Redigerer Nahuatl (avsnitt)

==Grammatikk==
{{Utdypende|Nahuatls grammatikk}}
Nahuatl er et [[Agglutinerende språk|agglutinerende]], [[Polysyntetiske språk|polysyntetisk]] språk. Det vil si at det kan legges en rekke [[prefiks]]er og [[suffiks]]er til ei rot, og på den måten danne veldig lange ord. I nahuatl kan ett enkelt ord utgjøre en hel setning.

Det følgende eksempelet fra klassisk nahuatl viser hvordan et [[verb]] markeres for subjekt, patiens, [[direkte objekt]] og [[indirekte objekt]]:

:''ni-mitz-te-tla-maki-lti-s''
:jeg-deg-noen-noe-gi-KAUSATIV-FUTURUM
:«Jeg skal få noen til å gi deg noe» (klassisk nahuatl)<ref>Alle eksemplene fra klassisk nahuatl i avsnittet om grammatikk er fra Suárez (1983), ss. 61-63. Ortografien har blitt modifisert.</ref>

===Substantiv===
[[Substantiv]] har obligatorisk bøyning kun etter tall og eierskap. Sammensatte substantiver kan dannes ved å sette sammen to eller flere substantivstammer, eller en substantivstamme med stammer av andre typer ord, som verb eller adjektiv. Nahuatl har verken [[kasus]] eller [[grammatisk kjønn]], men klassisk nahuatl og noen moderne varianter skiller mellom [[Animathet|animate]] og ikke-animate substantiv når det er snakk om pluralisering.

I de fleste variantene av nahuatl tar de fleste upossesserte («ikke-eide») substantiv i entall et [[suffiks]] som kalles «absolutiv». De vanligste formene til absolutivsuffikset er ''-tl'' etter vokal, ''-tli'' etter konsonant som ikke er ''l'' og ''-li'' etter ''l''. Det er også noen substantiv som tar absolutiven ''-n''.

Nahuatl skiller bare mellom entalls- og flertallsformer av substantiv. Flertallsformene dannes vanligvis ved å legge til et suffiks, men noen ord har uregelmessige flertallsformer som dannes ved å fordoble en stavelse. I klassisk nahuatl hadde bare animate substantiv flertallsform, mens alle uanimate substantiv ikke var tellbare (som f.eks. «mat» på norsk). Mange av dagens varianter har ikke dette skillet, og tillater flertallsformer av alle substantiv. Absolutivformen til de fleste uanimate substantiv, og av og til også animate, kan imidlertid ofte kan uttrykke både entall og flertall avhengig av konteksten.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Substantiv i entall (absolutiv):
:''koyo-tl''
:coyote-ABSOLUTIV
:«coyote» (nahuatl fra la Huasteca)<ref>Alle eksemplene fra nahuatl fra la Huasteca i avsnittet om grammatikk er fra EEE de la UV (2005)</ref>
{{Col-2}}
Substantiv i flertall:
:''koyo-meh''
:coyote-FLERTALL
:«coyoter» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

Nahuatl skiller mellom possesserte og upossesserte («eide» og «ikke-eide») substantiv. Som nevnt, brukes ikke absolutivsuffikset på possesserte substantiv. I alle variantene av nahuatl tar substantivet et [[prefiks]] som samsvarer med possessoren (eller «eieren») i tall og person.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Substantiv i absolutiv:
:''kal-li''
:hus-ABSOLUTIV
:«hus» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
Possessert substantiv:
:''no-kal''
:mitt-hus
:«huset mitt» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

Nahuatl har ikke kasus, men bruker det som av og til kalles [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] for å beskrive romlige (og andre) relasjoner. Disse [[morfem]]ene opptrer aldri alene, og må alltid forekomme etter et substantiv eller et possessivprefiks. De kalles også ofte [[postposisjon]]er<ref>For eksempel av Hill og Hill (1986) i beskrivelsen av grammatikken til nahuatl fra Malinche</ref> eller lokativsuffikser.<ref>For eksempel av Launey (1992) i kapittel 13, hvor han beskriver denne typen konstruksjoner</ref> På mange måter kan disse lokativkonstruksjonene minne om [[lokativ]] kasus. De fleste moderne variantene har tatt til seg [[preposisjon]]er fra spansk som konkurrerer med eller som har tatt fullstendig over for de relasjonelle substantiva.<ref>Suárez (1977)</ref>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Bruk av det relasjonelle substantivet ‘‘-pan’’ med et possessivprefiks:
:''no-pan''
:mitt-i/på
:«i/på meg» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)<ref>Alle eksemplene fra nahuatl fra Sierra de Zongolica i avsnittet om grammatikk er fra Sánchez m.fl. (2004)</ref>

