Redigerer Perikles (avsnitt)

=== Taleferdighet ===
Forskere forsøker fremdeles å løse mysteriet rundet Perikles' taler og å finne ut om ordene tilhører den athenske statsmannen eller historikeren Thukydid. Siden Perikles aldri skrev ned eller distribuerte sine taler, har ingen historikere kunne svare på dette med sikkerhet. Thukydid gjenskapte tre av dem fra hukommelsen, og derfor kan vi ikke være sikre på at han ikke la til egne meninger og tanker. Selv om Perikles var hovedkilden for hans inspirasjon, har noen historikere bemerket at den emosjonelle og idealistiske litterære talestilen som Thukydid tillegger Perikles er fullstendig på kollisjonskurs med Thukydids egen kalde og analytiske litterære stil. Men dette kan være resultatet av inkluderingen av [[retorikk]]en i sjangeren [[historiografi]]. Men det skal sier at Thukydid kan ha brukt to forskjellige litterære stiler for to forskjellige formål.

Kagan hevder at Perikles adopterte «en opphøyet form for tale, fri fra de vulgære og avskyelige triksene til talerne fra mobben,» og ifølge [[Diodorus Siculus]] «utmerket [han] seg blant alle sine medborgere i talekunsten.» Ifølge Plutark unngikk han å bruke gimmiker i sin taler, i motsetning til den lidenskapelige [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]], og snakket alltid på en rolig måte. Men han påpeker at poeten [[Ion av Khios|Ion]] rapporterte at Perikles' talestil var «en noe arrogant måte å tiltale noen på, og at han i sitt hovmod var der en del forakt for andre.» Men i [[Menexenos]] baktaler Sokrates Perikles' retoriske berømmelse og hevder ironisk at siden Perikles ble opplært av Aspasia som var trener for mange talere, ville han være overlegen noen som var utdannet av [[Antifon]]. Han tilla også forfatterskapet til begravelsestalen til Aspasia og angriper sine samtidiges opphøyelse av Perikles 
.<ref>S. Monoson, ''Plato's Democratic Entanglements'', 182-186</ref>

Antikke greske forfattere kalte Perikles «olympisk» og skrøt av hans talenter. De henviste til ham som «tordnene og lynende og spennende Hellas» og at han bar [[Zevs]] våpen mens han talte.<ref>Aristophanes, ''Acharnians'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0240;query=card%3D%2326;layout=;loc=541/ 528-531] og Diodorus, XII, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0083;query=chapter%3D%23208;layout=;loc=12.41.1/ 40]</ref> Ifølge [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilian]] ville Perikles alltid forberede seg svært godt for sine taler, og før han satte i gang, ba han alltid til gudene slik at han ikke skulle si noen upassende ord. [[Richard Claverhouse Jebb]] konkluderer med at han «var unik som athensk statsmann, Perikles må ha vært unik på to måter også som taler. For det første fordi han okkuperte en slik posisjon etter å personlig ha klatret dit på en måte som ingen andre før ham, og for det andre fordi hans tanker og hans moralske styrke vant ham berømmelse for hans flytende språk slik ingen før hadde fått fra athenerne».<ref>Sir Richard C. Jebb, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0077%3Ahead%3D%2336/ The Attic Orators]</ref>