Redigerer Pedofili (avsnitt)

==== Manglende evne til voksenkontakt hos pedofile ====
Den mer moderne klassifiseringen tar en mer helhetlig tilnærming til forståelsen av seksuelle overgrep. Fremfor å kun skille mellom fiksert preferanse eller overgrep på grunn av manglende voksenkontakt eller andre situasjonspregede tilstander, anses seksuelle overgrep for å være et produkt av interaksjonen mellom individuelle disposisjoner og hvilke situasjoner man er i.<ref>Marshall, W. L., Serran, G. A., & Marshall, L. E. (2006). Situational and dispositional factors in child sexual molestation: A clinical perspective. Crime Prevention Studies, 19, 37–63.</ref> De ulike disposisjonene kan være stabile eller forbigående, og faktorer relatert til seksuelle overgrep er blant annet [[Tilknytningsteori|tilknytningsstil]], evnen til å være intim med andre voksne,<ref>Burk, L. R., & Burkhart, B. R. (2003). Disorganized attachment as a diathesis for sexual deviance: Developmental experience and the motivation for sexual offending. Aggression and Violent Behavior, 8, 487–512.</ref><ref name="Marshall, W. L. 1997">Marshall, W. L., Champagne, F., Brown, C., & Miller, S. (1997). Empathy, intimacy, loneliness, and self-esteem in non-familial child molesters. Journal of Child Sexual Abuse, 6, 87–97.</ref><ref name="Smallbone, S. W. 2000">Smallbone, S. W., & Wortley, R. K. (2000). Child sexual abuse in Queensland: Offender characteristics and modus operandi. Brisbane, Australia: Queensland Crime Commission.</ref><ref>Ward, T., Hudson, S. M., & Marshall, W. L. (1995). Cognitive distortions and affective deficits in sex offenders: A deconstructionist interpretation. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 7, 67–83.</ref><ref>Ward, T., Hudson, S. M., & Marshall, W. L. (1996). Attachment style in sex offenders: A preliminary study. Journal of Sex Research, 33, 17–26.</ref> emosjonelle problemer, problemer med [[selvregulering]],<ref>Hanson, R. K. (2000). What is so special about relapse prevention? In D. R. Laws, S. M. Hudson, & T. Ward (Eds.), Remaking relapse prevention with sex offenders (pp. 27–38). Thousand Oaks, CA: Sage.</ref><ref>Ward, T., & Hudson, S. M. (2000). A self-regulation model of relapse prevention. In D. R. Laws, S. M. Hudson, & T. Ward (Eds.), Remaking relapse prevention with sex offenders: A sourcebook (pp. 79–101). Thousand Oaks, CA: Sage.</ref> seksuell regulering,<ref>Abel, G. G., Becker, J. V., Cunningham-Rathner, J., Mittelman, M., & Rouleau, J. L. (1988). Multiple paraphilic diagnoses among sex offenders. Bulletin of the American Academy of Psychiatry and Law, 16, 153–168.</ref><ref>Cortoni, F. A., & Marshall, W. L. (2001). Sex as a coping strategy and its relationship to juvenile sexual history and intimacy in sexual offenders. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 13, 27–43.</ref><ref>Marshall, L.E. & Marshall, W.L. (2001). The role of attachment in sexual offending: An examination of preoccupied-attachment style offending behavior. In B. Schwartz (ed.), The sex offender: Current treatment modalities and system issues. New York: Civic Research Institute.</ref> maladaptiv håndtering,<ref>Marshall, W. L., Serran, G. A., & Cortoni, F. A. (2000). Childhood attachments, sexual abuse, and their relationship to adult coping in child molesters. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 12, 17-26.</ref><ref>Serran, G.A. (2004). Changes in the coping strategies of extrafamilial child molesters following cognitive behavioural relapse prevention treatment. Doctoral Thesis, University of Ottawa, Ottawa, ON, Canada</ref> kognitive forvregninger<ref>Langton, C.M., Barabee, H.E., Harkins, L., Peacock, E. (2006). Sex offenders’ response to treatment and its association with recidivism as a function of psychopathy. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 18(1), 99-120.</ref><ref>Ward, T., Hudson, S. M., Johnston, L., & Marshall, W. L. (1997). Cognitive distortions in sex offenders: An integrative review. Clinical Psychology Review, 17, 479–507.</ref> og lav [[selvfølelse]].<ref name="Marshall, W. L. 1997"/><ref>Marshall, W. L. (1996). Assessment, treatment, and theorizing about sex offenders: Developments over the past 20 years and future directions. Criminal Justice and Behavior, 23, 162–199.</ref><ref>Marshall, W. L. (1996). The sexual offender: Monster, victim, or everyman? Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 8, 317–335.</ref>

Situasjonsfaktorer handler om muligheten til å begå overgrep, det vil si for eksempel å være i situasjoner hvor man møter barn, at det finnes et sted å begå overgrep mot barnet og tilliten til barnet og dets familie, som da utnyttes.<ref name="Smallbone, S. W. 2000"/> Forskere peker blant annet på overgrepene av katolske prester som eksempler på dette. Forskning på overgrepene innen den katolske kirke har funnet at få av dem er pedofile eller hebefile, og ettersom de fleste ofrene deres har vært gutter, har prestene kun hatt større muligheter til å misbruke gutter enn jenter med tanke på at det er mest gutter som jobber frivillig i deres kirker. Det er ingenting som tyder på at overgrepene innen den katolske kirke skyldes fortrengt homofili eller en pedofil orientering, som har vært medias fokus.<ref>Terry, K., & Ackerman, A. (2008). Child sexual abuse in the Catholic Church: How situational crime prevention strategies can help create safe environments. Criminal Justice and Behavior, 35, 643–657.</ref><ref>Holt, K. & Massey, C. (2012). Sexual Preference or Opportunity: An Examination of Situational Factors by Gender of Victims of Clergy Abuse. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2012.</ref> En studie antyder at 2,2 % av overgrepsprestene i den katolske kirke kan defineres som pedofil.<ref name="Tallon, J. A. 2008"/>

Da mange barneovergripere ikke selv vil innrømme at de har en seksuell interesse for barn, ettersom det i noen land kan gi økte straffer, er det utviklet flere ulike undersøkelser for å finne ut hva slags seksuell interesse personene har. Å skille mellom barneovergripere som har eller ikke har en seksuell interesse for barn har vært viktig innen forskningen for å utvikle best mulige behandlingsmetoder og risikovurderingsmetoder.<ref>Schmidt, A., Gykiere, K. Vanhoeck, K., Mann, R. E. & Banse, R. (2013). Direct and Indirect Measures of Sexual Maturity Preferences Differentiate Subtypes of Child Sexual Abusers. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2013.</ref> En av de vanligste måtene å skille pedofile kontra ikke-pedofile barneovergripere, er med fallometrisk måling, noe som blant annet brukes i amerikanske rettssaker. Med en fallometrisk undersøkelse måler man hvordan penis og vagina blir påvirket fysisk av seksuelle bilder eller tekst.<ref name="Schmidt, A. 2013"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*