:''i-pan kal-li''
:dets-i hus-ABSOLUTIV
:«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)
{{Col-2}}
Bruk med en substantivstamme:
:''kal-pan''
:hus-i
:«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)
{{Col-end}}

===Pronomen===
Nahuatl skiller mellom tre personer, samt entall og flertall. I minst én moderne variant, nahuatl fra Istmus-Mecayapan, har det oppstått et skille også mellom inklusiv (jeg/vi og du) og eksklusiv (vi, men ikke du) form av første person flertall.<ref name="Wolgemuth 2002"/>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
[[Pronomen]]et for 1. person flertall på nahuatl fra la Huasteca:
:''towantih'' «vi»
{{Col-2}}
Pronomenene for 1. person flertall på nahuatl fra Istmus-Mecayapan:
:''nehamen'' «vi, men ikke deg»
:''tehamen'' «jeg/vi og du»<ref>Wolgemuth (2002), s. 35</ref>
{{Col-end}}

Vanligere er det å skille mellom høflige og ikke-høflige former, vanligvis for 2. og 3. person.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Ikke-høflige former (klassisk nahuatl):
:''tehwatl'' «du»
:''amehwantin'' «dere»
:''yehwatl'' «han/hun/den/det»
{{Col-2}}
Høflige former (klassisk nahuatl):
:''tehwatzin'' «De»
:''amehwantzintzin'' «Dere»
:''yehwatzin'' «han/hun (høflig)»
{{Col-end}}

Ettersom verba bøyes etter tall og person, kan pronomenene alltid utelates foran verb, og brukes vanligvis kun for å framheve subjektet.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
:''ni-mitz-itta''
:jeg-deg-se
:«Jeg ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
:''na ni-mitz-itta''
:jeg jeg-deg-se
:«'''Jeg''' (og ingen andre) ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

===Verb===
[[Verb]]a på nahuatl er forholdsvis komplekse og bøyes i mange grammatiske kategorier.<ref name="Suarez_s61">Suárez (1983), s. 61</ref> Verbet består av en rot som kan ta både prefikser og suffikser. Personen og tallet til subjektet, objektet og det indirekte objektet uttrykkes ved prefikser, mens tid, aspekt, [[Grammatisk modus|modus]] og subjektstallet uttrykkes ved suffikser.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
:''ti-mech-itta'' 
:du-ham-se
:«Du ser ham» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
:''choka-yaya-h''
:gråte-KOPRETERITUM-FLERTALL
:«De gråt» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

De fleste variantene av nahuatl skiller mellom verbtidene [[presens]], [[preteritum]] og [[futurum]], og aspektene [[perfektiv]] og [[imperfektiv]]. Noen varianter har også progressive eller habituelle aspekter. Alle variantene skiller mellom [[indikativ]] og [[imperativ]] modus, og noen har også optativ og vetativ.

Klassisk nahuatl hadde en passiv verbform, men denne finner man ikke i de fleste moderne variantene. Imidlertid har mange av dagens varianter applikative og kausative former.<ref name="Suarez_s61"/> Mange varianter tillater også sammensatte verb med to eller flere verbalrøtter.

Den følgende verbalformen har to verbalrøtter og bøyes både i kausativ, i direkte og i indirekte objekt:

:''ni-kin-tla-kwa-lti-s-neki''
:jeg-dem-noe-spise-KAUSATIV-FUTURUM-ville
:«Jeg vil mate dem» (klassisk nahuatl)

Noen nahuatlvarianter kan bøye verbet for å vise om retningen til verbhandlingen går fra eller mot den som snakker. Noen har også spesifikke bøyningskategorier som uttrykker grunn, retning og komplekse ting som «å dra for å», «å komme for å», «dra, gjøre og komme tilbake», «gjøre mens man drar», «gjøre mens man kommer», «gjøre når man kommer» eller «gå rundt og gjøre».

