Redigerer Nauru (avsnitt)

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|Naurus økonomi}}
Økonomien i Nauru avhenger fortsatt veldig av fosfatindustrien.

[[Fil:Nauru-phosphatetrain.jpg|thumb|Tog kommer med fosfat fra gruvene til [[Aiwo]]]]
[[Fil:Nauru-phosphateship.jpg|thumb|Fosfat blir lastet på skip]]
[[Fil:Nauru-phosphateship2.jpg|thumb|Fosfatlasting sett fra lufta]]
Jordbruk på øya er veldig begrenset, fordi jorda er så porøs, og det er varierende med hvor mye nedbør som kommer. I kystsonen dyrkes noe [[kokos]]palmer, [[banan]]er og enkelte grønnsaker. Jordbruk og fiskeri er imidlertid av underordnet viktighet. Man prøver nå å omstille landarealer der det har vært fosfatdrift, slik at det kan bli større arealer til jordbruk. Rundt 20&nbsp;% av innbyggerne har små hageflekker der de selv dyrker grønnsaker. Selv om det er nesten slutt på fosfatet på øya, sysselsetter fosfatindustrien halvparten av de arbeidende på øya. Nauru hadde verdens største konsentrasjon av fosfat, på grunn av en kjemisk prosess i [[guano]] (fugleekskrementer). Rundt 75&nbsp;% av landets BNP kom fra eksporten av dette råmaterialet. Siden [[2000]] har det vært veldig lite fosfatdrift.

Industrisektoren har en heller mindre rolle. Den eneste større sysselsetteren er den nasjonale fosfatindustrien.

Tjenestesektoren, derimot, er ganske viktig i Nauru, og sysselsetter 35&nbsp;% av befolkningen. De viktigste arbeidsgiverne i denne næringen er [[NPC|Nauru Phosphate Royalties Trust]], samt det nasjonale skipsfirmaet, [[Nauru Pacific Line]] og det nasjonale flyselskapet [[Our Airline]], som noen ganger må stoppe sine sørviser helt, fordi det ikke har råd til drivstoff eller reparasjoner. Både Nauru Pacific Line og Our Airline blir finansiert så godt som mulig av staten.

Den nesten eneste framtidige industrien for Nauru er fiskeriindustrien. Fordi den kroniske mangelen på ferskvann er et problem, bygde regjeringa en gang et vanndestillasjonsverk. Regjeringa har flere ganger prøvd å sikre den høye levestandarden også uten å bruke fosfatressursene. For dette lagde de et fond, som blant annet innebærer eiendoms- og aksjeinvesteringer i Naurus naboland i Stillehavet, samt land som [[USA]] og [[Australia]]. Et eksempel på dette er [[Nauru House]] i [[Melbourne]], som lokalt blir kalt «fugleskittårnet». Det har også vært et forsøk på å gjøre Nauru til et skatteparadis for utenlandske selskaper.

På grunn av store feilinvesteringer og korrupte embedsmenn mistet staten nesten hele sin rikdom, og det høye forbruket sank. Staten finansierte for eksempel en musikal i [[London]], men denne hadde ingen suksess, og ble tatt av programmet like etter premieren. Det er nesten ingen skatter for innbyggerne, og staten har stor gjeld til utlandet. I tillegg er Nauru i et negativt søkelys på grunn av et [[Nauru Detention Centre|«fengsel»]] for flyktninger fra [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og [[Irak]], som etter planen skal bli der til juni [[2005]].

Nauru er også avhengig av betalinger fra Australia, som utnyttet øyas fosfatressurser uten å betale, før øyas uavhengighet i [[1968]]. Australia betaler også Nauru for at de holder disse flyktningene i flyktningsleiren, og disse inntektene utgjør i øyeblikket nesten hele Naurus inntektsgrunnlag. Nauru prøver videre å overbevise kreditorene og [[FN]] om å minske landets gjeld, og håper at salget av Nauru House i september [[2004]] vil kunne minske gjelden deres til den største kreditoren, [[General Electrics]].

De som er ansatt i de tidligere fosfatgruvene er nesten bare immigranter fra [[Kiribati]], [[Tuvalu]], [[Filippinene]], [[Hongkong]], Australia og [[Ny-Zealand]]. Immigrantarbeiderne og deres familier utgjør nesten 40&nbsp;% av øyas innbyggere.

