Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Utbygging av Rana Gruber og Norsk Koksverk ===
Da Stortingsvedtaket om Jernverket ble tatt var ikke malmforsyningen klarlagt. Jernverket fikk malm fra Fosdalen Bergverk, men dette var ikke stort nok. I 1953 ble det bevilget 8 millioner kroner til et prøveanlegg for å utnytte malmen i Dunderdalsfeltet. Det var en strekning på 24 km der malmen ville bli fraktet på Nordlandsbanen fra dagbruddet til et oppredningsverket (fabrikk for mineralprosessering). Med Rana Gruber i full drift ville Jernverket få råstoffleveranser i form av slig (malmkonsentrat) herfra, i tillegg til råstoff fra Sydvaranger og Fosdalen Bergverk.{{sfn|Gøthe|1994|p=49–51}}{{sfn|Lindberg|1993|p=64–67}}

Høsten 1961 var det stortingsvalg med Høyre og Arbeiderpartiet som motpoler. Høyre med [[Jon Lyng]] beskyldte Arbeiderpartiet og regjeringen for katastrofalt dårlig planlegging av Jernverket helt fra start. Dog ble det sagt at Stortinget måtte gjøre det beste ut av situasjonen. Til tross for all denne kritikken var det et enstemmig Storting som senere samme år gikk inn for videre bevilgninger for utvidelser av Jernverket. Samme høst ble også opprettelsen av [[Norsk Koksverk|Norsk Koksverk A/S]] og utbygging av [[Rana Gruber]] vedtatt.{{sfn|Lindberg|1993|p=83–87}} Høsten 1961 endret Jernverket seg til å bli et konsern ved at andre bedrifter ble eid av det, nemlig Norsk Koksverk, Rana Gruber og Blikkvalseverket i Bergen.{{sfn|Lindberg|1993|p=83–87}}

I 1963 ble produksjonen ved Koksverket startet. Det lå rett ved Jernverket og koksen skulle brukes i jernproduksjonen. Tanken om et norsk koksverk var som jernsaken, en gammel ide og en ønsket å bruke kull fra Svalbard. Koksverksaken ga store politiske vansker og ble kritisert for dårlig planlegging og gjennomføring. Utover i 1960-årene fungerte samarbeidet med Jernverket likevel bra.{{sfn|Gøthe|1994|p=53–55}}{{sfn|Lindberg|1993|p=64–67}}