobre toda fror,<br />
fin roseta,<br />
non me meta<br />
en tal coita voss'amor!</small>
|-
|João de Lobeira<br />(1270?&ndash;1330?)
|}

Portugal ble offisielt anerkjent som uavhengig land av [[Kongeriket León]] i [[1143]], med [[Alfonso I av Portugal]] som konge. I den første tiden av den gammelportugisiske perioden (fra 1100-tallet til 1300-tallet) utviklet språket seg gradvis til å bli allment benyttet. Tidligere hadde det for det meste blitt benyttet i den kristne delen av Den iberiske halvøy som et språk for poesi og diktning. I 1290 grunnla kong [[Denis av Portugal]] det første portugisiske [[universitet]]et i [[Lisboa]] (''Estudo Geral'') og erklærte at portugisisk, da bare kalt det vulgære språket, skulle bli kjent som ''det portugisiske språk'' og benyttes offisielt.

=== Den andre gammelportugisiske perioden ===
I den andre gammelportugisiske perioden, fra 1300-tallet til 1500-tallet, ble det portugisiske språket spredt til Asia, Afrika og Amerika. På 1500-tallet utviklet det seg til et [[lingua franca]] i Asia og Afrika og ble ikke bare brukt av kolonialadministrasjonen, men også av lokale embetsmenn og europeere av forskjellige nasjonaliteter. Språkets spredning ble godt hjulpet av ekteskap mellom portugisere og lokalbefolkning og samarbeid med [[romersk-katolsk]]e misjonærer, noe som også førte til at kreolen ''[[Cristão]]'' («kristen») vokste frem. Språket nøt fortsatt stor popularitet i deler av Asia inntil 1800-tallet. Visse portugisisktalende kristne grupper i [[India]], [[Sri Lanka]], [[Malaysia]] og [[Indonesia]] bevarte språket sitt selv etter å ha blitt skilt fra Portugal.

Slutten på den gammelportugisiske perioden ble markert med publiseringen av ''Cancionerio Geral de Garcia de Resende'' i 1516. 
Fra 1500-tallet til i dag har et økende antall ord av klassisk-latinsk opphav blitt stadig vanligere.