Redigerer Nazi-Tyskland (avsnitt)

==Krigen nærmer seg==

Etter første verdenskrig var byen [[Fristaden Danzig|Danzig]] blitt en såkalt [[fristad]] under ledelse av Folkeforbundet. Dette skjedde til tross for at byen hadde en overveldende majoritet at etnisk tyske innbyggere. Danzig (polsk: Gdańsk) ble Polens eneste havneby og var derfor nødvendig, for å sikre landet adgang til Østersjøen.

Hitler ønsket å tilbakeføre Danzig til Tyskland. Den tyske utenriksministeren [[Joachim von Ribbentrop]] tok spørsmålet opp med den polske [[ambassadør]]en [[Józef Lipski]] [[24. oktober]] 1938. Den polske regjeringen var naturlig nok noe skeptisk og bestemte seg for å avvente situasjonen.

Hitler hadde håpet at den tyske invasjonen av Tsjekkoslovakia skulle skremme polakkene til å gå med på de tyske krav. Hendelsene i Tsjekkoslovakia fikk heller motsatt effekt. Storbritannia hadde endelig mistet troen på Hitler og signaliserte til Polen at de støttet Polen i disputten om Danzig. Med britisk støtte nektet Polen å gå med på kravet om overgivelse av Danzig. Da Hitler så at diplomatisk press ikke førte frem begynte han å forberede en invasjon av Polen. 23. mai [[1939]] forklarte Adolf Hitler imidlertid sine offiserer at grunnen til invasjonen ikke var Danzig, men Tysklands behov for [[Lebensraum]]. Detaljene av dette konseptet ble senere formulert i [[Generalplan Ost]].

[[23. august]] 1939 ble verden overrasket av den såkalte [[Molotov–Ribbentrop-pakten|Molotov-Ribbentrop-pakten]]. Denne pakten var en avtale mellom erkefiendene Tyskland og Sovjetunionen. Offisielt var det en ikke-angrepsavtale, men avtalen hadde også en hemmelig del. En deling av Polen ble avtalt, de vestlige områdene skulle tilfalle Tyskland og de østlige skulle innlemmes i Sovjetunionen. Samtidig fikk [[Josef Stalin|Stalin]] frie hender overfor [[Finland]], [[Estland]] og [[Latvia]].

Denne avtalen gjorde Hitler sikker på at Frankrike og Storbritannia ikke ville oppfylle sine forpliktelser overfor Polen. Hitler planla derfor et angrep innen kort tid. Samtidig gjorde Chamberlain det klart overfor Hitler at Storbritannia stod på sin forpliktelse til å forsvare Polen. 

Chamberlains tidligere ettergivenhet, gjorde at Hitler ikke tok britene på alvor. Samtidig var han sikker på å vinne en eventuell konflikt med vestmaktene nå som han hadde ryggen fri i øst. Hitler stilte derfor Polen et [[ultimatum]], og da Polen ikke oppfylte kravene gikk Tyskland til krig mot Polen [[1. september]] 1939. Da Frankrike og Storbritannia [[3. september]] erklærte krig mot Tyskland, var [[andre verdenskrig]] begynt.