Inntil [[2001]] var legetjenester gratis; ingen skatter eller tjenester måtte betales. Dette var på grunn av at det meste av inntektene fra fosfatutvinningen gikk rett til det nauriske folket. Derfor levde folket ofte fritt, og uten daglige rutiner. Et populært fritidsfordriv var å fange og drive oppdrett på [[fregattfugler]]. I gjennomsnitt eide hver nauruer 2&ndash;3 biler (med kun 29&nbsp;[[km]] asfalterte veier), og en motorbåt. Mange nauruere pleide å fly regelmessig til Australia, for å meske seg i de nyeste og beste forbrukervarene. Mye festing og generelt sett usunn levestil førte til at nesten halvparten av nauruere i dag er overvektige eller har diabetes.

Med minskingen av rikdom, ble det også mindre gratistjenester. Legetjenester, for eksempel, ble skattlagt, fordi regjeringa ikke hadde råd til å drive det gratis lenger.

All øyas strøm kommer fra kraftverket i Aiwo, men det er ofte strømbrudd.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
|0,06 mrd US$
|
|2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  0,0 %
|  
| 2006, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|  11,4 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  4,0 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
|  
|  
| 
|-
| Handelsbalanse
|  -0,02 mrd US$
|
|  2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP per innb
|  5.351 US$
|  
| 2005, ''UN Statistics''
|}


=== Samferdsel ===
{{Utdypende artikkel|Naurus sambandssystem}}


Det er 41&nbsp;[[km]] vei på øya. Av dette er 29&nbsp;km asfaltveier, hvorav 17&nbsp;km er veien som går rundt kysten av hele øya. De siste 12&nbsp;km er grusveier som blir brukt til og fra fosfatgruvene.

En [[Jernbane på Nauru|smalsporet industrijernbane]] på øya er 5&nbsp;km lang, og blir utelukkende brukt til transport av fosfat fra vest i [[Anibare]], til bearbeidelsesanlegget i [[Aiwo]].

Offentlig transport går mellom hotellene i Aiwo og [[Meneng]], flyplassen i [[Yaren]], sykehuset i [[Denigomodu]] og [[Nauru College]] i [[Ewa]]. Leiebiler er tilgjengelig fra [[Meneñ Hotel]], og man trenger bare å framvise førerkort for å leie.

Internasjonal trafikk kommer enten via [[Nauru internasjonale lufthavn]], eller via den internasjonale havna, [[Aiwo Harbour]]. Flytiden mellom [[Frankfurt am Main]] og Yaren ([[IATA]]-kode INU) tar ca. 30&nbsp;[[time (tid)|timer]]. Sterke strømmer rundt øya fører til at kommersielle skip må ankre opp et stykke utenfor.

=== Turisme ===
[[Fil:Nauru-phosphatefields.jpg|thumb|Fosfatfeltene midt på øya]]
Man kan gå rundt hele øya i én dagstur. På denne turen vil man oppdage [[japan]]ske skur som levninger fra [[andre verdenskrig]] langs kysten. Mange slike levninger blir bevart i Nauru-museumet. Noe man også bør få med seg er fosfatgruvene i midten av øya, som har etterlatt seg gold, ødelagt natur etter nesten 100&nbsp;år med utvinning.

Om man går rundt i Chinatown i sørvest, vil man kunne finne det meste av forbrukervarer på øya. Det er ikke noe merkverdig med dem, for det meste er import fra andre land; det finnes ingen nasjonale matretter. Den kinesiske matproduksjonen regnes for å være kvalitetsmessig bedre en den nauriske. Tips forventes sjelden.

Den beste stranda på øya finner man i [[Anibare-bukta]], nord for den eneste store [[hotell]]et, [[Meneñ Hotel]]. På denne stranda møter man både innbyggere og, om enn få, turister. Bading er imidlertid risikabelt, siden østkysten har farlige [[utgående strøm|utgående strømmer]] og høye bølger. Det er i tillegg en farlig type [[brennmanet]] her, som kan ha tentakler i opptil 30&nbsp;meters lengde.