:''mostla ni-kochi-t-i nepa''
:i morgen jeg-sove-dit-FUTURUM der
:«I morgen skal jeg dra dit for å sove.» (nahuatl fra la Huasteca)

Klassisk nahuatl og mange moderne varianter har grammatikalisert måter å uttrykke høflighet på, både til dem det snakkes til og til dem det snakkes om, ved å bruke spesielle verbformer og spesielle «høflighetssuffikser».<ref name="Suarez_s61"/>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Nøytral verbform:
:''ti-mo-tlalo-a''
:du-deg-løpe-PRESENS
:«du løper» (klassisk nahuatl)
{{Col-2}}
Høflig verbform:
:''ti-mo-tlalo-tzino-a''
:du-deg-løpe-HØFLIG-PRESENS
:«De løper» (klassisk nahuatl)
{{Col-end}}

===Syntaks===
[[Syntaks]]en til nahuatl har blitt flittig studert. Noen lingvister, særlig Mark Baker, har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et ikke-konfigurasjonelt språk, som vil si at ordstillingen er så å si fri.<ref>Se Baker (1998) ''passim''</ref> Han viser til at nahuatl tillater alle mulige omplasseringer av setningskonstituentene, [[PRO-drop-språk|pro-drop]] av alle de direkte argumentene til et [[predikat]], samt enkelte typer syntaktisk usammenhengende uttrykk.

Den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl opprinnelig hadde en grunnleggende ordstilling med verbet først, men med stor variasjonsfrihet som ble brukt til [[Pragmatikk|pragmatiske]] funksjoner som fokus og topikalitet.<ref>Launey (1992), ss. 36-37</ref> For eksempel brukes som nevnt selvstendige pronomener kun for å framheve personen:

:''newal no-nobia''
:jeg min-forlovede
:«'''min''' forlovede (og ingen andres)»<ref name="Sischo 1979, s. 314">Sischo (1979), s. 314</ref> (nahuatl fra Michoacán)

Andre forskere, blant annet Michel Launey<ref>Launey (1994)</ref> og J. Richard Andrews<ref>Andrews (2003)</ref>, har argumentert for at syntaksen til klassisk nahuatl karakteriseres best ved det som Launey kaller «omnipredikativitet», noe som vil si at et hvilket som helst substantiv eller verb egentlig er en full predikativ setning. Dette er en radikal tolkning av nahuatls syntaktiske typologi, men den kan uansett forklare enkelte av språkets særegenheter, for eksempel hvorfor substantiv må ta de samme samsvarsprefiksene som verb og hvorfor predikater ikke trenger å ta nomenfraser som argumenter.

===Påvirkning fra spansk===
Nærmere 500 års intens kontakt mellom talere av nahuatl og spansk, kombinert med minoritetsstatusen til nahuatl og den høyere prestisjen som assosieres med spansk, har ført til mange endringer i de moderne variantene av nahuatl. Et stort antall ord er lånt inn fra spansk til nahuatl, og det har oppstått nye syntaktiske konstruksjoner og grammatiske kategorier.

Et eksempel er den følgende setningen, med flere innlånte ord og partikler. Denne typen konstruksjoner er vanlig i mange moderne varianter. Spanske lånord i setningen står med fet skrift:

:'''''pero''' amo tech'''entender'''oah '''lo que''' tlen tictoah '''en mexicano'''''
:men ikke de-oss-forstå-FLERTALL det som hva vi-det-sier på nahuatl
:«Men de forstår ikke det vi sier på nahuatl» (nahuatl fra Malinche)<ref>Hill og Hill (1986), s. 317</ref>

I noen moderne varianter har ordstillingen blitt fast [[SVO-språk|subjekt-verb-objekt]], sannsynligvis som resultat av innflytelsen fra spansk.<ref>Se for eksempel Hill og Hill (1986)</ref> Andre syntaktiske endringer er blant annet bruken av spanske preposisjoner istedenfor de opprinnelige postposisjonene (eller relasjonelle substantiv) og omtolkingen av postposisjonene til preposisjoner. I det følgende eksempelet fra nahuatl fra Michoacán opptrer postposisjonen ''-ka'' («med») som preposisjon, uten objekt foran seg:

:''ti-ya ti-k-wika ka tel''
:du-gå du-det-bære med deg
:«Skal du bære det med deg?» (nahuatl fra Michoacán)<ref name="Sischo 1979, s. 314"/>

Mange varianter har fått forenklet morfologien i en slik grad at enkelte forskere mener at de ikke lenger er polysyntetiske.<ref>Se drøfting om tap av polysyntese i Hill og Hill (1986), ss. 249-340</ref>