Redigerer Mexico (avsnitt)

=== Styresett ===
Ifølge [[konstitusjon|grunnloven]] av 5. februar [[1917]] er Mexico en demokratisk, [[føderasjon|føderal]] og representativ republikk av 31 uavhengige og suverene delstater og ett forbundsdistrikt hvor forbundet styres fra. Styresettet i delstatene og i forbundet deles i tre makter, utøvende, lovgivende og dømmende. 
Den utøvende makten ligger hos [[Liste over Mexicos presidenter|republikkens president]]. Presidenten er samtidig både statssjef og regjeringssjef, og han utnevner regjeringsmedlemmene. Presidentperioden er på seks år, og presidenten kan ikke gjenvelges. Skulle presidenten være forhindret fra å fullføre sin periode, vil en interimspresident utpekes av kongressen. Fra 2006 har presidenten i Mexico vært [[Felipe Calderón]] Hinojosa. 
Den lovgivende makten utgjøres av Unionskongressen, Congreso de la Unión, som er delt i to kamre: Senatskammeret, Cámara de Senadores (kort senado, senatet) og Deputertkammeret, Cámara de Diputados (kort Cámara baja, underhuset). Senatet utgjøres av 128 senatorer, minst tre fra hver delstat. Senatet velges hvert sjette år, og perioden tilsvarer presidentperioden. Deputertkammeret består av 300 deputerte fra enmannskretser og 200 valgt i flermannskretser. De sistnevnte kan sammenlignes med de norske [[utjevningsmandat]]ene. Hver delstat er representert med minst fire representanter i Deputertkammeret, og de deputerte velges hvert tredje år. Verken senatorene eller de deputerte kan gjenvelges til det samme kammeret. De folkevalgte kan ikke frasi seg stillingen, men kan om nødsfall søke om å fratre. 
Den dømmende makt ligger hos Nasjonens høyesterett, Suprema Corte de Justicia de la Nación, og hos en sammensetning av ulike allmenne og spesialiserte domstoler. Høyesterett er satt samme av 11 dommere utnevnt av Unionskongressen. Høyesterettsdommerne virker i 15 år.