Redigerer Per Borten (avsnitt)

=== Tilbake som stortingsrepresentant ===

Borten overlot statsministerkontoret til Arbeiderpartiets Trygve Bratteli den 17. mars 1971. I den forbindelse sa han: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.»<ref name="staur" /> «Å bære staur» ble deretter et uttrykk som brukes om å lede et samarbeid av flere parter med sprikende interesser. 

Ute av regjeringen stod Borten nå mye friere til å uttale seg om EF. Ett år før [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen i 1972]] sammenlignet han et EF-medlemskap med å «frasi seg råderetten i eget hus», og i innspurten ble Borten en viktig brikke i nei-sidens valgkamp. Han var fortsatt populær i mange lag i befolkningen og trakk mange folk til valgarrangementene til EF-motstanderne.<ref name="Garvik-116-117" /> Etter nei-seieren i folkeavstemningen ivret Borten for en ren Senterparti-regjering som skulle fremforhandle en alternativ handelsavtale med EF, men dette synet vant ikke frem, og Norge fikk heller en koalisjonsregjering under Kristelig Folkeparti-mannen [[Lars Korvald]]s ledelse.<ref name="regjeringen" />

Borten og kona hadde flyttet hjem til Flå etter at han gikk tilbake til å være stortingsrepresentant, og Borten ukependlet ned til hovedstaden. Tilbake på Stortinget ble han mindre markant i det norske politiske miljøet og mer innadvent. Senterpartiet valgte [[Dagfinn Vårvik]] som ny formann i 1973, men Vårvik og Borten fikk aldri noe tett forhold. På oppfordring fra fylkespartiet i Sør-Trøndelag lot han seg overtale til en siste stortingsperiode i 1973&ndash;1977. I denne perioden ble han sittende i utenriks- og konstitusjonskomiteen.<ref name="Unneberg-169-175" /> Borten hadde vært leder av partiets stortingsgruppe siden han hadde gått av som statsminister, men ble ikke gjenvalgt til dette vervet i sin siste periode på Stortinget.<ref name="regjeringen" />

Til Senterpartiets landsmøte på Lillehammer i 1977 var Borten igjen blitt lansert som lederkandidat. Han krevde imidlertid at en enstemmig valgkomité skulle stå bak forslaget, noe som ikke skjedde. Borten takket dermed nei, men det var hektisk virksomhet under landsmøtet for å få ham til å snu, uten at Bortens støttespillere lykkes i det. Landsmøtet endte med at [[Gunnar Stålsett]] ble valgt til ny leder, og at Borten forsvant ut av norsk rikspolitikk.<ref name="Unneberg-177" />