Redigerer Pluto (avsnitt)

== Måner ==
[[Fil:Plutosystem.jpg|thumb|Pluto-systemet, inkludert Charon, Nix, Hydra, P4 og P5.{{Byline|Hubble-teleskpet|juli 2012}}]]
{{Utdypende artikkel|Plutos måner}}
Pluto har fem kjente [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]]: [[Charon (måne)|Charon]], først oppdaget i 1978 av astronomen [[James Christy]]; [[Nix (måne)|Nix]] og [[Hydra (måne)|Hydra]], begge oppdaget i 2005;<ref name="Gugliotta2005" /><ref name="Sicardy2006" group="L" /> [[Kerberos (måne)|Kerberos]], identifisert av [[Hubble-teleskopet]] i 2011,<ref name="P4" /> og [[Styx (måne)|Styx]] oppdaget i 2012.<ref name="P5_2" /><ref name="Nasa-Hubble-Pluto moon" /><ref name="Showalter" />

De plutonske{{#tag:ref|''Plutonsk'' er [[adjektiv]]formen for Pluto|name="Adjektivform|group="lower-alpha"}} månene ligger uvanlig nær Pluto sammenlignet med andre observerte systemer. Månene kan potensielt gå i bane rundt Pluto opp til 53 % (eller 69 % hvis retrograde) av [[Hill-sfære]]n, den stabilde gravitasjonelle sonen av Plutos påvirkning. For eksempel går månen [[Psamathe (måne)|Psamathe]] i bane rundt Neptun ved 40 % av Hill-radien. I tilfellet med Pluto er bare de indre 3 % av sonen kjent å være okkupert av satellitter. I oppdagerers begreper fremstår det plutonske systemet å være «svært kompakt og stort sett tomt»<ref name="Sternetal 2006" group="L" /> selv om andre har påpekt muligheten for ytterligere objekter, inkludert et lite ringsystem.<ref name="Steffl 2006" group="L" />

=== Charon ===
{{Utdypende artikkel|Charon (måne){{!}}Charon}}
[[Fil:Pluto-Charon double planet.png|thumb|left|Et skråbilde av Pluto-Charon-systemet viser at Pluto går i bane rundt et punkt utenfor seg selv. Plutos bane vises med rødt og Charons bane vises med grønt.]]
[[Fil:Charon by New Horizons on 13 July 2015.png|thumb|[[Charon (måne)|Charon]] sett fra [[New Horizons]] 14. juli 2015.]]
Pluto-Charon-systemet er bemerkelseverdig ved å være et av solsystemets få binærsystemer, definert som de hvor [[Barysentriske koordinater|barysenteret]] ligger over primærlegemets overflate ([[617 Patroclus]] er et mindre eksempel, [[Jupiter#Masse|solen og Jupiter]] er det eneste som er større).<ref name="RichardsonWalsh2005" group="L" /> Dette og den store størrelsen på Charon i forhold til Pluto har ført til at noen astronomer kaller systemet for en [[dobbelplanet|dobbel dvergplanet]].<ref name="Sicardy 10.1038/nature04351" group="L" /><ref name="Olkin_2003" group="L" />

Den internasjonale astronomiske union har til gode å formalisere definisjonen av binære dvergplaneter, og derfor er Charon offisielt klassifisert som en av Plutos [[Naturlig satellitt|måner]].<ref name="IAU Pluto" />

Systemet er også uvanlig blant [[planetsystem]]er i det at hver av dem er tidevannslåst til den andre: Charon har alltid den samme siden vendt mot Pluto, og Pluto har alltid den samme siden vendt mot Charon. Det vil si at fra en hvilken som helst posisjon på et av legemene er den andre alltid på samme posisjon på himmelen eller alltid ute av syne.<ref name="Young1997" /> På grunn av dette er rotasjonsperioden til hver av dem lik tiden det tar for hele systemet å rotere rundt det felles gravitasjonssenteret.<ref name="axis" group="L" /> Akkurat som Pluto roterer på sin side relativt til baneplanet gjør Pluto-Charon-systemet det samme.<ref name="oregon" /> I 2007 antydet observasjoner av flekker av ammoniakkhydrater og vannkrystaller på overflaten ved [[Gemini-observatoriet]] tilstedeværelsen av aktive kryogeysirer.<ref name="spaceflightnow2007 Ice machine" />

=== Nix og Hydra ===
[[Fil:Orbit of Pluto's moon P4.jpg|thumb|Diagram over det plutoniske systemet.]]
{{Utdypende artikkel|Nix (måne){{!}}Nix|Hydra (måne){{!}}Hydra}}
Ytterligere to måner rundt Pluto ble fotografert av astronomer som jobbet med [[Hubble-teleskopet]] 15. mai 2005, og fikk [[Overgangsnavn|midlertidige betegnelsene]] S/2005&nbsp;P&nbsp;1 og S/2005&nbsp;P&nbsp;2. Den internasjonale astronomiske union ga den 21. juni 2006 Plutos nyeste måner offisielt navnene [[Nix (måne)|Nix]] (eller Pluto&nbsp;II, den innerste av de to månene, tidligere P&nbsp;2) og [[Hydra (måne)|Hydra]] (Pluto&nbsp;III, den ytterste månen, tidligere P&nbsp;1).<ref name="IAUC 8723" group="L" />

Disse små månene går i bane rundt Pluto ved avstander som tilsvarer omtrent to og tre ganger avstanden til Charon: Nix ved {{Formatnum:48700}}&nbsp;km fra senterets barysenter. De har nesten sirkulære prograde baner i det samme baneplanet som Charon.

