Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorat (avsnitt)

== Konsesjonssøknader ==
{{utdatert}}
NVE hadde per juni 2014 over 700 konsesjonssøknader for vannkraft og nesten 70 saker om vindkraftutbygging under behandling.<ref>[http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/ www.nve.no Konsesjoner – konsesjonssaker på høring]</ref> Det har i flere år vært problemer med å få behandlet alle søknadene, og for tiltakshaverne er det et problem når behandlingen tar flere år, spesielt fordi småkraftverk som en håper skal kunne komme inn i markedet for grønne sertifikater må starte produksjonen innen tidsfristen som er 2020.<ref>[http://www.tu.no/kraft/2011/09/20/nve-varsler-ny-konsesjonsko www.tu.no - NVE varsler ny konsesjonskø]</ref>

[[Riksrevisjonen]] har undersøkt forholdet og utarbeidet en rapport om saksbehandlingen i NVE. Det er sett på saksbehandlingstiden fra og med 2009 til og med oktober 2013, og man har funnet at gjennomsnittlige tid for konsesjonsbehandling for småkraftverk er rundt tre og et halvt år. For vindkraftsaker med konsekvensutredning er saksbehandlingstiden rundt fem og et halvt år. For store vannkraftutbygginger med innstilling til departementet og konsekvensutredning tar det gjennomsnittlig mer enn sju og et halvt år før vedtak blir fattet av Kongen i statsråd.<ref>[[#RRK|''Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen'' side 7.]]</ref>

Riksrevisjonen påpeker flere faktorer som forklarer den lange saksbehandlingstiden og har kommet med noen forslag til tiltak. Et problem som påpekes er at det ikke er avklart hvor mye fornybar energiproduksjon konsesjonsmyndighetene skal legge til rette for. Det er ikke konkretisert hvordan målet om ny energiproduksjon i Norge skal bidra til at 67,5&nbsp;% skal være fornybar innen 2020. Riksrevisjonen påpeker at det er lite forutsigbart for tiltakshavere, berørte aktører og andre myndigheter hvordan fornybarmålene skal avveies mot andre samfunns- og miljøinteresser i konsesjonsbehandlingen.<ref>[[#RRK|''Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen'' side 8.]]</ref> Manglende avklaringer for ambisjonsnivået for fornybar energiproduksjon, og hvordan myndighetene skal legge til rette for dette, skaper rom for prinsipielle diskusjoner i hver enkelt konsesjonssak. Videre gir manglende avklaring mellom interessene vanskelige skjønnsvurderinger, som igjen gir høyere konfliktnivå og større klageomfang. Når styringssignalene mangler kan det også bli flere urealistiske konsesjonssaker, dermed opptas unødvendig store ressurser hos tiltakshavere og forvaltningen.<ref>[[#RRK|''Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen'' side 9.]]</ref>

Riksrevisjonen påpeker videre at Olje- og energidepartementet burde ha fastsatt kriterier for å gi tidlig avslag for konsesjonssøknader der anlegget er planlagt i områder med utilstrekkelig nettkapasitet, i verneområder og vernede vassdrag, i områder med viktige [[Norsk rødliste for arter|rødelistede]] planter og dyr, eller områder som er spesielt viktig for samisk reindrift. Slike klargjøringer ville gjøre det enklere for NVEs saksbehandling. NVE har økt sin kapasitet når det gjelder saksbehandling, men det samme er ikke tilfelle i departementet. Det mangler avklaring for en rekke utredningskrav etter plan- og bygningsloven, [[kulturminneloven]], [[naturmangfoldloven]] og vanndirektivet.<ref>[[#RRK|''Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen'' side 10-11.]]</ref>