Observasjoner for å fastslå individuelle egenskaper hos Nix og Hydra pågår. Hydra er noen ganger lysere enn Nix, noe som antyder enten at den er større eller at ulike deler av overflaten kan variere i lysstyrke. Størrelsene er estimert fra [[albedo]]ene. Hvis månenes albedo er tilsvarende Charons 35 %, kan diameterne estimeres til 46&nbsp;km for Nix og 61&nbsp;km for den lysere Hydra. Øvre grenseverdier for diameterne kan estimeres ved å anta en albedo på 4 % for de mørkeste kuiperlegemene: disse grensene er henholdsvis 137&nbsp;±&nbsp;11&nbsp;km og 167&nbsp;±&nbsp;10&nbsp;km. I den største enden av denne skalaen er den antydede massen mindre enn 0,3 % av Charon, eller 0,03 % av Plutos.<ref name="Weaver 2006" group="L" />

Oppdagelsen av disse to små månene antyder at Pluto kan ha et variabelt [[Planetarisk ring|ringsystem]]. Nedslag fra smålegemer kan skape rester som kan danne planetariske ringer. Data fra dype opriske målinger av ''Advanced Camera for Surveys'' på [[Hubble-teleskopet]] antyder imidlertid at slike ringer ikke eksisterer. Dersom et slikt system eksisterer er det enten svært tynt som [[Jupiters ringer]] eller tett begrenset til mindre enn {{Formatnum:1000}}&nbsp;km i bredde.<ref name="Steffl 2006" group="L" /> Tilsvarende konklusjoner har kommet fra studier av okkultasjoner.<ref name="Pasachoff 2006" group="L" />

=== Kerberos ===
[[Fil:P4.jpg|thumb|<center>Hubble-bilder av Kerberos]]
{{Utdypende artikkel|Kerberos (måne){{!}}Kerberos}}
20. juli 2011 offentliggjorde [[Mark R. Showalter]] ved [[SETI]]-instituttet oppdagelsen av Plutos fjerde måne. Den ble lagt merke til av NASAs Hubble-teleskop under leting etter [[Planetarisk ring|ringer]] rundt dvergplaneten. Den har en estimert diameter på 13–34&nbsp;km og ligger mellom banene til Nix og Hydra.<ref name="P4" />

Kerberos ble først sett på et fotografert med Hubbles Wide Field Camera 3 28. juni. Den ble bekreftet på etterfølgende Hubble-bilder tatt 3. og 18. juli.<ref name="P4" />

=== Styx ===
{{Utdypende artikkel|Styx (måne){{!}}Styx}}
7. juli 2012 ble den femte månen Styx oppdaget mens man søkte etter potensielt farlige hindre for [[New Horizons]].<ref name="P5" />

=== Nære resonanser ===
Nix og Hydra er svært nære (men ikke i) en 4:1 og 6:1 [[baneresonans]] med Charon.<ref name="WardCanup2006" group="L" /> Kerberos passer godt inn i denne ordningen med en nær 5:1-resonans med Charon. Fastsettelsen av hvor nær noen av disse nærliggende baneperiodene faktisk kan være en sann resonans krever nøyaktig kunnskap om satellittenes [[presesjon]]er.
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align: center;"
|+ Pluto og månene, med jordens [[månen|måne]] til sammenligning.<ref name="BuieGrundyYoung_2006" group="L" /><ref name="Lakdawalla" />
|-
! scope="col" colspan="2" | Navn <br />
(Uttale)
! scope="col" | Oppdaget
! scope="col" | Diameter <br /> (km)
! scope="col" | Masse <br /> (kg)
! scope="col" | Baneradius (km) <br /> (barysentrisk)
! scope="col" | Baneperiode (d)
! scope="col" | Magnitude (mag)
|-
! scope="row" | Pluto
| {{IPA|/ˈpluːtoʊ/}}
| 1930
| {{Formatnum: 2306}} <br /> (66 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| 1,305 {{E|22}} <br /> (18 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| {{Formatnum: 2035}}
| 6,3872 <br /> (25 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| 15,1
|-
! scope="row" | [[Charon (måne)|Charon]]
| {{IPA|/ˈʃærən/}}, <br /> {{IPA|/ˈkɛərən/}}
| 1978
| {{Formatnum: 1205}} <br /> (35 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| 1,52 {{E|21}} <br /> (2 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| {{Formatnum: 17536}} <br /> (5 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| 6,3872 <br /> (25 %&nbsp;av&nbsp;månen)
| 16,8
|-
! scope="row" | [[Styx (måne)|Styx]]
| {{IPA|}}
| 2012
| 10–25
| ?
| ~{{Formatnum: 42000}} +/- {{Formatnum: 2000}}
| 20,2 +/- 0,1
| 27
|-
! scope="row" | [[Nix (måne)|Nix]]
| {{IPA|/ˈnɪks/}}
| 2005
| 91
| 4 {{E|17}}
| {{Formatnum: 48708}}
| 24,856
| 23,7
|-
! scope="row" | [[Kerberos (måne)|Kerberos]]
| {{IPA|}}
| 2011
| 13–34
| ?
| ~{{Formatnum: 59000}}
| 32,1
| 26
|-
! scope="row" | [[Hydra (måne)|Hydra]]
| {{IPA|/ˈhaɪdrə/}}
| 2005
| 114
| 8 {{E|17}}
| {{Formatnum: 64749}}
| 38,206
| 23,3
|-
|}

{{Clear}}

<small>Massen til Nix og Hydra antar en isete/porøs tetthet på 1,0&nbsp;g/cm³</small>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*